Dårligere lønn og pensjon hos kommersielle aktører

Kommersielle aktører spiller en stadig større rolle i barnevernet, og ansatte i de kommersielle virksomhetene tjener mindre enn ansatte i offentlig barnevern. Ofte har de også dårligere pensjonsordninger.

Det går fram av en ny rapport om lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår i offentlig og privat barnevern fra forskningsstiftelsen Fafo.

Rapporten forteller blant annet at:

• Lønnsnivået er i gjennomsnitt 12 prosent lavere i kommersielle institusjoner og 7 prosent lavere i ideelle institusjoner enn i statlige.
• Lange vakter over 24 timer er mer utbredt hos private aktører enn hos offentlige.
• Mange private arbeidsgivere har lave kostnader til pensjon.
• Mange kommuner stiller ingen krav til lønns – og arbeidsvilkår hos private leverandører av barnevernstjenester.

Økt konkurranse mellom offentlige og private tilbydere kan medføre at det offentlige institusjonstilbudet risikerer å bli utkonkurrert, ifølge rapporten.

Det er betydelige forskjeller i lønns-, arbeids- og pensjonsvilkårene for ansatte hos offentlige, ideelle og kommersielle leverandører.

Betydelige forskjeller

Rapporten er resultatet av et utredningsoppdrag fra Barne- og familiedepartementet. Fafo har gjennomført utredningen i samarbeid med Samfunnsøkonomisk analyse og Bull og Co Advokatfirma AS.

I rapporten, som ble offentliggjort i forrige uke, inngår en kartlegging av lønns-, arbeids- og pensjonsforhold i denne sektoren.

«Det er betydelige forskjeller i lønns-, arbeids- og pensjonsvilkårene for ansatte hos offentlige, ideelle og kommersielle leverandører», fastslår Fafo.

Kommersiell vekst

Barnevernet er et område i velferdspolitikken der bruk av private leverandører har særlig stort omfang, ifølge den nye rapporten. Den viser blant annet til tall for oppholdsdøgn i institusjoner.

Antall oppholdsdøgn i kommersielle barnevernsinstitusjoner i landet utenom Oslo var 122.252 i 2018. Det utgjorde om lag 36 prosent at totalen. Ideelle aktører sto for lag 24 prosent av oppholdsdøgnene, mens statlige institusjoner sto for om lag 39 prosent.

Mens antall oppholdsdøgn i statlige institusjoner utenom Oslo har falt kraftig de siste årene har antall oppholdsdøgn holdt seg relativt stabilt i privat sektor, men med en klar økning i kommersielle institusjoner fra 2017 til 2018. Det betyr at de kommersielle institusjonenes andel økte markant.

Også målt i andelene av godkjente barnevernsplasser innen barnevernsinstitusjoner dominerer kommersielle aktører, med 46 prosent av plassene. Andelene til offentlige og ideelle institusjoner var henholdsvis 30 og 24 prosent.

Hele 72 prosent av barnevernstjenestene har kjøpt tjenester fra private aktører de siste 12 månedene.

Kommunalt barnevern

De kommersielle aktørene spiller en viktig rolle i det kommunale barnevernet.

Hele 72 prosent av barnevernstjenestene har kjøpt tjenester fra private aktører (ideelle eller kommersielle) for å løse oppgaver lagt til kommunal barnevernstjeneste i løpet av de siste 12 månedene, viser Fafos kartlegging. Mest penger bruker kommunene på de kommersielle aktørene.

Kommunene stiller i begrenset grad krav til lønns- og arbeidsvilkår hos de kommersielle leverandørene av barnevernstjenester. Praksis varierer fra kommune til kommune.

I en spørreundersøkelse til kommunale barnevernsledere oppgir 27 kommuner at de ikke stiller noen krav til lønns- og arbeidsvilkår, mens 21 kommuner oppgir at de stiller slike krav.

Det ser ut til å være en del variasjon i hvilke typer krav som stilles og i hvordan kravene følges opp, fastslår Fafo.

Kommunene som stiller en form for krav, eller er usikre på hvilke krav som stilles, er spurt om de har noen form for rutiner knyttet til å følge opp kravene. Bare syv kommuner svarer «ja» på dette spørsmålet, elleve kommuner svarer «nei», og de siste ti kommunene svarer «vet ikke».

Lite kunnskap om lønns- og arbeidsvilkår

Spørreundersøkelsen til barnevernslederne viser også at kommunene har begrenset kunnskap om lønns- og arbeidsvilkårene hos de private leverandørene.

På spørsmål om i hvilken grad opplever de opplever at barnevernstjenesten/kommunen har oversikt over lønns- og arbeidsvilkårene hos de private leverandørene som det har blitt kjøpt tjenester fra de siste 12 månedene, svarer bare omtrent én av fem svarer «i svært stor grad» eller «stor grad».

44 prosent svarer «i svært liten grad» eller «liten grad», mens de øvrige svarer «verken stor eller liten grad» (20 prosent) eller «vet ikke» (15 prosent).

Lavere lønn

Fafos kartlegging viser at er lønnsnivået i kommersielle og ideelle institusjoner i gjennomsnitt er lavere enn i statlige institusjoner.

