Rausest velferdsordninger, flest på trygd

Norge har de mest sjenerøse velferdsordningene, spesielt for folk med helseproblemer. Samtidig ligger Norge i toppen når det gjelder andelen av befolkningen som mottar offentlige trygdeytelser. Det går fram av en fersk rapport som sammenligner trygdeordninger i åtte europeiske land.

I tillegg til de fem nordiske landene omfatter sammenligningen Nederland, Storbritannia og Tyskland.

Rapporten viser blant annet at:

• Norge er det eneste landet med en offentlig sykelønnsordning som garanterer 100 prosent lønnskompensasjon fra første fraværsdag.
• Kompensasjonsnivået på uføretrygden for en gjennomsnittslønnstaker er trolig størst i Norge, Nederland og Sverige.
• Norge har – sammen med Finland – den høyeste andelen av befolkningen på trygd.
• Norge skårer klart høyest når det gjelder andelen som mottar helserelaterte ytelser.

Rapporten, som har tittelen «Trygdepolitikk og trygdemottak i åtte nordeuropeiske land», er skrevet av forskerne Axel West Pedersen, Anne Skevik Grødem og Ines Wagner ved Institutt for samfunnsforskning (ISF). Den er skrevet på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet og inngår i prosjektet «Internasjonal sammenligning av inntektssikringsordninger».

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

FÅR MEDHOLD: Mannen som søkte Nav om økonomisk stønad, får medhold hos Sivilombudsmannen: «Etter ombudsmannen syn kan ikke det at brevet var gitt overskriften ‘Kjære Nav’ tillegges vekt ved vurderingen av om brevet skulle forstås som en søknad.»

Foto

Gorm Kallestad/NTB

Bedre ordninger gir flere mottakere

Det er en sammenheng mellom gode velferdsytelser og hvor mange som mottar slike ytelser, slår rapporten fast.

«En relativt høy grad av sjenerøsitet og tilgjengelighet i trygdeytelsene er ensbetydende med at de økonomiske insentivene til å gå fra lønnsarbeid til trygd er relativt sterke for den enkelte arbeidstaker», skriver forskerne.

Rapporten tar for seg data for perioden 2005-2015 og slår fast at det er relativt store forskjeller mellom landene i hvor stor andel av befolkningen som mottar trygdeytelser:

«Når det gjelder de samlede mottaksratene (for alle kategorier av trygdeytelser), ligger Finland og Norge høyest med rater rundt 25 prosent på slutten av observasjonsperioden, mens mottaksratene på slutten av perioden er lavest – på om lag 15 prosent – på Island, i Danmark og Nederland og Tyskland.»

Den norske arbeidsledighetstrygden er ikke og har aldri vært spesielt sjenerøs.

Helserelaterte ordninger

I Norge er det vesentlige forskjeller mellom de helserelaterte ytelsene, som sykepenger og uføretrygd, og ytelser knyttet til arbeidsledighet.

Det er spesielt de helserelaterte ytelsene som er mer sjenerøse i Norge enn i andre. Ytelser til arbeidsledige er mer på nivå med det man finner ellers i Europa.

«Den norske arbeidsledighetstrygden er ikke og har aldri vært spesielt sjenerøs i en internasjonal sammenligning», fastslår den nye rapporten.

– Heller ikke det norske sosialhjelpssystemet skiller seg ut som spesielt sjenerøst, påpeker ISF-forsker Axel West Pedersen.

Flest på helserelaterte ytelser

Et særtrekk ved det norske systemet er dermed forskjellene i sjenerøsitet og tilgjengelighet mellom de helserelaterte og de ikke-helserelaterte ytelsene til folk i arbeidsfør alder.

Det er også i statistikken over mottakere av helserelaterte ytelser at Norge skiller seg tydeligst fra de andre landene.

– Vi har et veldig sjenerøst system for helserelaterte ytelser og samtidig har vi Europas høyeste mottak av slike ytelser, sier West Pedersen til Velferd.no.

