Utenfor-ungdommen koster Europa en billion i året

Først kom finanskrisen, så gjeldskrisen i euro-landene. Arbeidsmarkedene i Europa har fått et dobbelt sjokk, og det er ingen bedring i sikte.

Mens nyhetsmediene er opptatt av de skyhøye ledighetsratene blant unge i land som Spania, er forskere og eksperter bekymret over økningen i et mer presist mål på inkludering av unge i samfunnet: NEET (Not in Employment, Education or Training). I EU er nå rundt 14 millioner unge eller 15 prosent av aldersgruppen 15-29 år en NEET, ifølge forskningsleder Massimiliano Mascherini ved Eurofound, EUs institutt for forskning på levekår og arbeidsmarked.EU-landene taper minimum 124 milliarder euro årlig på NEET-gruppen - tilsvarende en billion kroner eller et helt norsk statsbudsjett. Estimatet er et foreløpig resultat av et forskningsarbeid ved Eurofound som Mandag Morgen har fått tilgang til. Den totale kostnaden er vesentlig høyere (se tekstboks og figur 1).

På lang sikt risikerer Europa å ekskludere en stor andel av disse borgerne fra arbeidsmarkedet. Selv om noen av dem til slutt kommer seg i arbeid, er det solid forskningsbelegg for at ledighet i ung alder har store langtidsvirkninger i form av lavere inntekt, nye perioder uten jobb og sosiale problemer. Også andre trekk ved NEET-gruppen bekymrer.
– Vår analyse viser at NEET-er, og særlig undergruppen av arbeidsledige, skiller seg ut ved å ha mindre tillit til institusjoner og lavere politisk og sosial deltakelse, sier Mascherini til Mandag Morgen. Faren øker for at de unge mister troen på å delta i samfunnet og trekker seg vekk, og denne tendensen er tydeligst i Nord- og Sentral-Europa.
Mandag Morgen har gått gjennom statistikk og forskning på ledighet blant unge i Europa og drøftet situasjonen med forskere, fagforbund og eksperter.Dyrt for alle: Ledighet i ung alder gir handikap videre i livet. Ungdomsledighet koster – for alle parter.

• Nok å lære: Noen land er mye bedre enn andre til å matche ungdom med arbeidsmarkedets krav. Innarbeidet lærlingsystem gjør Tyskland best i klassen; Norden vil eksportere ungdomsgaranti.
• Ekskludert og sint: Europa har levd lenge med ungdomsledighet, men cocktailen av krise, innvandring og ledighet gjør dagens situasjon spesiell.

Merket for livet av utenfor-periode

Vi har lenge lest om den skyhøye arbeidsledigheten blant unge i Europa. Men det er metodiske problemer med å bruke andelen unge arbeidsledige som mål, særlig når man sammenligner med andre aldersgrupper og land. I gruppen av unge er mange i utdanning eller opplæring. Arbeidsstyrken man beregner ledigheten ut fra blir dermed liten, og små endringer kan gi store utslag. Ulikheter mellom land kan også slå ut: Noen land har en høyere andel unge i utdanning enn andre. Derfor kan andelen NEET-er være et mer presist mål.
Dersom økningen i ledighet var en følge av at mange unge nå benytter anledningen til å skaffe seg mer utdanning i et dårlig arbeidsmarked, ville ikke situasjonen være så problematisk. Men bakgrunnstall fra EU-kommisjonen og Eurofound viser altså at andelen i NEET-gruppen har steget kraftig siden finanskrisen satte inn i 2008 – i årene før krisen sank andelen. Etter finanskrisen har til og med NEET-andelen i aldersgruppen 25-29 år, der folk ofte har høyere utdanning, steget mer enn blant 15-24-åringene, opplyser Mascherini.
Likevel er naturligvis stor økning i ledigheten blant unge, målt på tradisjonelt vis, også bekymringsfullt (se Mandag Morgen nr 23, 2011). I Spania har ledigheten i gruppen 15-24 år økt fra 18,2 prosent i 2007 til 46 prosent i august 2011. Selv om man tar høyde for metodeproblemene er forskjellene mellom land svært tydelige. I EU er andelen ledige blant unge særlig lav i Tyskland, Østerrike og Nederland (se figur 2). I Norge enda lavere – drøyt 5,5 prosent.
Europas unge løper en høy risiko for å bli merket for livet av dette ublide møtet med arbeidsmarkedet - en effekt forskere kaller «scarring».

– Det er belegg for at perioder med arbeidsledighet i ung alder er svært skadelig for resten av karrieren. Langtidsstudier viser at arbeidstakere som sliter i unge år tjener mindre enn andre og har ledighetsproblemer 20 år senere. De opplever også ytterligere problemer som narkotikamisbruk og depresjoner. Dessuten liker arbeidsgivere å hente folk rett fra utdanning, de liker ikke å ansette folk som har bak seg en periode som ledige, sier seniorforsker Andrew Watt ved European Trade Union Institute, et forskningssenter knyttet til Den europeiske faglige samorganisasjon (ETUC).

Lære av de gode: Vanskelig, men mulig

De store forskjellene mellom land gjør det åpenbart at noen EU-land lykkes mye bedre enn andre med å matche de unge med arbeidsmarkedet. Tyskland, Østerrike og Nederland trekkes gjerne frem, og tyskerne ligger spesielt godt an.
– Uansett mål er Tyskland suverene der. Det har dels å gjøre med tradisjonen de har for en sterk, yrkesfaglig utdanning. Det er langt færre i Tyskland som går allmennfaglig, de fleste sluses tidlig inn i yrkesfaglig utdanning med lærlingsystemer og bedriftsnær opplæring. Og så har de en stor industrisektor som etterspør denne typen ungdom, sier seniorforsker Jon Erik Dølvik ved Fafo.

