'Velferdsprofitører' får lite overskudd

En ny rapport viser at såkalte velferdsprofitører tjener lite på å drive velferdstjenester. Rapporten legges frem på Arendalsuka, og viser at overskuddet til private velferds- og helsebedrifter bare var et par prosent mellom 2015 og 2017.

Rapporten er utarbeidet av Menon Economics på oppdrag fra NHO Service og Handel, og er omtalt i Finansavisen.

– Vi viser at overskuddet i gjennomsnitt er to prosent, et godt stykke under gjennomsnittet for norske bedrifter. Det lille overskuddet, som representerer en sunn økonomi, pløyes tilbake til bedriftene. Det er også viktig at kommunene etterspør en sunn økonomi i sine anbud, sier Mari Sundli Tveit, direktør for politikk i NHO, til avisen.

Overskuddet på to prosent står som kontrast til et overskudd på 5,6 prosent for alle norske bedrifter.

Vi er veldig opptatt av at det offentlige stiller krav og er kompetente bestillere. 

Helsetjenester mest lønnsomme

Rapporten viser ifølge Finansavisen at det er private helsetjenester som er de mest lønnsomme. Her er den samlede resultatgraden på 9,3 prosent, og det er også denne sektoren der eierne tar ut mest i utbytte. Hver tredje krone utbetales som utbytte i helsesektoren, ifølge rapporten.

I de øvrige bransjene går mellom 80 og 90 prosent  tilbake til bedriftene.

– Offentlige må ha kompetanse

På spørsmål fra Finansavisen om hvorvidt kommunene er gode nok på anbudene og om det er for lite konkurranse, understreker Tveit at det er viktig at det offentlige har god nok kompetanse.

– Vi er veldig opptatt av at det offentlige stiller krav og er kompetente bestillere. Det må til for å levere kvalitet, fleksibilitet og innovasjon, og for at bedriftene får marginer i tråd med hva oppdragsgiver forventer, sier hun til avisen.

Kommersielle selskap som driver barnehager har vært i offentlighetens søkelys i det siste, men de er ikke med i denne studien. 

– Denne rapporten ser på bransjene våre medlemsbedrifter er i, og derfor dekker den ikke barnehager, sier Tveit til Finansavisen.

Hun understreker  at det er en selvfølge at private bedrifter må gå med overskudd for å sikre driften, og at dette normalt stilles som krav også til kommuner ved anbudene.

Foto

etterlyser en bred utredning om velferdsselskapers avkastning i Norge

Avsporing å snakke om overskudd

Cathrine Amundsen er rådgiver i For velferdsstaten, og hun mener NHO snakker seg bort.

– Når NHO snakker om de to prosentene, så er det en gedigen avsporing. Det er den totale profitten, avkastning på investert kapital, som er mest interessant, sier hun til Velferd.no.

Hun mener dessuten NHO har et forklaringsproblem.

– Dersom det er så lite å tjene på å drive kommersiell velferd, så får NHO et problem med å forklare hvorfor de store investorselskapene er så interesserte i å investere i dem, sier hun.

Mindre skatt og dårligere arbeidsvilkår

Amundsen etterlyser en bred utredning om velferdsselskapers avkastning i Norge, men sier at vi i mellomtiden kan se til svenskene for å få en indikasjon.

– I Sverige viser en melding til Riksdagen at kommersielle velferdsselskapers avkastning var på 13,4 prosent, mens øvrig tjenestesektor lå på 7,4 prosent. Når de internasjonale oppkjøpsfondene ser at avkastningen er høyere på velferdsmarkedet enn andre steder, da blir de lukrative investeringsobjekter, sier hun.

– Men hvorfor er det et problem, da?

– Fordi det da blir sånn at ikke alle pengene vi betaler i skatt går til offentlige velferdstjenester. Og fordi kommersiell logikk er mål om avkastning. Det vil si at man må kutte på lønn, pensjon og arbeidsforhold til de ansatte i tjenestene. NHO skryter av at kommersielle selskaper leverer billigere tjenester, men billigere for hvem? spør hun.

Amundsen viser til en Fafo-rapport som kom før sommeren, og som viser at det kuttes på ansattes lønn og pensjonssparing, samt at det er utstrakt bruk av langturnus hos de kommersielle velferdsaktørene.

– Ansatte som tjener mindre, betaler også mindre skatt. For samfunnet og oss skattebetalere er ikke dette billigere, sier Amundsen.

Kommuner som bestillere og driftere

Hun avfeier NHOs påstand om at kommersielle aktører skjerper det offentlige som kompetente bestillere.

– Det offentlige skal alltid være en kompetent bestiller. Velferdstjenester handler om møter mellom mennesker, og man kan ikke optimalisere den beste standardbestillingen for disse tjenestene. Det er ikke mulig å lage et så rigid system, sier hun.

Hun sier at hun uansett ønsker seg kommuner som er samfunnsutviklere og arbeidsgivere, og ikke innkjøpere. I siste instans er hun redd for hva det vil si for demokratiet.

– En kommune reduserer sin lokalpolitiske makt når de primært blir innkjøpere, og hele maktfordelingen i samfunnet endres, advarer hun.