Svine-bakterie er et folkehelseproblem
Dette har ingenting med dyrehelse å gjøre, det er et folkehelseproblem, sier seksjonssjef i Mattilsynet, Karen Johanne Baalsrud.
Frem til for bare noen få uker siden mente tilsynsmyndighetene at man hadde god oversikt over LA-MRSA-bakterien blant norske svinebesetninger. I hele 2013 ble bakterien påvist kun få ganger. Det førte til et omfattende overvåkningsprogram blant de rundt 1000 besetningene som driver med smågrisproduksjon i Norge i 2014. Da fant man også kun en besetning med LA-MRSA.
Hva som er årsaken til at det hittil i 2015 er påvist smitte i fem besetninger er vanskelig å si. Det er sannsynligvis en griserøkter som har ført bakterien med seg, mener Mattilsynet, som fortsatt har håp om at man kan bremse utbredelsen av LA-MRSA-bakterien i Norge.
– Frem til for noen uker siden, trodde vi at vi kunne unngå at bakterien satt seg i norske svinebesetninger. Det er vanskelig å være sikker på dette i dag, men vi har fortsatt håp. Vi mener de tiltakene vi har satt i gang, er riktige, sier Karen Johanne Baalsrud.
Mattilsynet vil starte et nytt omfattende overvåkingsprogram av norske slaktegrisbesetninger fra 1. mars.
Må regne med flere smittede
– Vi må være realistiske. Vi vil sannsynligvis finne smitte i noen av de besetningene som nå har fått restriksjoner og som skal kontrolleres. Dette er ikke noe man utrydder. Selv om vi klarer å bremse den spredningen vi ser i dag, vil bakterien helt sikkert komme tilbake, sier Baalsrud. Årsaken til at myndighetene bruker ressurser på å bekjempe LA-MRSA handler ikke om verken grisekjøtt eller dyrehelse.
– Dette er et folkehelsesak. Men tiltakene for å bekjempe spredning må gjøres av svinebøndene. Og bransjen kan gjøre mye selv ved å være påpasselige ved transport av dyr samt ved å sjekke om mennesker som er i kontakt med besetningene er smittefrie, sier Karen Johanne Baalsrud.
Rask spredning
18. februar ble det bekreftet antibiotikaresistente gule stafylokokker av typen LA-MRSA i en svinebesetning i Nord-Trøndelag. Da ble det pålagt restriksjoner for 15 såkalt kontaktdyrehold – altså besetninger hvor dyr eller mennesker kan ha hatt kontakt med dyra på den smittede gården. 20. februar ble tre andre svinebesetninger mistenkt for å være LA-MRSA-smittet, og sju nye gårder ble pålagt restriksjoner. Onsdag 25. februar ble det funnet bakterier i enda nye svinebesetninger. Hittil er er bakterien påvist i fem besetninger.
Alle andre gårder hvor det kan ha vært kontakt med en av de smittede besetningene kartlegges nå fortløpende av Mattilsynet. I alt 30 besetninger blir testet og er pålagt restriksjoner. Bare to besetninger ser ut til å være smittefrie.
Lederen i Norges Bondelag og andre representanter fra landbruket var onsdag ettermiddag i møte med landbruksministeren for å drøfte nye tiltak mot LA-MRSA i norsk svinehold.
– Det er viktig at landbruksministeren stiller seg i front i arbeidet med å bekjempeLA-MRSA, sier bondelagsleder Lars Petter Bartnes. Han er klar på at svinebøndene skal gjøre sitt for å begrense utbredelsen, men også på at myndighetene må kompensere tapet som påføres gårdsbruk som rammes av bakterien.
– Svinebøndene stiller her opp på en dugnad for folkehelsa. Da må erstatningsordningene dekke opp for alle kostnadene svinebøndene har dersom det oppdages smitte, sier Bartnes.
Norge har hittil unngått bakterien
Norge er ett av få land der LA-MRSA-bakteriene ennå ikke har fått skikkelig fotfeste. I mange andre land er slike bakterier allerede svært utbredt i svinebesetninger. I enkelte andre land med lav forekomst av gule stafylokokker (MSRA), er bakterier som blir spredd i svinebesetninger i ferd med å bli stafylokokk-typene som oftest blir påvist i befolkningen. MRSA i svinebesetninger er dermed svært viktig for spredningen av MRSA i befolkningen og øker dermed risikoen for at gule stafylokokker blir ført inn på sykehus, opplyser Folkehelseinstituttet.
Fakta om LA-MRSA
Kilde: Mattilsynet og Folkehelseinstituttet