REGELBRUDD: «Det er grunn til å tro at de fleste av Navs såkalte ofre, visste at de brøt Navs regler. Og disse reglene var laget av Stortinget som igjen var valgt av folket, altså oss alle», skriver Elin Ørjasæter i Nettavisen. Bildet er tatt da Ørjasæter lanserte boka «Løsarbeidersamfunnet» under Arendalsuka i fjor.
Terje Pedersen / NTB scanpix
– Ofre for Nav-skandalen er ikke «moralsk uskyldige»
Minst 48 personer er uskyldig dømt for trygdesvindel, og 36 av dem til fengselsstraff. Tall fra Nav viser at om lag 2.400 personer har fått uriktige tilbakebetalingskrav mot seg i saken som handler om feil bruk av EØS-regelverket.
Mange av dem som har rammet av skandalen, har fortalt sin historie i mediene, og har fortalt at de ikke har forstått Navs krav om at de måtte søke om å reise utenlands mens de mottar sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller pleiepenger.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
HAR BRUTT VILKÅR. De som har mottatt Nav-ytelser har brutt vilkåret Nav har stilt. Nav har riktignok ikke hatt lov å stille vilkåret, men det er ikke grunn til å tro at trygdemottakerne har vært klar over, mener senterpartiets Geir Pollestad. (Foto: Terje Pedersen/NTB scanpix)
– Ensrettet dekning
Stortingsrepresentant Geir Pollestad fra Senterpartiet mener at saken har blitt dekket på en ensrettet måte. De dømte i Nav-saken har et ansvar selv, framholder han i et innlegg på sin Facebook-side.
– Jeg legger til grunn at Nav har informert om regelverket til de som mottok ytelsene. Og da om regelverket slik som Nav har ment at det skal forstås. Da har altså de som har mottatt ytelsene brutt det vilkåret Nav har stilt. Nav har riktignok ikke hatt lov å stille vilkåret, men det er ikke grunn til å tro at trygdemottakerne har vært klar over, skriver Pollestad.
Moralsk ansvar
Også Elin Ørjasæter, samfunnsdebattant og dosent i arbeidsliv og HR på Høyskolen i Kristiania, mener at mange som er rammet av Nav-skandalen, har et moralsk ansvar, selv om det viser seg at de har jussen på sin side.
«Det er grunn til å tro at de fleste av Navs såkalte ofre, visste at de brøt Navs regler. Og disse reglene var laget av Stortinget som igjen var valgt av folket, altså oss alle. De som reiste forbrøt seg mot fellesskapet. Det gjelder moralsk like fullt, selv om Nav ikke tolket EØS-retten på riktig måte», skriver Ørjasæter i et innlegg i Nettavisen.
Ørjasæter påpeker at det har vært mulig å få ta med seg trygdeytelser ut av landet også i den tiden Nav har tolket regelverket feil.
«Min kreftsyke slektning ønsket å tilbringe tid i feriehuset i Sør-Europa mellom cellegift-behandlingene. Hun søkte Nav om å reise og fikk ja, hver gang. Systemet slik det var, har faktisk fungert fint. Navs saksbehandlere er rimelige og kan utvise skjønn, i hvert fall de fleste av dem», skriver hun.
Manglende handlingsrom
Ørjasæter mener denne saken først og fremst handler om at Norge har gitt fra seg handlingsrommet gjennom EØS-avtalen.
«Det som skjedde 30. oktober 2019 var at vi alle fikk EØS-retten i trynet med et smell. Hva de bestemmer i Stortinget har ingenting å si. Det er dette som er skandalen. At Stortinget i 1994 solgte unna det norske selvstyret til EU ved å få oss inn i EØS, uten at folket ble spurt gjennom en folkeavstemning», skriver Ørjasæter i Nettavisen.
Kan gjøre det vanskeligere å utfordre EØS
Geir Pollestad i Senterpartiet mener saken handler om mer enn trygd og ytelser. Nav-saken kan også gjøre det vanskeligere å utfordre EØS på andre områder, mener lederen av næringskomiteen på Stortinget.
– Denne saken kan kanskje gjøre at enkelte blir mer tilbakeholdne med å utfordre det norske handlingsrommet. Det kan gjelde embetsverket i departementene, men også politisk kan det bli mer krevende, sier Pollestad til Nationen.
Han legger til at saken viser at Norge har vært for redde for å havne i EFTA-domstolen.
– Hvis man på et tidlig tidspunkt hadde kjørt denne saken i EFTA, ville vi fått en varig og permanent avklaring, sier Pollestad.
