Kommunereform skyter fart

Kommunal Rapports årlige lokalpolitikerundersøkelse viser at 58 prosent mener deres kommune bør slå seg sammen med en eller flere nabokommuner. Det er to prosent flere enn i fjor. Andelen som sier nei til sammenslåing, har sunket fra 39 til 37 prosent. Motstanden mot sammenslåing er størst i kommuner med under 5000 innbyggere og minst i kommuner mellom 10.000 og 20.000 innbyggere. Det er flertall for sammenslåing i alle partier med unntak av SV og Sp.

Det pågår to prosesser i kommunene. Fylkesmennene er bedt om å ta et initiativ for å få alle kommunene til å drøfte sammenslåing. Det skjer på ulike måter og med noe varierende entusiasme rundt om.

241 kommuner holder et helt annet tempo. De er i gang med å utrede eller planlegge sammenslåing. Flere steder i landet rapporteres det om framgang. I dag skriver Kommunal rapport om et gjennombrudd i indre Østfold. Her har rådmennene lagt fram et forslag som ser ut til å samle de 10 kommunene. De går nå i gang med å utrede en felles kommune som vil få rundt 60.000 innbyggere. Formelt må hver av kommunen utrede spørsmålet og legge saken fram for kommunestyret.
Jan Tore Sanner har gitt kommunene frist til neste sommer for å vedta sammenslåinger. Nye kommuner kan da være på beina i 2017.

I går skrev styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen, en kronikk i Dagbladet der hun minnet Sanner om at det er noe langt mer enn en strukturreform kommunene venter seg. De vil ha en real demokratireform. Hun er opptatt at kommunene får større frihet, økt armslag og at makt overføres fra staten til kommunene.  Når Jan Tore Sanner legger fram sin bebude stortingsmelding i vår, forventer hun at han er konkret på hvilke oppgaver som skal overføres fra staten til kommunesektoren og hvordan statens staten skal styre mindre det kommunene foretar seg.
Rundt om i kommunene er det stor frustrasjon over den statlige styringsiveren i form av stadig flere rapporter, pålegg, tilsyn og øremerking av midler. Kommunene drukner i byråkrati som staten har skyld i. Jan Tore Sanner har sagt han vil rydde opp, og han er faktisk i gang. Meldingen han nå jobber med er en mulighet for å vise at han mener alvor med at kommunene skal få større ansvar.

Arbeiderpartiet har i en årrekke sett behovet for det Jan Tore Sanner nå forsøker å få til. Men med Sp som regjeringspartner, var det umulig å komme i gang. Nestleder Helga Pedersen talte tidligere varmt om behovet for tvang for å få alle kommunene til å være med på en reform. Den retorikken har hun lagt bort. Nå snakker hun varmt om hvor viktig det er med frivillighet. Hun anklager Sanner for å ville tvinge kommuner som ikke vil. Det er noe forhastet å konkluderer slik. Sanner er ennå ikke klar på hva han vil gjøre med de kommunene som vil fortsette som før. Det er slett ikke sikkert Sanner trenger å ta fram pisken i 2016. Alt må ikke på plass med én gang. Han kan tillate seg at beslutningskverna maler noe saktere enkelte steder. Det skal dessuten være valg i 2017. Sanner er ikke tjent med å erte på seg halve kommune-Norge.
Alle kommuner vil ikke ha fattet vedtak om sammenslåing innen neste sommer. Flere vil imidlertid komme etter når de ser hvilken retning det går i. Sanner kan ikke innføre straffegebyrer for kommuner som ikke vil slå seg sammen, men han kan servere gulrøtter til de som gjør det.
Ap har lite å vinne på å sette seg på bakbeina i denne saken. De bør sørge for bred oppslutning i Stortinget. Sanner har erkjent at han ikke får lagt ned fylkeskommunen slik Høyre ønsker. De rødgrønne måtte legge bort planene om å slå sammen fylkene til regioner. Det som var tenkt og planlagt den gangen, bør Sanner hente opp igjen og støpe det inn i den reformen han vil kjempe igjennom.

Sp kjørte i sin tid hardt på at fylkene måtte få bestemme hvem de burde slå seg sammen med. Det ble ikke enighet om noe som helst. Når det gjelder fylker og regioner, bør Stortinget skjære igjennom.

Om få uker kan politireformen bli lansert der antallet 27 politidistrikter blir redusert til om lag 10. Det er verd å vurdere om regioner og politidistrikt kan følge hverandre.