Ulike erfaringer med integrering i Skandinavia

Det er store forskjeller i hvordan det går med integreringen av flyktninger i de skandinaviske landene, viser en ny rapport skrevet på vegne av Nordisk ministerråd.

I Danmark har flyktninger høyest estimert sysselsetting de første to årene de bor i landet. Med to til fire års botid viser derimot analysene at Norge har de beste sysselsettingsresultatene.

By- og regionforskninginstituttet NIBR ved OsloMet har i samarbeid med forskere fra de tre skandinaviske landene analysert tiltak og resultater for ulike grupper av flyktninger som har kommet de siste ti årene.

– Denne nye kunnskapen om innsatser som kan hjelpe flyktninger i arbeid er viktig for de nordiske landene. Kunnskap om innsatser som virker må deles mellom landene. Dette gir en merverdi for de nasjonale myndighetene, en verdi som i siste instans gagner den enkelte flyktning, sier Christina Springfeldt, avdelingsleder i avdeling for kunnskap og velferd i Nordisk Ministerråd.

Norge er gode på integrering over tid

Rapporten viser at ulike flyktninggrupper lykkes bedre i arbeidsmarkedet i ulike land. Kort oppsummert viser analysene at:

• Når vi ser på utdanningsnivå ved ankomst, har Danmark høyest estimert andel sysselsatt de første to årene etter bosetting for alle utdanningsnivåer.
• Med økt botid viser derimot analysene at Norge har de beste sysselsettingsresultatene over tid for flyktninger med ingen eller lav utdanning.
• Norge har vesentlig bedre sysselsettingsnivå for flyktningkvinner.
• Sysselsettingsgapet mellom menn og kvinner er mindre i Norge enn i Sverige og ikke minst i Danmark.
• Danmark har de beste resultatene for de flyktningmennene som innvandrer i alderen 20 til 25 år, Norge for dem i alderen 26 til 45 år og Sverige for dem som bosettes i alderen 46 til 55 år.
• Selv om kvinnelige deltakere i Norge generelt har høyere forventet sysselsettingsnivå enn i de to andre landene, så viser analysene at kvinnelige deltagere i alderen 46 til 55 år har høyest forventet overgang til arbeid i Sverige.
• Integreringsforløpet for flyktninger med videregående og høyere utdanning med lengre botid er best i Norge og Sverige.

Foto

KUNNSKAP:– Hovedformålet med rapporten har vært å bidra med relevant kunnskap for politikkutformingen på integreringsfeltet, sier forsker Kristina Tronstad. (Foto: Sonja Balci/OsloMet)

– Hovedformålet med rapporten har vært å bidra med relevant kunnskap for politikkutformingen på integreringsfeltet ved å gjennomføre sammenlignende analyser av arbeidsmarkedsintegrasjon av flyktninger i Skandinavia, forteller forsker Kristian Tronstad ved NIBR, som har ledet analysene.

I studien undersøker forskerne integrering av flyktninger i Danmark, Norge og Sverige over tid. De forsøker å forklare forskjeller gjennom statistiske analyser og analyser av politikken i de ulike landene. Analysene kontrollerer for individuelle kjennetegn og lokale arbeidsmarkedsforhold.

Hva virker?

Undersøkelsene kan tyde på at Sverige har investert mer i utdanning for flyktningene enn Norge og Danmark, spesielt for dem som allerede har høyere utdannelse. Norge har derimot vært mer opptatt av utdanningstiltak for flyktninger med utdannelse på lavere nivå.

Resultatene viser at sysselsettingsgapet mellom landene på lang sikt samsvarer med hvordan landene investerer i utdanning, og indikerer at noe av årsaken til at Norge og Sverige har høyere sysselsettingsnivåer enn Danmark på lang sikt kan skyldes denne investeringen i utdanning i introduksjonsprogrammene.

I alle de tre landene er subsidiert arbeid det tiltaket som har høyest positiv korrelasjon med overgang til arbeid.

Forskjeller i bruk av jobbstøtte

Det er også betydelige forskjeller når det gjelder landenes bruk av subsidiert arbeid, det vil si jobbstøttetiltak. I Sverige deltar omtrent 30 prosent av deltagerne i subsidiert arbeid – nesten dobbelt så høy andel som i Norge og Danmark der mellom 11 og 17 prosent deltar i subsidiert arbeid.

I alle de tre landene er subsidiert arbeid det tiltaket som har høyest positiv korrelasjon med overgang til arbeid, forteller Tronstad.

– Flyktninger som deltar i subsidiert arbeid har mellom 23 og 34 prosentpoeng høyere sysselsetting enn flyktninger som ikke har dette tiltaket som en del av introduksjonsprogrammet, og effekten er mellom 7 og 10 prosentpoeng sterkere for kvinner enn for menn.

Ta i bruk flere jobbstøttetiltak?

Tronstad nevner tidligere studier som peker på at den positive korrelasjonen mellom sysselsetting og deltagelse i subsidiert arbeid delvis kan skyldes utvalgsskjevheter, nemlig at de som får tilbud om subsidiert arbeid er personer som i utgangpunktet har gode forutsetninger for å bli sysselsatt.

– Dette "seleksjonsargumentet" kan dog bli utfordret av de svenske resultatene. Sverige har omtrent dobbelt så høy andel av deltagere som deltar i subsidiert arbeid sammenlignet med Norge og Danmark, og likevel matcher tiltakets effekt på sysselsetting de norske estimatene og er faktisk høyere enn de danske estimatene.

Han mener at disse resultatene indikerer at det er et potensial for å benytte subsidiert arbeid som programtiltak for en større andel deltagere i Norge og Danmark.

Forskningsgruppa har bestått av Pernilla Andersson Joona, forsker ved Institutet för social forskning (SOFI), Stockholms universitet, Jacob Nielsen Arendt, forskningsleder ved Rockwool Fondens Forskningsenhed, Vilde Hernes, PhD-stipendiat, Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo og Kristian Rose Tronstad, seniorforsker ved NIBR,OsloMet.

Les rapporten

Last ned hele rapporten fra www.diva-portal.org.