Produktivitetskommisjonen: Lissepasning til blå-blå politikk?

På Stortinget var det kun Senterpartiet som våget heve røsten mot virkelighetsbeskrivelsen av norsk produktivitet da professor Jørn Rattsø ved NTNU la frem Produktivitetskommisjonens første rapport i Oslo i går.

I ett år har et knippe økonomer og ymse andre fagfolk vurdert ståa og framtidsutsiktene for norsk produktivitet – altså hvor mye v i får ut av hver enkelt arbeidstaker.

Norge har hatt lavere produktivitetsvekst etter finanskrisen, men det har de fleste andre land også, kunne kommisjonen slå fast. En kommisjon som egentlig er et helt vanlig offentlig utvalg, bare med et tøffere navn.

– Det særnorske er at oljeindustrien ikke lenger er motor for produktivitetsvekst. Motoren hoster, sier kommisjonsleder Jørn Rattsø.

I tillegg til olje og gass er det offentlig utbygging som har gitt drahjelp til norsk vekst de siste 40 årene.    Men når motoren få for lite olje, må man bremse opp så ikke hele greia skjærer seg.

Utgangspunktet er godt i Norge, kan Rattsø & co berolige oss med: Vi har høy velferd, høy kompetanse i næringslivet et godt samarbeid mellom ansatte og arbeidsgiversiden. Dessuten er norske arbeidstakere gode på omstilling – blant de beste i verden, viser en undersøkelse for en rekke land – så dette skal nok gå bra. Helt sikkert, kanskje.

Et middelmådig land

Men vi er middelmådige.

Norge er rikt og de fleste av oss tjener godt sammenlignet med andre land.  Likevel scorer Norge middels i OECD når det gjelder innovasjon, utdanning og forskning.

– Det er ikke godt nok for å opprettholde det høye inntektsnivået over tid, fastslår kommisjonsprofessor Rattsø.

Svært kort oppsummert mener kommisjonen at:

• Produktiviteten i særlig tjenesteytende sektor er for lav.
• Norsk kunnskapsproduksjon er for dårlig – vi er middelmådige fra barneskolen til universitetet.
• Norsk offentlig sektor sløser for mye med penger.

Dette skulle man tro var en lissepasning til kommisjonens oppdragsgiver, finansminster Siv Jensen og resten av regjeringen. Og Jensen klarte ikke helt å holde partipolitikken unna da hun kommenterte utvalgets arbeid i går:

– Mye av det kommisjonen peker på harmonerer ganske godt med mye av det regjeringen arbeider med, sa Jensen etter at Rattsø hadde foredratt om kommisjonens arbeid.

– Vi har et ønske om å forvalte skattebetalernes penger bedre, la hun til, for å sette det hele i et harmonisk Frp-perspektiv.

Nå skal denne omfattende rapporten på høring.

– Vi ønsker oss en debatt med en reell vilje til å være med for å fornye og håper ikke hele rapporten møtes med automatisk motstand, sa hun.

For den frykten var nok reell. Dårlig skole, høye lønninger, rigide arbeidstidsordninger og pengesløsing i det offentlige – kommisjonsleder Rattsø kunne til tider høres ut som finanspolitisk talsmann for Fremskrittspartiet i går.

Men foreløpig er det kun fra Senterpartiet den klart uttalte motstanden mot kommisjonen er kommet. Sentralisering er nemlig et nøkkelord i kommisjonsrapporten. Sterkere byregioner og mindre mulighet til lokal påvirkning av store utbyggingsprosjekter – særlig innen samferdsel – var noe av det kommisjonen mente kunne bidra til økt produktivitet.

Men både Arbeiderpartiet og LO nikket bifallende til hovedkonklusjonene i rapporten fra Rattsø og hans utvalgte. Så lenge han hadde påpekt at lavere produktivitetsvekst ikke var et særnorsk fenomen, men noe hele den vestlige verden sliter med, er det lettere å være enig i virkelighetsbeskrivelsen.

Status og tiltak

Så hva var det egentlig han sier, professor Rattsø?

– Vi trenger mer investeringer i digital infrastruktur, sier han. Ingen er uenige i det.  

