Gigantsykehus droppet

Det er lov å ha store visjoner. Det er endatil lov å bruke en del millioner på å finne ut av om visjonene står seg i møte med virkeligheten. Det har administrerende direktør Bjørn Erikstein ved Oslo Universitetssykehus gjort. Han ønsker å bygge et nytt gigantsykehus på Gaustad til rundt 40 milliarder kroner. Etter at saken har vært på høring, er konklusjonen klar: Det er ikke politisk vilje til å finansiere prosjektet. Bjørn Erikstein lander på jorda og skrinlegger prosjektet.

Erikstein mener nok fortsatt gigantsykehuset er den beste løsningen, særlig når man tar i betraktning den store befolkningsveksten man forventer i årene framover. Det kan være han har rett. Men det hjelper ikke å ha rett når en ikke har penger.

Oslo Universitetssykehus er i dag spredt på over 60 adresser. Organisasjonen lider av mangel på den fysiske samlokaliseringen som kreves for å få til en effektiv utnyttelse av ressursene. Sykehuset holder dessuten til i falleferdige lokaler og må bruke milliarder på å vedlikeholde bygninger som ikke er egnet for moderne sykehusdrift.

Oslo-politikere ivrer nå for at Aker sykehus blir rustet opp. Det kan være en løsning, men det er slett ikke sikkert det er den beste. Bjørn Erikstein har mange års erfaring som byråkrat i Helsedepartementet og har trening i å forholde seg til politikere som styrer. Det er ikke Oslo-politikerne som skal ta styring nå. Det er helseminister Bent Høie som bør ta grep om styrespakene i denne saken. Han forbereder en stortingsmelding der de store spørsmålene innen helsesektoren skal besvares. Situasjonen ved OUS er et stort spørsmål. Behovet for investeringer er i alle fall rundt fem ganger så stort som det det nye sykehuset i Molde vil koste.

Bjørn Erikstein befinner seg ikke langt unna der Siri Hatlen havnet da hun ikke fikk gjennomslag for de investeringer hun mente var nødvendig for å få ned driftsutgiftene på sikt. Det endte med at hun kastet kortene. Nå baler Erikstein med de samme problemene.

Bent Høie bør sørge for å gi Erikstein den klarhet han trenger for å drive OUS målrettet videre. I denne saken trenger ikke Høie nikke og hviske sin mening i krokene. Han kan gi en tydelig retning i forbindelse med meldingen til Stortinget. Oslo Universitetssykehus trenger en bevilgning til nytt sykehus som er større enn det de kan få finansiert innenfor gjeldende rammer.

Unntak fra regelen

Vi får ikke bedre eller billigere helsetjenester ved å satse sterkere på private tilbud. Det er hovedregelen. Regler har unntak som helseminister Bent Høie bør vurdere nøye. Det foreligger konkrete planer om å bygge et nytt kreftsykehus ved Radiumhospitalet i tilknytning til det kompetansemiljøet Oslo Cancer Cluster bygger opp der.  

– Radiumhospitalet driver kreftbehandling, kreftforskning og klarer i tillegg å kommersialisere egen forskning. De har bygget et unikt fagmiljø som er blant de beste i verden innen sitt område. Dette burde man nå bygge videre på i stedet for å bryte ned miljøet i fragmenterte enheter, uttalte investor og eiendomsutvikler Arthur Buchardt til Ukeavisen Ledelse i fjor. Sammen med den tidligere direktøren ved sykehuset, Jan Vincents Johannessen og konsernsjef i Aker, Øyvind Eriksen, fronter han planene. Radiumhospitalet har også en stiftelse som vil være i stand til å samle inn hundrevis av millioner til en slik nysatsing. Potensialet for at folk skal bidra er langt større om dette skilles ut som en egen enhet, framfor å drukne i Oslo Universitetssykehus.  

Radiumhospitalet har vært en spydspiss i kreftforskning og kreftbehandlingen. Nå er miljøet i ferd med å falle fra hverandre og lokalene de holder til i er falleferdige. De har mange nok kriser å løse ved Oslo Universitetssykehus. Tiden er inne for Bent Høie til å ta styringen når det gjelder sykehussituasjonen i Oslo. I den forbindelse bør han se nærmere på planene om å bygge et nytt sykehus og kompetansesenter i tilknytning til Radiumhospitalet der private aktører inviteres til å bidra.