Flyktninger i introduksjonsprogrammet er stort sett fornøyde

Et forskningsprosjekt ved OsloMet har sett på hvordan flyktninger opplever introduksjonsprogrammet, som er obligatorisk for flyktninger som kommer til Norge. I studien er 1.100 flyktninger i små og store kommuner spurt om deres erfaringer med å delta i programmet. Programmet skal som regel vare i to år, og det skal være et fulltidstilbud.

Resultatene av studien viser at flertallet av flyktningene er fornøyde både med språkopplæring og den individuelle oppfølgingen de får i programmet, og at programmet forbereder dem på deltakelse i norsk arbeids- og samfunnsliv. En tredjedel av de spurte mener imidlertid at de har begrenset mulighet til selv å påvirke programmet.

Variasjon mellom kommunene

– Mellom kommunene i undersøkelsen er det imidlertid større variasjon i flyktningenes erfaringer, og den kommunale integreringsindeksen som presenteres i rapporten gir kommunene en pekepinn på hvor de kan bli bedre. Det sier Kristian Rose Tronstad, som har gjennomført prosjektet. Tronstad er forsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR.

Resultatene viser for øvrig ingen betydelige forskjeller mellom ulike grupper av innvandrere – som kvinner og menn eller yngre og eldre – når det gjelder tilfredshet med programmet.

Resultatene er publisert i rapporten «Flyktninger i introduksjonsprogrammet - Hvilke erfaringer har de med å delta?» (NIBR-rapport 2019:4).

Tronstad forteller videre at det finnes få studier som har undersøkt flyktningenes opplevelser av introduksjonsprogrammet. – I dette prosjektet har jeg fått tilgang til et rikt datamateriale i form av KS´ brukerundersøkelse fra 2015.

Tidligere analyser har avdekket store forskjeller i integreringsresultater mellom kommuner, målt i flyktningers overgang til arbeid og utdanning etter endt program. I denne undersøkelsen kombineres kvantitative og kvalitative data fra kommunenes brukerundersøkelse, Nasjonalt introduksjonsregister (NIR) og kommunenes egne tjenesteanalyser for å finne svar.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Foto

BRUKERMEDVIRKNING: Flyktningene er minst fornøyd med brukermedvirkningen. Men det er ingen klare sammenheng mellom brukertilfredshet og integreringsresultater, viser studien Kristian Tronstad står bak. (Foto: Sonja Balci/OsloMet)

Minst tilfredse med medvirkning

Brukermedvirkning er det området hvor flyktningene er minst tilfredse. En tredjedel av de som svarte på undersøkelsen, mener at de har begrenset mulighet til å påvirke mål og innhold i programmet. Én av ti svarer at de ikke har en individuell tilpasset plan, slik introduksjonsloven pålegger kommunene.

Ettersom deltakerne har svart anonymt, har det ikke vært mulig å koble målingene av tilfredshet med den enkeltes overgang til arbeid eller utdanning ved endt program. Forskeren har derfor analysert sammenhengen mellom resultater og brukertilfredshet på kommunenivå. Disse analysene viser ingen klar sammenheng mellom brukertilfredshet og integreringsresultater. Det er altså ikke sånn at kommuner med de mest fornøyde deltakerne, også har de beste resultatene.

Analysen viser likevel at integreringsresultatene har blitt bedre de siste årene.

Kan kommunene lære av hverandre?

Prosjektet har også undersøkt om det er mulig å finne effekter av systematisk arbeid med tjenesteutvikling eksemplifisert gjennom KS sine «effektiviseringsnettverk».

Analysen viser at flyktningene som var bosatt i kommuner som deltok i KS effektiviseringsnettverk hadde bedre resultater i perioden (2015-16) etter at kommunene jobbet systematisk med å bedre kvaliteten i tjenestene, sammenlignet med resultatene i perioden før (2011-2014).

I rapporten sammenlignes resultatene over tid mellom kommuner som deltok i KS effektiviseringsnettverk og andre kommuner som bosatte flyktninger. Resultatene peker mot at kommuner som ikke deltok hadde en tilsvarende bedring i integreringsresultater i den samme perioden som de som deltok. Tronstad tror likevel ikke at systematisk arbeid for å heve kvalitet på tjenestetilbudet er forgjeves.

– Den store tilstrømmingen av asylsøkere for noen år siden førte til et rekordhøyt antall deltakere i introduksjonsprogrammet. Kommunene har vært opptatt av å dele erfaringer og forbedre resultatene, og det har vært mange ulike nettverk og arenaer for erfaringsutveksling i samme periode som effektiviseringsnettverkene. Det gjør det vanskelig å isolere effekten av akkurat dette nettverket. Analysen viser likevel at integreringsresultatene har blitt bedre de siste årene, forteller han.

Last ned rapporten

Tronstad (2019): Flyktninger i introduksjonsprogrammet - Hvilke erfaringer har de med å delta?, NIBR-rapport 2019:4