Innovasjon: – De rette gründerne må stimuleres

Andreassen er glad for at virkemiddelapparatet ønsker flere gründere, og at det bevilges store summer for at forholdene for disse skal forbedres. Likevel er han usikker på om det er de rette folkene som blir gründere.

– Spørsmålet er om vi tiltrekker oss de riktige kandidatene. Vil du bli gründer for å bli rik, kan du være sikker på at du blir fattig. Når vi dusjer penger på gründere, plikter vi samtidig å gi dem en best mulig innføring i hvor vanskelig det er å lykkes også, sier han.

Varmestuer i Palo Alto

Mange norske gründere har som målsetning å ta prosjektene sine ut av landet, ofte med virkemiddelapparatets velsignelse. Andreassen er skeptisk til hva disse prosjektene bidrar med for Norge.

– Jeg forstår ikke hva norske gründere kan bidra med her hjemme, når de stimuleres til å dra til Palo Alto i California, London eller andre innovasjonsmiljøer. Det er ikke produktivt for norskt entreprenørskap at det pumpes millioner til varmestuer i disse utenlandske miljøene, sier han.

I stedet håper Andreassen at norske gründere søker seg mot områder i nærheten av kunnskapsmiljøene i Norge, som de ledende utdanningsinstitusjonene. Han frykter en utvikling der økonomer og controllere kommer ut av utdanningsløpet, og ikke gründere med forretningsmessig forståelse.

– Studiene må bli mer tosidige. Samarbeidet mellom akademia og næringsliv må bli enda tettere. Så må gründerne lære at det er kunsten ved å skape noe som er gøy, ikke å telle penger, poengterer han.

– Må ryddes opp

Nå bør virkemiddelapparatet fortsette arbeidet med å rydde opp i fordelingen av pengene som pumpes ut til gründere, mener Andreassen. Han påpeker at 9 av 10 innovasjoner flopper i markedet, og at 8 av 10 gründerprosjekter går over ende.

– Vi må få mer kunnskap om innovasjon og entreprenørskap. I tillegg må vi komme oss videre fra produksjonssamfunnet, i retning tjenesteinnovasjon. Gjerne begge deler, sier han.

Andreassen, som er leder av Center for Service Innovation (CSI) ved Norges Handelshøyskole (Senter for forskningsbasert innovasjon på norsk, red.anm.), Han hevder at innovasjon av tjenester er vesentlig annerledes enn innovasjon av produkter, siden tjenesteinnovasjon er like mye ledelse, organisasjonskultur og teknikker som forbedring av nåværende markedstilbud.

Det er for få tjenesteinnovasjoner, og av de nærmere 45 bedriftene som er tilknyttet sentra for forskningsbaser innovasjon er bare to av disse innenfor tjenestesektoren.

– Enten er søknadene for dårlige, eller så er det for få som søker. Jeg tror ikke det eksisterer noen bevisst skjevfordeling her, sier Andreassen.

Må adopteres

Ingen idé eller innovasjon er komplett før kundene har adoptert den. Fordi de aller fleste kunder  er risikoaverse, vil de bare adoptere nye løsninger dersom de er vesentlig bedre enn de gamle løsningene.

– Evnen til å forstå kundenes situasjon og hva de ønsker å få til, er derfor nødvendig, sier han.

Andreassen anbefaler også gründere å knytte til seg kompetanse. Det innebærer at gründere må være flinke til å bruke nødvendig tid på nettverksbygging, og til å delta på viktige møteplasser. En gründer må også like å reise rundt og be om penger, og takle de mange investoravslagene.

– Regjeringen gjør nå denne delen lettere gjennom Innovasjon Norges ekstrabevilgning, men man må ha evnen til å overbevise, med eller uten regjeringspenger, påpeker han.

Gründeren må også ha tett kontakt med kundene, og ikke sette denne delen av jobben vekk. Man har mye å lære av kundene og kontakten med dem. Synlighet er viktig.

– Innen de aller fleste bransjer er det konferanser og messer hvor man må være synlig for å vise seg frem og for å knytte kontakter, sier han.

Man må jobbe mye mer enn man tror. I tillegg er man ansvarlig for beslutningene som treffes. Som ansatt i et selskap kan man alltid peke oppover når det gjelder dårlige beslutninger. Som gründer kan man kun peke på seg selv og må hele tiden forholde seg til beslutninger og veivalg.

– En gründer må derfor finne måter å reise på som ikke sliter en ut. Da kan ofte 500 kroner spart for en billig flybillett bli kostbart målt i tid, eller når man skal være opplagt til neste møte. Evnen til å reise mye samt balansere økonomi med effektiv reising er viktig, understreker han.

De fleste feiler

Du lever på egne midler, og driver i praksis en høyrisikosport. Sannsynligheten for å lykkes er svært liten – det viser forskningstallene. I tillegg har gründere et konstant tidspress. Derfor må mange ting forsakes, som man tidligere kunne gjøre.

– Statistisk sett vil de aller fleste gründere feile, og det er mange grunner til det. Felles for alle gründere er likevel at de har lært seg en rekke nye ting som vil være verdifullt ved neste forsøk. Å være en gründer kan dermed sammenlignes med å ta en to-årig MBA utdanning på seks måneder. Man blir fort en handlende tenker. Evnen til å lese nye ting, lære av andre, og reflektere over egne feil er derfor påkrevet, sier Andreassen.

Dersom man ikke liker å selge eller gjøre presentasjoner for andre, bør man seriøst vurdere ikke å bli gründer, mener Andreassen. Gründere gjør flere hundre presentasjoner til ulike interessenter. Den gode tingen med det er at man får øvd.

– Å være i stand til å fortelle en historie som treffer hjertet like mye som hjernen, har vist seg å være mest effektfullt. Gründere må ha evnen til å begeistre publikum, sier han.

Ifølge Andreassen bruker gründere advokater, økonomer, og revisorer så lite som mulig. Utviklingen har likevel gått i retning av at man ansetter en erfaren leder for å ta seg av det administrative, mens det i stedet fokuseres på utviklingen.

Starter du en bedrift må du være klar over at ingen ting vil gå som planlagt. Gründere må lære å improvisere, uten å slurve med planleggingen.

– Det betyr at man må være tilpasningsdyktig når omstendighetene endrer seg. Gründere som insisterer på å følge planen uansett hva som skjer, vil feile først. Evnen til å være godt forberedt, svært tilpasningsdyktig uten å miste målet av syne gir deg en fordel, avslutter Andreassen.