HJELP TIL UNGE: Senter for jobbmestring i Oslo retter seg mot unge under 30 år som verken er i arbeid eller utdanning. – Vi hjelper både med psykiske helseproblemer og med å komme i arbeid eller utdanning, forteller psykolog Ann-Elizabeth Wiig.
Banter Snaps/Unsplash
Usikker framtid for suksesstiltak i Nav
I 2008 lanserte Nav en ny satsing: Senter for jobbmestring. Hensikten var å utvikle et tilbud til mennesker med psykiske plager som er for friske til å få et tilbud i helsevesenet, men for syke til å være i jobb.
Tilbudet ble etablert i sju fylker, og det har vist seg å være en suksess. Forskere har dokumentert at Senter for jobbmestring har lyktes med å bidra til Navs mål om å få flere i jobb og færre på trygd.
Til tross for dokumentert positiv effekt står imidlertid dette tilbudet nå i fare for å bli nedlagt eller omorganisert.
Det finnes ingen alternativer til oss.
Ved årsskiftet forsvinner de øremerkede midlene som har finansiert driften av Senter for jobbmestring. Og Nav er nå i tenkeboksen for å avgjøre tilbudets videre skjebne.
– Det finnes ingen alternativer til oss, fastslår psykolog og spesialist i klinisk arbeidspsykologi Ann-Elizabeth Wiig ved Senter for jobbmestring i Oslo. Hun er dypt bekymret for at dette tilbudet står i fare for å forsvinne.
– Det fornuftige ville i stedet være å utvide tilbudet, mener hun.
Lavterskeltilbud
Milde til moderate former for angst og depresjonslidelser er en av de viktigste årsakene til sykefravær, langtids trygdeytelser og tapte arbeidsår i Norge.
Senter for jobbmestring er et lavterskeltilbud rettet mot denne gruppen, forklarer Wiig.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
EN DØR INN: – Det som gjør oss unike, er at det er én dør inn, sier Ann-Elizabeth Wiig ved Senter for jobbmestring i Oslo. Privat
Ved Senter for jobbmestring arbeider kognitive terapeuter og jobbspesialister tett sammen i team, og kognitiv terapi kombineres med individuell jobbstøtte. Den kognitive terapeuten hjelper til med å håndtere og mestre de psykiske helseplagene, mens jobbspesialisten blant annet kan bistå med jobbsøk, karriereveiledning og/eller oppfølging på arbeidsplassen.
– Det som gjør oss unike, er at det er én dør inn. Vi hjelper både med psykiske helseproblemer og med å komme i arbeid eller utdanning. Og vi følger opp folk etter at de kommer i jobb, sier Wiig.
– Senter for jobbmestring gir jobbfokusert kognitiv veiledning som ikke kan kalles behandling i tradisjonell forstand. Det gis ikke diagnoser, og det utredes heller ikke. Tiltakene bidrar på ingen måte til sykeliggjøring av unge, understreker hun.
Dokumenterte resultater
Denne måten å jobbe på har gitt gode resultater, spesielt for dem som har stått lenge uten arbeid, viser en evaluering fra 2013.
«Tiltaket ser ut til å ha best effekt for personer som har vært lenge ute av arbeidslivet, og da særlig for mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP). Den samfunnsøkonomiske analysen for denne gruppen alene viste også stor lønnsomhet av tiltaket», heter det i evalueringen.
De vi når, er unge som ikke kvalifiserer til behandling i spesialisthelsetjenesten.
Blant dem som hadde vært lenge utenfor arbeidslivet, med ytelser som AAP, uførepensjon eller dagpenger, var 24 prosent helt eller delvis i jobb et år etter at de fikk tilbudet fra Senter for jobbmestring. I en kontrollgruppe som fikk vanlig oppfølging fra Nav, var bare halvparten så mange (12 prosent) i jobb.
Deltakerne ved Senter for jobbmestring rapporterte også om en mer positiv helseutvikling enn kontrollgruppen.
På stedet hvil
Etter at de positive resultatene ble dokumentert, ble det tatt til orde for å etablere Senter for jobbmestring i alle landets fylket. Det skjedde imidlertid ikke.
Tiltaket ble opprettholdt i de sju fylkene som hadde fått øremerkede midler, men Nav etablerte ingen nye sentre i andre fylker. Og når den øremerkede støtten til sentrene i de sju fylkene forsvinner ved utgangen av dette året, er også deres videre skjebne usikker.
Dersom tilbudet ikke opprettholdes, vil det ramme en sårbar gruppe, påpeker Ann-Elizabeth Wiig.
Hun forteller at Senter for jobbmestring i Oslo har valgt å satse på unge under 30 år som verken er i arbeid eller utdanning. Dette er en gruppe som er høyt prioritert i Nav, men som ikke har noe egnet tilbud verken i spesialisthelsetjenesten eller i kommunene.
