2 av 3 kommuner vil øke gjelden

To av tre kommuner har planlagt å øke gjelden – også blant de kommunene som allerede har høy gjeldsbelastning og lite økonomisk handlingsrom finnes det kommuner ønsker å låne mer, heter det i rapporten fra Riksrevisjonen.

Moskenes kommune i Lofoten har høyest gjeldsbelastning i landet, viser en oversikt Dagens Perspektiv har utarbeidet. Kommunen har en netto gjeld på 140 prosent av brutto driftsinntekter. Gjelden til Moskenes kommune tilsier at hver innbygger er skyldig mer enn 126 000 kroner.

Etter Moskenes finner vi nok en kommune Sør-Trøndelag, nemlig Roan, som har et gjeldsnivå på 117 prosent. Av de mest gjeldstunge kommunene her i landet, finner vi tre kommuner fra Møre og Romsdal, to fra Sør-Trøndelag, to fra Nordland og en fra henoldsvis Finnmark, Sogn og Fjordane og Hordaland. 

I den andre enden av skalaen, den kommunene med lavest gjeldsbelastning, finner vi Kviteseid i Telemark. Der i gården er gjeldsbelastningen kun 12,5 prosent. Kviteseid har også penger på bok. Der slår ikke kommunens låneopptak ut i gjeld per innbygger - heller tvert i mot. I Kviteseid har hver innbygger «til gode» 1156 kroner.

Den kommunale gjelden øker kraftig

Riksrevisjonen la i tirsdag fram en rapport om gjeldssituasjonen i norske kommuner. Den viser at kommunenes gjeldsnivå har økt fra 60 til 76 prosent av inntektene i løpet av de siste ti årene.
Det er store variasjoner mellom kommuner i gjeldsnivå og i hva slags handlingsrom den enkelte kommune har til å kunne betjene gjeld.

– Det økte gjeldsnivået i mange kommuner gir likevel grunn til bekymring, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.

Kommunene i Finnmark og Vest-Agder hadde høyest samlet gjeldsnivå i 2013, med 93 prosent, etterfulgt av Møre og Romsdal og Troms, med et gjeldsnivå på 90 prosent. Oppland og Rogaland hadde lavest gjeldsnivå, med henholdsvis 58 og 61 prosent. Noen fylker skiller seg ut ved at en stor andel av kommunene har en kombinasjon av høy gjeld og lite økonomisk handlingsrom.
I åtte av fylkene er over 20 prosent av kommunene i denne situasjonen. Troms har høyest andel kommuner med høy gjeld og lite økonomisk handlingsrom. Tre av fylkene (Nordland, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane) har også en høy andel ROBEK-kommuner. I seks fylker har under 10 prosent av kommunene høy gjeld og lite økonomisk handlingsrom. Oppland og Rogaland har ingen kommuner som er i denne situasjonen.
Til sammen har  73 norske kommuner – hver sjette kommune, eller  17 prosent av alle kommunene –  en kombinasjon av høy gjeld og lite økonomisk handlingsrom. Totalt bor i underkant av én million mennesker, eller hver femte innbygger (utenom Oslo), i disse kommunene.

27 kommuner er ekstra utsatt

27 av de 73 kommunene har et svært begrenset økonomisk handlingsrom ved at de i tillegg til høy lånegjeld har et driftsresultat på under 1 prosent av inntektene og et disposisjonsfond som er mindre enn 2 prosent av inntektene. Disse kommunene vil være svært utsatte ved en renteøkning. Det bor omtrent 270 000 personer i disse kommunene, heter det i Riksrevisjonens rapport.

– På sikt er det risiko for at disse kommunene ikke vil klare å håndtere gjelden uten at det får konsekvenser for vesentlige velferdstilbud til nåværende og framtidige innbyggere, sier Per-Kristian Foss.

Rapporten ser kun på kommunenes gjeldsnivå, og det er ingen direkte sammenheng mellom høy gjeld og dårlig økonomisk styring i en kommune. Også kommuner som ikke har høy gjeld kan ha dårlig økonomi, framholder Riksrevisjonen.
Ikke all gjeld belaster kommunene like kraftig. Lån til investeringer er ofte lurt. Likevel maner Riksrevisoren til forsiktighet.

Departementet må på banen

Gjeldsbelastningen kan i siste instans gå utover velferdstjenestene i en kommune, og dermed også staten, da flere av tjenestene er lovpålagte. Derfor trengs det bedre informasjon og bedre oppfølgning av kommuner med for høy gjeldsbelastning, mener riksrevisoren.

– Departementet vet lite om dette. Fylkesmannen, som kontroll- og tilsynsetat vet mye, men gjør lite. Kvaliteten på Fylkesmannens rådgivning er ikke så god som den burde være, sier Per Kristian Foss.

Det gis lite informasjon om konsekvenser av å ha høy gjeld, påpeker Riksrevisjonen. For eksempel hva som kan skje i en kommunen med høy gjelde ved en eventuell renteøkning.

– Skole og eldreomsorg må da kuttes. Det er de klart største oppgavene for kommunene, sier Foss, som mener departementet bør ta grep. 

Kulturhus koster flesk

Skoleutbygging er det som spiser mest penger av kommunebudsjettene i Norge. Samt vei, vann og kloakk.

– Men den sterkest voksende utgiften er kultur. For eksempel bygges det nye kulturhus i en rekke kommuner, fremhever Foss. 

Om det er feil bruk av penger, vil han imidlertid ikke mene noe om. Riksrevisjonen finner få fellestrekk ved de kommunene med høy gjeld. Et særtrekk er at kommuner som grenser til de store byene er litt overrepresentert. Det kan komme av et stort press på skoleutbygging og krav til mer infrastruktur på grunn av økt bosetting.
De større bykommunene er imidlertid ikke så utsatt for høy gjeldsbelastning, heter det i rapporten fra Riksrevisjonen.