Rapporten han har vært med å skrive, konstaterer at «…Norge skårer klart høyest blant disse åtte landene gjennom hele observasjonsperioden fra 2005 til 2015 med hensyn til andelen som mottar helserelaterte ‘uføreytelser’. For Norge ligger mottaksraten forholdsvis stabilt på i overkant av ti prosent, mens den for de øvrige landene typisk ligger nærmere fem prosent».

Det er ingen tvil om at det er en betydelig gråsone der mange blir fanget opp i den helserelaterte delen av systemet.

Skjult ledighet

Utformingen av det norske systemet innebærer trolig at en del som i andre land ville få arbeidsledighetstrygd, i Norge i stedet mottar helserelaterte ytelser, mener Axel West Pedersen.

Han påpeker at det er en gråsone mellom arbeidsledighet og helseproblemer.

– Det er uheldig at personer som er i gråsonen i arbeidsmarkedet og som har litt helseproblemer, men primært har arbeidsmarkedsproblemer, havner på helserelaterte ytelser. Det er ingen tvil om at det er en betydelig gråsone der mange blir fanget opp i den helserelaterte delen av systemet.

Lite ansvar for arbeidsgivere

Samtidig som Norge har en rausere offentlig sykelønnsordning enn andre land i Europa, har norske arbeidsgivere mindre økonomisk ansvar ved sykefravær enn arbeidsgivere i andre land. Dermed er insentivene for norske arbeidsgivere til å unngå sykefravær blant de ansatte forholdsvis svake.

– Dette har nok en ikke ubetydelig innvirkning på sykefraværet. Når en arbeidstaker først er sykmeldt, har ikke arbeidsgiveren noe sterkt insentiv til å få denne arbeidstakeren tilbake i jobb fortest mulig. Tvert imot: I noen tilfeller kan det være like greit at vedkommende går sykepengeperioden ut, sier West Pedersen.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Foto

SE TIL FINLAND: Axel West Pedersen mener Norge kan hente inspirasjon fra finske ordningen med inntektssikring for arbeidsledige. (Foto: Kmitu/Dreamstime)

Behov for reformer

For å unngå at så mange havner på helserelaterte ordninger, mener ISF-forskeren at man bør vurdere reformer i det norske systemet som kan skape bedre balanse mellom de ulike ytelsene.

– Hvorfor tenker man ikke på å øke sjenerøsiteten litt i arbeidsledighetstrygden? spør West Pedersen. Han mener det kan være en idé å se på blant annet det finske systemet.

– I Finland har man en minsteordning der man ikke må ha en foregående opptjening. Du har rett til ytelsen hvis du er arbeidsledig. Den er veldig lav med norsk målestokk, men den er der, sier han.

En slik minsteytelse, som forutsetter at man til enhver tid står til rådighet for arbeidsmarkedet, kunne være et alternativ for noen som i dag er henvist til sosialhjelp. Det kunne også være et alternativ for noen av dem som i dag får arbeidsavklaringspenger, tror West Pedersen.

Den norske sykepengeordningen har i praksis vært fredet.

Fredet sykepengeordning

Den norske sykepengeordningen har i praksis vært fredet. Men man bør se på mulighetene for reformer også her, med en viss medfinansiering for arbeidsgivere for lange sykefravær, mener West Pedersen.

– Hva med arbeidstakerne?

– Personlig ser jeg ikke en viss egenandel som helt urimelig; noe som markerte at nivået var litt under hundre prosent. En nedgang til 90 prosent ville ikke gi så negative fordelingsvirkninger, men det kan ha betydning at man merker en forskjell på lønnsslippen.

Ikke uproblematisk

Rapporten om velferdsordninger i de åtte europeiske landene viser imidlertid at det ikke er uproblematisk å øke arbeidsgivernes økonomiske ansvar ved sykefravær. En mulig konsekvens kan være at arbeidsgivere blir mindre villige til å ansette personer med helseproblemer, og det kan svekke jobbtryggheten for dem som er i jobb når de blir syke.

