Vekst, forskning og flyktninger sentralt i EUs budsjett for 2016
For Norges del kan det være verdt å merke seg at finansieringen av utdanningsprogrammet Erasmus+ øker med over 30 prosent sammenlignet med 2015 og at forskningsprogrammet Horisont2020 styrkes med 11,6 prosent.
143,5 milliarder euro vil EU-kommisjonen spre utover Europa for å avhjelpe den trange europeiske økonomien og bidra til å forbedre livene i og utenfor Europa, som det heter i en pressemelding fra Kommisjonen.
Pengene skal brukes til å øke innovasjon, skape arbeidsplasser og bidra til bedre samhandling mellom medlemsstatene og mellom regioner.
Mer penger skal også gå til å en bedre og mer effektivt håndtering av migrasjonsbølgen i Europa og ytterligere styrke rollen til EU som en global aktør.
Budsjettforslaget inneholder også økte bidrag til Det strategiske investeringsfondet for Europa (European Fund for Strategic Investment – EFSI.
Dagens budsjettforslag vil nå bli sendt til Europaparlamentet og EUs medlemsstater som i fellesskap vil vedta det endelige budsjettet.
EU-kommisjonens visepresident Kristalina Georgieva, som har ansvar for budsjettet, sa blant annet følgende under dagens budsjettfremleggelse i Brussel:
– I dagens økonomi er det viktigere enn noensinne å bruke skattebetalernes penger klokt. Vårt 2016-budsjettet støtter den økonomiske gjenoppbyggingen i Europa etter finanskrisen gjennom investeringer for vekst og arbeidsplasser. Budsjettet skal også bidra til enklere å kunne administrere eksterne utfordringer som migrasjon og flykningebølgen. Vi svarer i budsjettet på de mest presserende behov i Europa og sikter mot et best mulig resultat.
Arbeidsplasser, vekst og investeringer
Hovedtrekkene i budsjettutkastet til EU i 2016 er:
- Nesten halvparten av budsjettet – 66,58 milliarder euro – skal brukes til å stimulere vekst, sysselsetting og konkurranseevne.
- 1670 millioner euro skal brukes til å styrke arbeidet med EUs politiske prioriteringer – som opprettelsen av et felles digitalt marked og en europeisk energiunion.
- 1,8 milliarder (30 prosent mer enn i 2015) skal gå til det europeiske programmet for utdanning, opplæring, ungdom og sport – Erasmus + – som har som mål å gi over 4 millioner mennesker arbeid og utdanning i EU i perioden 2014-2020.
- Forskning og innovasjon gjennom programmer som Horizon 2020 blir tilgodesett med 10 milliarder euro – en økning på 11,6 prosent fra 2015.
- 833 millioner euro til flykninger og grensekontroll
- Og 42 milliarder euro skal fordeles på EUs mange bønder.
Nye utfordringer i og utenfor Europa
Mer penger må til for å takle dagens utfordringer med migrasjon, heter det. Budsjettet støtter EUs nye flyktningestrategi – Agenda for Migration – som ble presentert tidligere denne måneden, med ytterligere finansiering for grensekontrollprosjektet Triton og redningsaksjoner i Middelhavet og styrket krisehjelp til medlemsstatene på EUs yttergrenser, som Italia og Spania. I tillegg ligger det inne i budsjettet opprettelsen av et felles system for bosetting av flyktninger i EU.
Det er satt av 833 millioner euro til migrasjons- og grensekontrolltiltak i 2016-budsjettet.
EU-budsjettet har også satt av en betydelig sum til bistand krisehjelp utenfor EU. Det er 9,5 milliarder (+ 28,5 prosent) skal gå til å støtte EUs evne til å svare på eksterne kriser, slik som de i Ukraina og Syria, og til å gi humanitær i kriseområder.
EUs ulike bistandsinstitusjoner er styrket, og vil i 2016 motta 4,8 milliarder euro – en økning på rundt 30 prosent fra i fjor.
EUs budsjett utgjør om lag 1 prosent av EUs totale BNP, men takket være sin innretning og spesifikke mål, mener EU-kommisjonen at effekten av dette felles bdsjettet er mye større. Mellom 2007-2013 for eksempel, var den gjennomsnittlige økningen i BNP som følge av utjevningspolitikken anslått til 2,1 prosent i året i Latvia, 1,8 prosent i Litauen og 1,7 prosent i Polen.
« I dagens økonomi er det viktigere enn noensinne å bruke skatte-betalernes penger klokt»
Kristalina Georgieva, visepresident og budsjettkommisær