– Vi må få bedre kobling mellom forskning og næringsliv, mener han.

Nikk, nikk.

Se på tjenesteytingen. Stor variasjon i produktiviteten. Vi har høy produktivitet i finans, IKT og varehandel. Ellers lav produktivitet. Konsulenter, renholdere, vikarbyråer. Veldig lav produktivitet.

En årsak: De med høyere utdanning tar ikke jobb innen tjenesteyting. De går gjerne til offentlig sektor.

Rattsø og kommisjonen går flere ganger rett inn i aktuelle politiske debatter. For eksempel om arbeidstid.

– Noen steder har man rigide vakt- og turnusordninger. Arbeidstidsordningene påvirker også produktiviteten, sier Rattsø, og viser frem en av figurene som ble verdenskjente da 22. juli-kommisjonen la frem sin rapport for et par år siden. Det handler om at politiet er på jobb i kontortiden, mens kjeltringene er aktive om kvelden og natta.

Og her har han et selvsagt poeng. Konsekvensene trenger dessuten ikke ha 22. juli-dimensjoner.

Ved bofellesskap for utviklingshemmede der beboere trenger tilsyn, er bemanningen vanligvis på topp om dagen – da beboerne gjerne er på jobb eller skole. På kveldstid og i helgene er bemanning redusert, selv om det er da beboerne kanskje kunne hatt nytte av en tur på kino eller en annen aktivitet.

Fra småskole til forskningsinstitutt

Skole- og utdanningssektoren får mye juling av kommisjonen.

– I høyere utdanning er fokuset mer på kvantitet enn på kvalitet, sier Rattsø. Og påpeker at under 60 prosent av de som starter på et universitet eller en høyskole her i landet ikke har tatt en grad etter 10 år.

Også frafallet i videregående utdanning er et stort problem. Under 60 prosent fullfører videregående skole.

I tillegg står det dårlig til også med forskingsproduktiviteten. Antall siteringer av norske forskere er få.

De dårlige resultatene i videregående og høyere utdanning starter i grunnskolen, og forplanter seg «oppover i systemet» mener Rattsø, og dermed får vi høre begrepet «Pisa-sjokket» nok en gang.

Vi har hørt det meste av kritikken mot skoleverk og utdanning før. Det er når Rattsø diskuterer mulig forbedringstiltak, han utfordrer det etablerte.

Rattsø mener kommunene som skoleeiere har unngått kritikk i skoledebatten.

– Alle snakker om at vi trenger flere lærere, men vi har flere lærere enn de fleste andre land per elev. Hva med kommunenes rolle som eier? Skjøtter de den bra? spør kommisjonslederen.

– Statlig overtakelse som skoleeier er en mulighet som bør diskuteres, mener han.

Dessuten er arbeidsmarkedet for lærere veldig rigid, ifølge kommisjonen. Det er få karrieremuligheter for lærere, og få veier inn i yrket.

– Kanskje trenger vi et mer åpent arbeidsmarked for lærere? Kanskje bør vi slippe til flere typer lærere? spør Rattsø.

Oops…

Produktivitetsvekst i Norge over tid. Det skjedde et skifte i produktivitetsveksten i Norge i 2005/2006. Om dette er en langvarig trend, er for tidlig å si, sier kommisjonen. Kilde: Produktivitetskommisjonen

Pengesløsing

Norsk offentlig sektor bruker store ressurser uten at vi nødvendigvis er bedre enn i andre land.

– Vi har styrings- strukturproblemer i offentlig sektor, sier Rattsø, og ramser opp skoleverket, sykehusene, kommunene og politiet – alle sektorer som er gjenstand for nærmest en løpende politisk debatt her på berget.

Om offentlige investeringer mener Rattsø man har et «underliggende beslutningsproblem». Kostnadsoverskridelser tas ikke så alvorlig, antyder han.

Det er lett å bruke penger når andre betaler, mener Jørn Rattsø og lister opp alle veiprosjektene som har gått over budsjett her i landet. Og han har jo rett: De er ikke få. 45 milliarder dyrere enn nødvendig, mener kommisjonen norske veiprosjekter er blitt de siste årene.