Når arbeidsgivere får et økonomisk ansvar for langtidsfravær, kan de redusere den økonomiske belastningen ved å forebygge fravær eller ved å få ned lengden på fraværet. Å få ned fraværslengden kan skje ved at den ansatte kommer tilbake i jobb så raskt som mulig, eller ved arbeidsforholdet avsluttes, påpeker ISF-forskerne.

«Det siste er en vesentlig del av bakgrunnen for at danske arbeidsgivere faktisk som hovedregel benytter seg av retten til å si opp en sykmeldt funksjonær etter om lag fire måneders sykefravær», skriver de i rapporten.

– I det danske systemet er det generelt en lavere jobbsikkerhet enn i det norske. Også i offentlig sektor i Danmark er det slik at man rutinemessig sier opp ansatte som har vært sykmeldt over en viss periode, påpeker West Pedersen.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Foto

NORDISK MODELL: – Norge er det landet som sterkest har beholdt sentrale trekk i det man kaller den nordiske modellen, sier Axel West Pedersen. (Foto: Øivind Fjeldstad)

Innstramminger i alle land

En trend i alle landene forskerne har undersøkt, er at det har vært en innstramming i velferdsordningene de siste tiårene. Innstrammingene har dels skjedd ved at nivået på ytelsene er redusert, dels ved at kriteriene for å motta ytelser er blitt strengere og dels ved at det stilles større krav til aktivitet for trygdemottakere.

– Det er helt klart at alle land har satt dette på dagsordenen. Alle har en form for arbeidslinjepolitikk. Det er en bekymring for økt trygdebruk. Man vil ha flest mulig i arbeid, konstaterer West Pedersen.

Samtidig som det er strammet inn på velferdsytelser, er det eksempler på innføring av gunstige ordninger som er forbeholdt arbeidstakere, påpeker han.

– Et eksempel er innføring av jobbskattefradrag i Sverige. Det er ikke en trygdeordning, men en fradragsordning for yrkesaktive. Den premierer arbeid og bidrar til å øke forskjellene mellom dem som er i jobb og dem som er på trygd.

Ulikheter mellom landene

Hvor kraftige innstrammingene i velferdsytelsene har vært, varierer fra land til land. Sverige, Danmark og Tyskland har gjennomført de klareste og mest omfattende innstrammingene, ifølge den nye rapporten.

– Sverige hadde trolig det mest omfattende og sjenerøse velferdssystemet i Europa før den økonomiske krisen på begynnelsen av 1990-tallet, men har gjennomført betydelige innstramminger de siste tiårene, forteller West Pedersen.

Det er ingen «quick fix». Det er mange tøffe dilemmaer som er ute og går.

I Norge har det vært større stabilitet i systemet enn i andre land, og det innebærer at det har blitt større forskjeller mellom velferdsordninger i Norge og i andre land i Europa, konstaterer han.

– Norge er det landet som sterkest har beholdt sentrale trekk i det man kaller den nordiske modellen. Man har strammet inn i vilkår hist og pist, men sammenlignet med andre land har Norge langt på vei opprettholdt sjenerøsiteten i systemet.

Ingen quick fix

Erfaringer fra ulike land i Europa viser at det ikke er noen enkle svar på hvordan man reformerer velferdssystemet slik at man får flere i jobb og færre på trygd.

– Det er ingen «quick fix». Det er mange tøffe dilemmaer som er ute og går, konstaterer Axel West Pedersen. Han viser til Tyskland som eksempel på et land der innstramminger har hatt et blandet resultat.

– I Tyskland har man hatt tøffe reformer. Det har fått trygdemottaket ned, og man har hatt en positiv utvikling i sysselsettingen. Men samtidig har fattigdommen økt. Det har blitt økt fattigdom blant trygdemottakere, men også flere fattige blant dem som er i jobb. Det er et sjikt av arbeidstakere med en lønn som man ikke kan leve av på en anstendig måte.