Lønnsnivået er i gjennomsnitt 12 prosent lavere i kommersielle institusjoner og 7 prosent lavere i ideelle institusjoner enn i statlige.

Ifølge Statistisk sentralbyrå var lønnskostnadene i ideelle institusjoner 540 millioner kroner i 2017, mens de var 890 millioner kroner i kommersielle institusjoner.

Dersom lønnsnivået i både de ideelle og de kommersielle skulle vært likt som i de statlige institusjonene, ville dette medført en økning i lønnskostnadene med 38 millioner kroner i de ideelle institusjonene og 107 millioner kroner i de kommersielle, ifølge Fafo-rapporten.

Ansatte i kommersielle og ideelle institusjoner har langt flere arbeidsdøgn per år enn ansatte i statlige institusjoner.

Ulike arbeidsforhold

Det er vesentlige forskjeller i arbeidstidstidsordningene som benyttes av offentlige, ideelle og kommersielle virksomheter. Særlig er det to sentrale forskjeller knyttet til bruken av turnusordninger med vakter over ett døgn i barnevernsinstitusjoner, påpeker rapporten:

• Turnusordninger med vakter over 24 timer brukes mye oftere i kommersielle og ideelle institusjoner enn i offentlige institusjoner.
• Det er store forskjeller i hvordan turnusordningene med vakter over ett døgn innrettes i kommersielle, ideelle og offentlige institusjoner.

Samlet sett fører det til at ansatte i kommersielle og ideelle institusjoner har langt flere arbeidsdøgn per år enn ansatte i statlige institusjoner.

Ulike pensjonsordninger

Pensjonsordningene og kostnadene til pensjon varierer mye blant de private barnevernsaktørene, viser Fafos kartlegging.

• Nesten alle private barnevernsinstitusjoner har gått over til privat tjenestepensjonsordning. Bare to ideelle institusjoner har fortsatt offentlig tjenestepensjonsordning for sine ansatte.
• Hver femte ansatte har ikke AFP, og de har en relativt lav innskuddspensjon.
• En del av de private institusjonene er ikke omfattet av tariffavtale, og de ansatte er dermed ikke med i den private AFP-ordningen. Dette gjelder vel halvparten av institusjonene, med rundt en fjerdedel av de ansatte.

Foto

KAPRER MARKEDSANDELER: – Utredningen fra Fafo tydeliggjør utviklingen med at kommersielle aktører øker og tar stadig større markedsandeler, sier Annika Sander, koordinator for kampanjen Velferd uten profitt.

– Store penger å tjene

– Utredningen fra Fafo tydeliggjør utviklingen med at kommersielle aktører øker og tar stadig større markedsandeler, sier Annika Sander, koordinator for kampanjen Velferd uten profitt.

– Grunnen til at det er så stor andel kommersielle aktører i denne sektoren, er at det er en lønnsom bransje. Det er store penger å tjene, derfor er også utenlandsk kapital interessert.

Anbudskonkurranser har gitt gunstige vilkår for kommersielle, som kan vinne konkurranser blant annet ved å ha dårlige lønns- og arbeidsvilkår enn de offentlige, ifølge Sander.

– Utredningen viser at det er en signifikant forskjell i lønns- og arbeidsvilkår og pensjon mellom kommersielle og offentlige aktører, påpeker hun.

Anbudskonkurranser har negative konsekvenser for de ideelle aktørene, advarer Sander.

– De ideelle aktørene presses når de skal konkurrere om kontrakter med aktører som drives av ønske om profitt. De blir skviset ut av de kommersielle.

Utredning med begrensninger

Oppgaven Fafo har fått fra Barne- og likestillingsdepartementet har vært å utrede hvordan det kan oppnås likere lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår hos offentlige og private aktører i barnevernet.

Utredningen er knyttet til en foreslått institusjonsreform i barnevernet der kommunene skal gis større mulighet til å velge mellom ulike leverandører.

Det innebærer at Fafo-rapporten har klare begrensninger, ifølge Sander.

– Det grunnleggende problemet med å slippe til kommersielle aktører tas ikke opp, sier hun.

Det prinsipielle standpunktet til kampanjen Velferd uten profitt er at kommersielle aktører ikke har noen plass i barnevernet.

– Barnevernet skal ikke utsettes for konkurranse. Det skal ikke konkurreres om vanskeligstilte barn, sier Sander.

Må føre tilsyn

Så lenge de kommersielle aktørene har en stor plass i denne sektoren, må de imidlertid underlegges skikkelig kontroll, mener koordinatoren for Velferd uten profitt.

Sander har merket seg Fafo-rapportens påpekning av at mange kommuner ikke stiller krav til lønn- og arbeidsforhold og at det mangler rutiner for oppfølging og kontroll av de private tilbyderne.

– Kommunene må stille krav og føre tilsyn, sier hun, men påpeker samtidig at det ikke er enkelt.

– Det kreves mye ressurser og kunnskap hos kommunene når de slipper kommersielle aktører til. Det er krevende å sikre reguleringer og tilsyn Og det er ikke lett å følge pengestrømmene.