Jeg er overrasket over at det ikke er blitt en utvidelse av tilbudet.
– De vi når, er unge som ikke kvalifiserer til behandling i spesialisthelsetjenesten. Det er synd om de må vente med å få hjelp til de kvalifiserer til å få hjelp i spesialisthelsetjenesten, sier Wiig.
– Ved å flytte eller legge ned tilbudet risikerer vi kompetanseflukt på området unge, arbeid og psykisk helse. Denne kompetansen har det tatt lang tid å bygge opp, og vi risikerer at en voksende brukergruppe i Nav vil stå uten et adekvat tilbud, advarer hun.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
UNIKT: – En oppfølgingsstudie i fjor viste at effekten holdt seg. At folk var i jobb fire år etter. Det er unikt at man ser langtidseffekter av slike tiltak, sier Reme. (Foto:: Øivind Fjeldstad)
Forsker er skuffet og overrasket
Det er skuffende at Nav ikke har satset mer på Senter for jobbmestring, mener professor Silje Reme ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo. Hun er en av forskerne bak evalueringen som påviste de gode effektene av tilbudet.
– Jeg er overrasket over at det ikke er blitt en utvidelse av tilbudet. Det er overraskende at man ikke har etablert dette i alle fylker. Det kunne hatt en merkbar effekt på sykefraværet, mener Reme.
Hun forteller at det var Nav som bestilte evalueringen av Senter for jobbmestring, og at det på det tidspunktet var det eneste Nav-tiltaket som var evaluert gjennom det som kalles et randomisert-kontrollert forskningsdesign. Dette designet er det som egner seg best til å si noe om effekten av et tiltak.
«Senter for jobbmestring kan nå sies å være det Nav-tiltaket hvor vi med størst grad av sikkerhet kan vite noe om hvor effektivt det hindrer sykefravær og øker arbeidsdeltakelse», skriver forskerne i evalueringsrapporten.
Effekten er særlig god for dem har vært lengst ute av arbeidslivet.
En unik studie
– Det var en unik studie, som viste god effekt. Det er vanskelig å finne tiltak som i det hele tatt virker for denne gruppen. Effekten er særlig god for dem har vært lengst ute av arbeidslivet, påpeker Reme.
Tiltaket har også vist seg å ha langtidseffekt.
– En oppfølgingsstudie i fjor viste at effekten holdt seg. At folk var i jobb fire år etter. Det er unikt at man ser langtidseffekter av slike tiltak, sier Reme.
Dokumentasjonen av de gode resultatene for Senter for jobbmestring har fått stor internasjonal oppmerksomhet, forteller hun.
– Jeg har reist verden rundt og fortalt om denne studien, og vi får besøk av folk fra andre land som ønsker å gjøre noe tilsvarende.
Det er en styrke at det er et lavterskeltilbud.
Reme er overrasket over at Senter for jobbmestring står i fare for å bli nedlagt eller omorganisert når øremerkingen av penger til tiltaket opphører.
– Det er veldig, veldig rart om man ikke viderefører dette. Nav har lite kunnskap om hva som virker. Men dette vet man at virker.
Lavterskeltilbud
I likhet med Ann-Elizabeth Wiig påpeker Reme at det ikke finnes noe annet tilsvarende tilbud til målgruppen Senter for jobbmestring retter seg mot.
Hun trekker fram flere forhold som gjør Senter for jobbmestring til et godt og viktig tilbud.
– Det er en styrke at det er et lavterskeltilbud. Man kan henvende seg til senteret selv eller bli henvist fra fastlege eller Nav-veileder.
Hun trekker også fram den tette koblingen mellom behandling og arbeidsrettet oppfølging.
– Å ha et spesifikt jobbfokus i behandlingen har stor betydning. Jobbstøtten man får ved at behandlere jobber i team med jobbspesialister er viktig, understreker Reme.
TIL VURDERING: «Senter for jobbmestring er en del av Nav Oslos totale tilbud, og vil også være gjenstand for vurdering», skriver direktør Sonja Skinnarland i en e-post til Velferd.no. (Foto: Nav)
Uavklart i Nav Oslo
Ansvaret for Senter for jobbmestring ligger hos Nav i det enkelte fylke. Hva som vil skje med Senter for jobbmestring i Oslo, vil dermed bli avgjort av Nav i Oslo.
