Ap varsler intensivert kamp mot «velferdsprofitører»

Resultatet ved kommunevalget viser at det ville blitt rødgrønt flertall dersom årets valg hadde vært stortingsvalg.  Hva ville det betydd for kommersielle aktører innen velferdsbransjen?

Det var tema for en frokost i regi av tankesmia Manifest denne uka. De stilte dessuten spørsmålet om hva som vil skje i kommuner som allerede har satt ned foten for kommersiell velferd, og der de samme partiene fortsetter å styre etter valget, slik som for eksempel i Oslo.

Frokosten ble innledet av professor Tarjei Bekkedal ved juridisk fakultet og daglig leder i den ideelle barnehagen Trollsteinen, Bente Seierstad. I paneldebatten deltok partileder Bjørnar Moxnes i Rødt, partisekretær Kjersti Stenseng i Arbeiderpartiet og stortingsrepresentant for Høyre, Heidi Nordby Lunde.

Såkalte velferdsprofitører har vært høyt oppe på agendaen gjennom hele kommunevalgkampen. SV og Rødt har vært klare på at de ønsker ideelt og offentlig eierskap i stedet for kommersielt, og eierskap innen barnehagesektoren og delvis eldreomsorg har vært spesielt mye debattert.

Ap vil ha utfasing av de kommersielle

Kjersti Stenseng i Arbeiderpartiet varsler en videre utfasing av kommersielle aktører innen velferdssektoren i de kommunene som allerede startet med dette i inneværende periode.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

VIL UTFASE "VELFERDSPROFITØRER": Kjersti Stenseng varslet at Ap ønsker en utfasing av kommersielle velferdsaktører. Foto: Arbeiderpartiet

– Arbeiderparti-styrte kommuner vil fortsette å fase kommersielle aktører ut av omsorg, slik vi har gjort med å ta over sykehjem i for eksempel Moss, Bergen og Oslo denne perioden, sier hun til Velferd.no i etterkant av frokosten.  

Arbeiderpartiet mener at helse, omsorg og velferd er et fellesskapsansvar, fastslår hun.

– Det betyr at det sikres gode arbeidsvilkår for ansatte og at offentlige midler brukes på gode tjenester, ikke overskudd til eiere av store kommersielle konsern. Kommersielle aktører vil i slike kommuner miste sitt eksistensgrunnlag og fases ut.

Vi ønsker også å gi kommuner forkjøpsrett når barnehager selges.

Stenseng forteller at Arbeiderpartiet kommer til å prioritere kampen mot såkalte velferdsprofitører fram mot neste stortingsvalg.

– Fram mot 2021 vil vi løfte saken enda mer enn vi gjorde i kommunevalget, sier hun.

Partisekretæren sier at de er særlig skeptiske til at velferdsbransjen er en interessant bransje å investere penger i.

– Vi ønsker også å gi kommuner forkjøpsrett når barnehager selges, for å hindre at norske barnehager kjøpes opp av kommersielle kjeder og blir lukrative spekulasjonsobjekter, sier hun.

Ap har nå snudd helt i spørsmålet om en velferdsmiks.

Høyre: Kvaliteten vil lide

Stortingsrepresentant Heidi Nordby Lunde fra Høyre uttrykker bekymring for hva som vil skje i velferdssektoren dersom det blir rødgrønt flertall ved neste valg. Hun mener kvaliteten på tjenestene vil lide.

– Det har vært konkurransen mellom offentlige, ideelle og private leverandører som har drevet opp kvaliteten og innholdet i tilbudet og tjenestene, særlig har de kommersielle fremtvunget en profesjonalisering hos de ideelle, sier hun til Velferd.no.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

KVALITETEN VIL LIDE: Heidi Nordby Lunde mener det er kvaliteten som vil lide dersom man faser ut kommersielle velferdsaktører. Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen

Lunde mener denne dynamikken nå blir borte.

– Arbeiderpartiet måtte gi etter for Rødts krav om at alle private i omsorgsektoren, fra barnehager til sykehjem, skal ut av Oslo. Neste steg er kommunalisering av hjemmetjenestene, sier hun.

– Mister gode tjenester

Lunde reagerer på det hun mener er en helomvending i Arbeiderpartiets syn på kommersielle velferdsleverandører.

– Ap har nå snudd helt i spørsmålet om en velferdsmiks, og nå legger de seg på samme linje som Rødt og SV. Dersom de får det som de vil i 2021, så mister vi gode velferdstilbud i Norge, sier Lunde.

Hun mener at flere av de kommersielle selskapene har bygget opp solid kvalitet og kompetanse over mange år, og at det er grunnen til at de nå i eksporterer den norske velferdsmodellen til andre land.

– Så mens Norlandia for eksempel utvikler gode velferdstjenester for innbyggerne i Sverige, Finland, Nederland og Polen, så skal de jages ut av Norge. Og det på et tidspunkt der vi vil trenge alle gode krefter for å håndtere eldrebølgen og stadig flere tunge brukere av omsorg- og pleietjenester, avslutter hun.

Politikerne forstår at dette er et politisk og ikke et rettslig spørsmål.

Fra juridisk til politisk domene

Professor ved juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo, Tarjei Bekkedal påpeker at mange har dyttet lovverket foran seg i diskusjonen om velferdsprofitt, men at dagens debatt viser at man nå begynner å erkjenne at det er et rent politisk spørsmål.

– Mange, slik som Kommuneadvokaten i Oslo, har hevdet at lovverket er til hinder for å nekte kommersielle aktører eller å stramme inn dagens rammebetingelser. Men tirsdagens debatt viser at politikerne forstår at dette er et politisk og ikke et rettslig spørsmål, sier Bekkedal. Han var en av innlederne på frokostmøtet.

Fra et juridisk ståsted kunne man hevde at regelen som sier at en ny lov ikke kan ha tilbakevirkende kraft, innebærer at man ikke kan sette en stopper for kommersielle aktører som allerede driver barnehager. Men Bekkedal mener lovverket ikke står i veien for noen av de politiske valgene som ble debattert under Manifest-frokosten.

– De eksisterende kommersielle aktørene mottar midler fra staten. Om politikerne i fremtiden ønsker å stille krav til hvordan midlene brukes og å nekte profitt, så er det en endring av rammebetingelsene, ikke lovgivning med tilbakevirkende kraft, konstaterer han.

– I prinsippet kan de kommersielle aktørene da fortsette å tilby barnehagetjenester, men om foreldrene må betale full pris så vil det i praksis eliminere etterspørselen. Det er ingen avgjørende rettslige hindringer som står i veien for en slik kursjustering, avslutter Bekkedal.