– Pensjonskutt kan gi økt barnefattigdom

Tirsdag denne uka la arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie fram to forslag til kutt i ytelser til pensjonister. Regjeringen vil fjerne forsørgertilleggene for alderspensjonister og vil fase ut det såkalte skjermingstillegget for uføre, som ble innført i forbindelse med pensjonsreformen.

Forslagene skal ut på høring, men allerede nå er det klart at regjeringens kuttforslag vil møte hard motstand.

Opposisjonspolitikere som Ap-nestleder Hadia Tajik, SV-leder Audun Lysbakken og Rødt-leder Bjørnar Moxnes har vært raskt ute og karakterisert kuttforslagene som usosiale og et angrep på svaktstilte.

Jeg håper at noen av regjeringspartiene vil se at dette strider mot deres politikk.

– Vil øke forskjellene

Også Pensjonistforbundet er sterkt kritisk til regjeringens forslag til innstramminger.

– Forslagene vil bidra til å øke de økonomiske forskjellene og vil ramme dem som har minst, advarer forbundsleder Jan Davidsen.

Davidsen varsler kamp mot kuttforslagene og oppfordrer regjeringspartiene til å tenke seg om.

– Jeg håper at noen av regjeringspartiene vil se at dette strider mot deres politikk, sier han til Velferd.no.

Avvikling av forsørgertillegg

Det ene av regjeringens forslag går ut på å kutte de behovsprøvde forsørgertilleggene i alderspensjonen. Disse tilleggene kan gis til alderspensjonister som har fylt 67 år dersom de forsørger barn under 18 år eller en ektefelle.

– Dette forslaget rammer barn hvor forsørgeren allerede har en lavere inntekt som alderspensjonist. Vi frykter at forslaget kan lede til økt barnefattigdom, sier Jan Davidsen.

Det velter ikke budsjettet, men pengene er avgjørende for dem det gjelder.

Regjeringen anslår at de skal spare i gjennomsnitt 32 millioner i året ved å kutte ektefelletillegg og barnetillegg.

For staten er dette beskjedne beløp, men for den enkelte pensjonist kan det utgjøre en vesentlig forskjell, påpeker Pensjonistforbundet. For personer som forsørger både ektefelle og barn, utgjør tillegget i gjennomsnitt 6.700 kroner per måned.

– Det velter ikke budsjettet, men pengene er avgjørende for dem det gjelder, påpeker Davidsen.

Nesten bare menn

Ifølge tall fra Nav er det om lag 2.000 alderspensjonister som får utbetalt ektefelletillegg. 99 prosent av disse er menn, og de fleste som blir forsørget er under 67 år. De bør kunne forsørge seg selv, mener arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie.

– Alderspensjonister som i dag mottar forsørgingstillegg, er i all hovedsak menn som forsørger yngre koner i yrkesaktiv alder. Jeg mener dette er en utdatert ordning som bør avvikles, sa Hauglie da hun sendte forslaget ut på høring.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

VIL KUTTE: Arbeidsminister Anniken Hauglie (H) mener det å få forsørgertillegg for kvinner i yrkesaktiv alder er avleggs. 

Foto

Ole Berg-Rusten / NTB scanpix

Statsråden mener forsørgertilleggene bidrar til å holde kvinner utenfor arbeidslivet.

– Å basere livet sitt på mannens forsørgertillegg er en kortsiktig løsning. For disse kvinnene er det bedre å komme seg i jobb, forsørge seg selv gjennom eget arbeid og tjene opp rett til egen alderspensjon, mener hun.

Når det gjelder barnetillegget, nevner Hauglie i et intervju i Dagens Næringsliv et eksempel på en 73 år gammel pensjonist som får 30.000 kroner for ti barn.

– Dette er typisk politisk retorikk. Man trekker fram noen ekstreme eksempler og later som om de er representative, sier Jan Davidsen.

– Forsørgertilleggene er ikke utdatert, fastslår han.

Anniken Hauglie erkjenner at noen kan få økonomiske problemer som følge av at forsørgertilleggene fjernes, men de kan få hjelp gjennom andre velferdsordninger, mener hun.

– I de tilfellene hvor familier sliter med å få endene til å møtes, vil bortfall av forsørgertillegg til alderspensjon kunne erstattes av andre ordninger rettet mot lavinntektsfamilier, som økonomisk sosialhjelp og bostøtte, sier hun.

Kutt for uføre

Det andre forslaget til pensjonskutt går ut på å redusere folketrygdens alderspensjon til uføre.

Regjeringen foreslår at skjermingsordningen som ble innført for uføre i forbindelse med pensjonsreformen, ikke skal videreføres for de som født i 1954 og senere.

Skjermingsordningen er ment å sikre at uføre ikke rammes fullt ut av levealdersjusteringen av alderspensjonen, siden de ikke har mulighet til å kompensere for levealdersjusteringen ved å jobbe lengre, slik arbeidsføre har.

Et av regjeringens argumenter for å fase ut skjermingsordningen for uføre er at pensjonsreformen i liten grad har ført til at eldre står lenger i jobb og at det er et mindretall som står i arbeid til de er 67 år. Dermed kan uføre komme relativt godt ut, sammenlignet med arbeidstakere som går tidlig av med pensjon, mener regjeringen.

Selv uten tillegg er uføre sikret et pensjonsnivå som er like høyt som en arbeidsfør som står i arbeid til 65–66 års alder, argumenterer Anniken Hauglie.

Pisk og gulrot

Jan Davidsen er oppgitt over argumentasjonen.

– At de ikke har lykkes med å få folk til å stå lenger i jobb, brukes nå som argument for å gå løs på uførepensjonen. Det er nesten så man lurer på om ørene henger på, når man hører dette, sier han til Velferd.no.

Man gir skatteletter til de rike og bruker pisk på de uføre.

Et av Pensjonistforbundets krav i trygdedrøftingene i mai var at de uføre fortsatt måtte skjermes mot levealdersjusteringen ved overgangen til alderspensjon. Davidsen konstaterer at regjeringen likevel foreslår å kutte.

– Dette forslaget er usosialt og rammer uføre som allerede er i en dårlig økonomisk situasjon, sier han.

– Hva tror du er grunnen til at disse forslagene kommer?

– Jeg tror det underliggende er at man vil spare penger og troen på pisk for de som har lite og gulrot for de som har mye. Man gir skatteletter til de rike og bruker pisk på de uføre. Det skaper større og større forskjeller og flere tapere.