Velferd.no har derfor rettet en intervjuforespørsel til Nav Oslo, for å få vite hvilke planer man har for Senter for jobbmestring. Vi har ikke fått et intervju, men har fått følgende skriftlige svar på e-post fra direktør i Nav Oslo, Sonja Skinnarland:
«Nav Oslo er opptatt av å gi gode tjenester til våre brukere, og unge er en særlig viktig målgruppe. Vi evaluerer og vurderer til enhver tid hvilke tjenester og tiltak vi skal ha for å møte de ulike behovene, og er i dialog med både Oslo kommune og Arbeids- og velferdsdirektoratet om dette», skriver Skinnarland i e-posten.
«Senter for jobbmestring er en del av Nav Oslos totale tilbud, og vil også være gjenstand for vurdering. Nå er vi ikke langt nok i prosessen til å vite hva som skjer med innhold og form», skriver Skinnarland.
Ikke penger til utvidelse
Heller ikke Nav sentralt kan gi noen løfter om at Senter for jobbmestring vil bli opprettholdt.
– Jeg deler Ann-Elizabeth Wiigs analyser av kvalitet og resultater for Senter for jobbmestring. Det er et veldig bra tilbud. Kombinasjonen av kognitiv terapi og arbeidsrettet oppfølging har gitt gode resultater. Å jobbe slik på tvers er noe vi ønsker å gjøre mer av, fastslår arbeids- og tjenestedirektør Kjell Hugvik i Nav.
FYLKENE AVGJØR: Når øremerkingen av midler opphører blir det opp til fylkene å avgjøre hvordan de vil videreføre arbeidet med Senter for jobbmestring, fastslår arbeid- og tjenestedirektør Kjell Hugvik i Nav. (Foto: Espen A. Istad)
– Hvorfor har ikke tilbudet blitt utvidet til hele landet, når det er dokumentert at resultatene ved Senter for jobbmestring er gode?
– Dette var opprinnelig et forskningsprosjekt i sju fylker der man skulle utprøve et tilbud rettet mot personer med lettere og moderate psykiske lidelser. Det ble ansatt flere terapeuter og jobbspesialister ved disse sentrene, men Nav har ikke fått midler til å utvide tilbudet til andre deler av landet, svarer Hugvik.
– Vi ønsker å tilby dette nasjonalt, og for å få til det må vi samarbeide med helsetjenesten. Nav kan stille med jobbspesialister, mens helsetjenesten må stille med terapeutene, sier han.
Vi har et partnerskap med kommunene og må diskutere med kommunene hvordan vi kan styrke tilbudet.
Siden oppstarten i 2008 har de sju fylkene fått øremerkede midler til Senter for jobbmestring. I år er det i alt satt av 16 millioner kroner til dette, men Hugvik bekrefter at øremerkingen vil opphøre ved utgangen av 2019.
– Etter dette blir det opp til fylkene å avgjøre hvordan de vil videreføre arbeidet. Midlene blir ikke øremerket, men de blir fordelt på alle fylker. Det betyr at fylkene som har Senter for jobbmestring, vil beholde noen av midlene.
Samarbeid med helsetjenesten
Arbeid- og tjenestedirektøren i Nav påpeker at Nav er opptatt av å styrke samarbeidet med helsetjenesten. Han viser blant annet til satsingen på individuell jobbstøtte (IPS), der jobbspesialister i Nav samarbeider tett med det psykiske helseapparatet.
Hugvik understreker også at Nav ønsker å få til en satsing rettet mot personer med lettere og moderate psykiske lidelser over hele landet. Han har imidlertid ikke noe klart svar på hvordan det best kan gjøres.
– Vi har et partnerskap med kommunene og må diskutere med kommunene hvordan vi kan styrke tilbudet, sier han og trekker fram Rask psykisk helsehjelp som et relevant tilbud. Dette er et helsetilbud der kommuner gir hjelp til mennesker som sliter med milde eller moderate psykiske helseproblemer, begynnende rusproblemer eller søvnproblemer.
Det er ikke riktig at Nav oppretter en parallell helsetjeneste.
– Treffer ikke helt
Hugvik erkjenner at Rask psykisk helsehjelp ikke har samme kobling til arbeidsrettet oppfølging som Senter for jobbmestring.
– Rask psykisk helsehjelp treffer ikke helt, men tilbudet er litt forskjellig i ulike deler av landet. Kanskje kan dette tilbudet utvides, eller man kan finne andre modeller.
Ved Senter for jobbmestring er både terapeuter og jobbspesialisert knyttet til Nav, enten som ansatte i Nav eller ved at Nav har engasjert eksterne leverandører. Det er imidlertid ikke naturlig at Nav skal ha ansvar for den medisinske behandlingen, mener Hugvik.
– Det er ikke riktig at Nav oppretter en parallell helsetjeneste. Dersom Nav skulle ansette terapeuter, ville det gå på bekostning av satsing på jobbspesialister. Helsevesenet må stille med sin kompetanse og Nav med jobbspesialister, sier han.
