Kommunesammenslåing: Slakter vraking av byfylkemodell

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner vraker byfylke-modellen. Det melder Kommunal Rapport. Siden ideen om å la de største byene få Oslo-status og overta alle oppgavene fra fylkeskommunen, har de største byene utredet muligheten for å bli egne fylker. Nå legges denne modellen bort.

– Når jeg har sagt at Oslo-status er en interessant tanke, så har det handlet om flere oppgaver, ikke om fylkeskommunal status, sier Sanner til Kommunal Rapport.

At modellen nå legges død, styrker de andre alternativene. Sanner har fortsatt tro på å gi de største kommunene fylkeskommunale oppgaver. Dette gjelder de kommunene som som enten allerede har, eller får 100 000 innbyggere gjennom sammenslåing med andre kommuner.

Ni fylkeskommunale eller statlige oppgaver vurderes overført til storkommunene. Hvilke oppgaver som til slutt blir overført, er ikke klart. Nå venter kommune-Norge spent på stortingsmeldingen som er ventet til sommeren.

Kommunal Rapport har gjort en undersøkelse blant lokalpolitikere om hvilke oppgaver de helst vil ha. Ikke overraskende er det virkemidler for lokal nærings- og samfunnsutvikling som er mest populært. Rundt 40 prosent av de spurte svarer at kommuner med minst 100 000 innbyggere kan få overta driften av de videregående skolene. 34 prosent synes storkommunene kan få ansvaret for kollektivtransport, og 30 prosent mener de kan overta fylkesveiene. Rundt 40 prosent mener at de mindre kommunene med minst 15 000 innbyggere kan ta ansvaret for hjelpemidler til personer nedsatt funksjonsevne og for barnevern.

I undersøkelsen foreslås det også fra enkelte respondenter å la kommunene overta ansvaret for tannhelse, kulturstøtte og å få beholde kemneren som etter planen skal innlemmes i staten.

Mange vil også ha kontroll på arealplanleggingen.

– Kommunene har i utgangspunktet ansvaret for arealpolitikken. Vi har allerede hevet terskelen for statlige innsigelser. Jeg har mottatt en rapport om forenkling i utmarksforvaltningen. Her er det mange konkrete forslag til å styrke kommunenes ansvar som vi vil vurdere, sier Sanner til avisen.

Ordfører i Trondheum, Rita Ottervik, sier til Ukeavisen at for dem er det viktigere med nye oppgaver enn hvilken status byer har. Hun ønsker seg ansvaret for barnevern og kollektivtransport.

Slakter beslutningen

Den kanskje største gulroten for kommunene ligger skjult i modellen, det tror i hvert fall professor i statsvitenskap ved UiB, Frank Aarebrot. Hans analyse av kommune-Norge bygger på demokratisk underskudd. Gjennom innføringen av New Public Management har de folkevalgte overført stadig flere avgjørelser til byråkratene. Lokale sykehus, for eksempel, blir lagt ned fordi de ikke passer inn i de økonomiske kalkylene til det regionale helseforetaket. Aarebrot tror, at dersom man lykkes med å utvikle sterke regioner med storkommuner som regionssentra, vil makten tilbakeføres til de folkevalgte.

Nå sørger han over byfylkemodellens død.

– Det var trist. Modellen var den mest kreative, og jeg tror den hadde fungert, sier han.

Aarebrot synes det er veldig vanskelig å se for seg et Stor-Bergen som fortsatt skal måtte ha en fylkeskommune å forholde seg til. Oslos fordel av å være et fylke med mulighet for planlegging av skolen fra barnebage til videregående skole er åpenbar for ham.

– I tillegg er det en fordel for Oslo at alle de forskjellige delene av helsevesenet, fra kommunehelsetjenesten til de psykiatriske institusjonene, ligger under samme styring. Vi får nå se hvor mange oppgaver som blir igjen i fylkeskommunen, sier han før han slakter situasjonen som er i ferd med å oppstå i restene av Sanners kommunereform.

– Nå får vi noe lappverk med masse småtteri spredt utover. Det vil føre til mye mer byråkrati og interessekamp mellom kommunene om hvem som skal utføre hvilke oppgaver i hver region. Byfylker ville vært en mye klarere ordningen, sier han.

En kritikk rettet mot byfylkemodellen gikk ut på at den faktisk ville hindre regional utvikling ved å føre til mindre samarbeid mellom byfylkene enn i dagens struktur. Det kjøper ikke Aarebrot.

– I den nåværende strukturen har både Bergen og Stavanger vokst – både gjennom utvidelser og på vanlig vis. Disse utvidelse har bidratt til at vi i dag snakker om gullkysten mellom disse to byene. Kommunene som ligger her, har hatt stort nytte av begge de to regionssentrene. Om begge hadde blitt byfylker ville disse effektene blitt forsterket, ikke svekket, sier han.

– På vestlandet er det Sogn og Fjordane som sakker etter, og hva er det den regionen mangler som resten av vestlandet har? Jo, et sterkt bysentrum, sier han.