RISIKOGRUPPE: Unge som ikke har fullført videregående skole, er en risikogruppe. Utenfor-regnskapet kan vise hvor stor den potensielle gevinsten er hvis man lykkes med å få flere til å gjennomføre skoleløpet.
Iakov Filimonov/Dreamstime
Utenfor-regnskap skal styrke innsatsen mot utenforskap
Tiltak som koster lite i dag, kan spare fellesskapet for store summer på sikt. Likevel er innsatsen for å forebygge utenforskap ikke god nok, konstaterer kommunenes organisasjon KS.
– Vi vet alle at det er billigere å forebygge enn å reparere. Men i det daglige kan det være vanskelig å finne plass til de ekstra investeringene som er nødvendige, konstaterer seniorrådgiver Une Tangen i KS.
En av forklaringene er at investeringene må gjøres nå, mens gevinstene kan la vente på seg. Og besparelsene vil ikke nødvendigvis komme på det samme budsjettet som har hatt utgiftene.
Manglende kunnskap kan også være et hinder, påpeker Tangen.
– Vi vet mye om hvem som er i risikosonen, men vi vet for lite om hvilke tiltak som virker. Vi har mange tiltak i dag som ikke virker som de skal.
Utenfor-regnskap
Nå er KS i gang med å utvikle et verktøy som skal hjelpe norske kommuner med å styrke innsatsen mot utenforskap. I samarbeid med kommunene Asker, Gausdal og Søndre Land, samt Telemark fylkeskommune, lager KS nå et Utenfor-regnskap, som skal vise hvor mye det lønner seg å investere i dem som står i fare for å falle utenfor.
Utenfor-regnskapet vil ta for seg sju ulike målgrupper, som kommunene vil gjøre en ekstra innsats overfor.
Det menneskelige aspektet er viktig, men det handler også om bærekraften i velferdssamfunnet.
– Utenfor-regnskapet vil se på offentlige utgifter knyttet til disse gruppene, som blant annet dagpenger, uføretrygd og sosialhjelp, og sammenligne det med normalbefolkningen, sier Tangen.
Hun trekker fram unge som ikke har fullført videregående skole, som eksempel på en aktuell målgruppe.
– Det er en risikogruppe. Utenfor-regnskapet vil vise hvor stor den potensielle gevinsten er hvis man lykkes med å få flere til å gjennomføre skoleløpet, forklarer KS-rådgiveren.
– Da kan man kanskje finne ut at en investering på 200.000 kroner kan føre til at man sparer 30 millioner i det lange løp.
INVESTERING: Kanskje kan Utenfor-regnskapet bidra til å snu tankegangen, slik at det man nå ser som en utgift, i stedet blir sett på som en investering, sier seniorrådgiver Une Tangen i KS. (Foto: KS)
Kan snu tankegangen
Tangen understreker at kommunene allerede gjør en stor innsats for å forebygge utenforskap, men at det er behov for å gjøre mer.
– Kanskje kan Utenfor-regnskapet bidra til å snu tankegangen, slik at det man nå ser som en utgift, i stedet blir sett på som en investering.
Beregningene i Utenfor-regnskapet har både en menneskelig og en samfunnsøkonomisk side, påpeker hun.
– Det menneskelige aspektet er viktig, men det handler også om bærekraften i velferdssamfunnet. Mennesker er Norges viktigste ressurs, og vi har ikke råd til å sløse med den.
Når regnskapet er ferdig, vil det være et verktøy som kommunene kan bruke i sitt daglige arbeid.
– Utenfor-regnskapet vil være tilgjengelig på KS’ nettsider, og vi vil lage en opplæringspakke knyttet til det. Vi starter også et læringsnettverk med sju-åtte kommuner som skal bruke modellen i en større sammenheng, i samarbeid med frivillige aktører og andre, sier Tangen.
Inspirasjon fra Sverige og Danmark
Utenfor-regnskapet som KS nå utvikler, henter inspirasjon fra lignende beregninger i Sverige og Danmark.
– Der kommer modellen fra forsikringsbransjen, forteller Tangen.
I Sverige kalles det Skandia-modellen, etter forsikringsselskapet Skandia som har laget et slikt regnskap. Skandia i Sverige har i en årrekke samarbeidet med økonomer om å beregne kostnadene for samfunnet ved at opp mot ti prosent av hvert eneste årskull havner i utenforskap.
I dag er 80 svenske kommuner utdannet i å bruke Skandia-modellen som verktøy når de skal beregne den langsiktige effekten av å iverksette forebyggende tiltak og sosiale investeringer rettet mot blant andre utsatte barn og unge.
På bakgrunn av de svenske erfaringene har Skandia utviklet en lignende modell i Danmark, også der i samarbeid med økonomer. Modellen, som de kaller Udenforskabets pris, tar utgangspunkt i at mer enn en halv million dansker lever i såkalt utenforskap.
De menneskelige kostnadene i form av tapt livskvalitet og muligheter kan man ikke tallfeste, men man kan beregne hva det koster oss som samfunn, påpeker Skandia i Danmark. Deres beregninger viser at utenforskapet koster offentlig sektor 35 milliarder danske kroner i året.
Utenfor-regnskapet lanseres 7. mai
LANSERING: Leo Ajkic skal delta på lanseringen av Utenfor-regnskapet 7. mai. Bildet er tatt da ha mottok Fritt Ords Honnørpris for to åre siden. (Foto: Terje Pedersen/NTB scanpix)
KS vil lansere Utenfor-regnskapet på et arrangement i Oslo 7. mai.
Et av trekkplastrene på lanseringen blir Leo Ajkic, som er invitert til å tegne et bilde av utenforskapets omfang og ta opp spørsmålet: Hva hindrer oss i å forebygge mer?
«Gjennom NRK-serien Uro har han vist frem og lyttet til folks bekymringer for fremtiden og for hva ensomhet og et enormt press på velferdsstaten kan gjøre med oss og med samfunnet», skriver KS i sin omtale av lanseringen av Utenfor-regnskapet.
Med på lanseringen blir også Rema-kjøpmann David Adampour, som har fått stor oppmerksomhet for sin inkluderende og utradisjonelle rekruttering i Rema-butikken han driver i Oslo.