Å «lære av de beste» høres bra ut, men er ikke nødvendigvis så lett å få til, påpeker Andrew Watt.
– Det er institusjonelle forskjeller. Du kan ikke bare forandre politikk på noen områder og forvente raske resultater. Det tyske systemet er bygget over tiår, sier Watt.
Likevel er det tegn til at slik «policy learning» brer om seg. Skandinaviske land har i en lengre periode gitt ungdomsgarantier med ulikt innhold. For eksempel har Norge en garanti om tettere individuell oppfølging i forbindelse med arbeidssøking for ledige i alderen 20-24 år. I fjor gikk ETUC inn for en ungdomsgaranti, og ideen er blitt tatt videre i EU-systemet. EU-kommisjonen har bedt alle medlemslandene om å innføre en garanti om at alle unge skal ha fått jobb, opplæring eller arbeidserfaring innen seks måneder etter at de har sluttet i skolen.
Et annet eksempel: Blant flere arbeidsmarkedsreformer den spanske regjeringen har iverksatt det siste året er en ny kontrakt for videreutdanning modellert etter tysk praksis. Her alternerer deltakeren mellom betalt arbeid og opplæringsprogram.
Som Mandag Morgen skrev om i fjor, har den nordiske arbeidslinjen spredd seg sørover i Europa (se nr. 27, 2010). Det skjer en orientering bort fra ledighetstrygd og mot tiltak for å få flere tilbake i arbeid.Frustrerte i nord, politisk aktive i sør

Faren for sosial uro settes alltid på dagsorden i perioder med stigende ledighet, som i Hellas og Spania, bemerker Dølvik.
– Stort sett har de europeiske samfunn vist en overraskende evne til å leve med ganske høy ledighet blant ungdom de siste 20-30 årene. Nå tvinges imidlertid flere land til store kutt i velferdsordningene, så tilværelsen uten jobb blir mye tøffere. Men det viktigste, tror jeg, er at man i dag har en samfunnsmessig situasjon hvor utsiktene fremstår som mye mer ustabile og usikre, samtidig som det er lett å henge ansvaret på finanssektoren, myndighetene og EU. Derfor tror jeg man må vente flere utbrudd av uro og frustrasjon, sier han.
Land som nå opplever høy ungdomsledighet, har også hatt høy arbeidsinnvandring de senere årene. Det kan gi grunnlag for en viss bekymring for at ledighet og forverrede kår på arbeidsmarkedet kan forsterke motsetninger mellom grupper, legger Dølvik til.
– Europa er nå i en situasjon med veldig store spenninger, stor usikkerhet og en god del flytende grupper som er veldig sårbare, og mange har behov for utløp for sitt sinne. Det er bekymringsfullt. Først og fremst for dem det gjelder, men også for de politiske systemene, hvis de ikke klarer å respondere fornuftig og gjøre noe for å bøte på problemene, sier han.
I forskningen på NEET-gruppene har Eurofound funnet forskjeller mellom europeiske regioner. Unge i Nord-, Øst- og Kontinental-Europa ser ut til å trekke seg bort fra samfunnet og risikerer å bli politisk marginalisert.
– I middelhavslandene har NEET-ere og arbeidsledige en tendens til å være mer politisk aktive enn resten av befolkningen. Den senere tidens ungdomsdemonstrasjoner i Spania og Italia synes å bekrefte våre funn, sier Massimiliano Mascherini. De sosiale konsekvensene av å ha en stor andel av unge fanget i arbeidsledighet bør få alarmklokkene til å ringe, mener han.
De europeiske arbeidsmarkedene er preget av paradokser: De store, demografiske endringene gjør at man vil trenge alle de unge når eldrebølgen slår inn. Samtidig utdanner noen seg til ledighet, mens andre dropper ut av skolen for tidlig. Flere land er fortsatt preget av todelte arbeidsmarkeder, der de unge i beste fall får kortvarige, lavtlønte jobber mens de eldre er for godt beskyttet mot oppsigelse. På toppen kommer den brå økningen i arbeidsledighet, særlig blant unge, under de siste årenes krise.
– På lang sikt vil arbeidsstyrken i Europa synke med mindre man opprettholder betydelig innvandring, og alle land venter knapphet på arbeidskraft. Men dette er en langsiktig prosess, og når arbeidslivet skrumper på grunn av finans- og etterspørselskrise, så er det svært ille for de menneskene som faller ut på kort sikt. Forutsetningen for at de positive effektene av demografien skal slå inn er at de som går i pensjon blir erstattet av nye ansatte, men i mange land tør ikke bedriftene å ansette folk nå, sier Dølvik.
Dermed er de unge og arbeidsmarkedet kommet i utakt med den demografiske utviklingen. Men også kompetansemessig er det «mismatch»: Ungdom får klar beskjed om å ta mer utdanning, samtidig som det fortsatt er behov for mye lavkvalifisert arbeidskraft, også i Norge. Disse jobbene tas av arbeidsinnvandrere.
– Jeg ser veldig motsetningsfylte utviklingstrekk: Mangel på arbeidskraft i noen sektorer, i visse typer yrker og for visse kvalifikasjoner. Samtidig vil nasjonal ungdom søke seg bort fra lavkvalifiserte jobber. Du kan få både økende arbeidsinnvandring og økende ledighet side om side, sier Dølvik.