– Hardangerbrua som jo er vakker, skulle koste 800 millioner, men endte opp med 2,6 milliarder.

Og ikke bare veibyggingen lager vei i meldinga fra Rattsø: Som trønder er St. Olavs Hospital et velegnet eksempel for professoren. Det skulle koste 1 milliard å oppgradere. Men endte med nybygg til 12,7 milliarder.

– Vi har hatt god råd. Penga har gått lett. Vi må få mer ut av penga’n i framtida, sier Rattsø.

Vil ha byvekst

– Vi ser høy vekst i byene, og derfor bør det satses på sterkere regionbyer, sier Rattsø. Kommisjonen vil gå videre med kommunesammenslåinger i tilknytningen til storbyene, slik kommunalminister Jan Tore Sanner også ville et lite øyeblikk, men som han nylig ga opp.

Også landbrukssektoren får sitt. Bruker vi 40 milliarder i offentlige overføringer til landbruket rett? spør Rattsø.

Så det er ikke rart at Senterpartiet er det partiet som går hardest ut mot Produktivitetskommisjonen. Det er deres kjerneområder som blir sterkest utfordret. By vs land. Sentrum vs periferi.

At de andre partiene er mer forsiktig bifallende i sine kommentarer er et tegn på at byene vil bli sentrale i den kommende kommunevalgkampen.

Utover mandatet?

– Svak konkurranse hemmer produktiviteten, fastslår økonomiprofessor Rattsø.

Han skiller ikke mye mellom privat og offentlig sektor i sin presentasjon av kommisjonens rapport – som for øvrig inneholder 555 produktive sider .

Så i siste instans burde vi kanskje konkurranseutsetter både politi og helsevesen?

Under fremleggelsen av rapporten spør NRKs Magnus Takvam om det kun ligger fagøkonomisk logikk til grunn for utvalgets arbeid – innforstått om det kanskje ligger litt politikk der også.

– Vi er et faglig utvalg, men vi må tørre å reise spørsmål, er svaret fra Rattsø.

Og det skal han ha kred for. Dette er en rapport som bør diskuteres. Om ikke alle tiltakene er gjennomførbare eller politisk spiselige, viser mye av virkelighetsbeskrivelsen at det norske samfunnet har utfordringer vi ikke kan snu oss vekk fra.

Rattsø er opptatt av produktivitet – forstått som arbeidsproduktivitet per ansatt, eller «bruttoprodukt i faste priser per timeverk». Det skal angi verdiskapningen per timeverk.

Men han kommer også inn på hva som er samfunnsøkonomisk lønnsomt, og det er ikke alltid de to begrepene – produktivitet og samfunnsøkonomisk lønnsommhet – går i hop.

Arbeidsinnvandring for eksempel fører ikke til produktivitetsvekst. I alle fall ikke når det er snakk om lavt utdannet arbeidskraft. Men det er samfunnsøkonomisk lønnsomt, påpeker Rattsø. Helsevesenet hadde ikke klart seg uten. Heller ikke byggebransjen.

Dessuten har det vært høy produktivitetsvekst i landbruket på grunn av stilige traktorer og annen ny teknologi. Men om landbruket drives samfunnsøkonomisk lønnsomt, er ikke Rattsø like sikker på.

Og her går Rattsø egentlig litt utenfor sitt mandat, som er nokså strengt knyttet opp mot begrepet «produktivitet».

Han innrømmer også at produktivitet er lettes å måle i det private næringslivet.

– Det finnes ikke gode mål for produktivitet i det offentlige. Når vi snakker om produktivitetsvekst, så snakker vi oftest om næringslivet, sier Jørn Rattsø.

Som selv snakket minst like mye om det offentlige…

Nå skal kommisjonen jobbe videre med utvalgte temaer i et års tid.

Koblingen mellom utdanning, forskning og næringsliv er ett av temaene kommisjonen skal dykke ned i.

Et arbeidsmarkedet under omstilling er et annet tema, mens fornyelse av offentlig sektor et tredje.

Verken Senterpartiet eller oss andre blir kvitt professor Rattsø på en stund.