Rapport om forbrukerapparatet: Frykter ­kastrert vaktbikkje

Under Randi Fleslands ledelse har Forbrukerrådet etablert en kraftfull tilstedeværelse i mediene. Kritikken har haglet mot alle fra finans- til dagligvarebransjen. Slikt blir det fiender av.

Særlig når man er effektiv i jobben. I en rapport fra Direktoratet for forvaltning og IKT, Difi, konkluderes det med at Forbrukerrådet lykkes med det meste. Antall behandlede klagesaker økte fra 4800 i 2010 til 7311 i 2014. Samtidig har saksbehandlingstiden gått ned fra 112 dager til 63 dager. Og det er store summer det klages på. I 2013 var verdien på klagesakene som rådet løste 185 millioner kroner. Bare siden rapporten ble offentliggjort nå i mai har Forbrukerrådet kunnet innkassere flere førstesider i landes største aviser. De har kanskje noe å frykte?

• Gode resultater. Difi-rapporten viser at det norske forbrukerapparatet fungerer godt.
• Vil likevel endre. Rapporten foreslår at det interessepolitiske arbeidet skilles ut fra Forbrukerrådet og legges til en uavhengig stiftelse.
• Frykter svekkelse. Eksperter frykter det vil føre til en svekkelse av forbrukernes rettigheter

Interessepolitikk

Styreleder i Forbrukerrådet og tidligere Trondheim-ordfører for Høyre, Anne Kathrine Slungård, er fornøyd med Difis gjennomgang.

– Vi liker å bli kikket i kortene, og rapporten dokumenterer at vi lykkes med samfunnsmandatet, sier hun.

Så langt alt vel. Men Difis mandat, som opprinnelig kom fra Familie- og kulturkomiteen på Stortinget, var å se på organiseringen av forbrukerapparatet. Den er, ifølge Difi, ikke optimal.

Problemet er at selv om alle bestanddelene i forbrukerapparatet fungerer godt hver for seg, fremstår det fragmentert og lite kostnadseffektivt samlet sett, som det heter det i rapporten.

Et av forslagene til et mer effektivt forbrukerapparat går ut på å legge ned flere av rådets regionkontorer. Det vil i så fall passe godt med regjeringens ønsker om å slanke offentlig sektor. Men det er ikke her det virkelige slaget kan komme til å stå.

Stridens kjerne er at Forbrukerrådet i dag består av to hoveddeler – en som driver med tjenester for forbrukerne, som tvisteløsninger og den slags, og en som jobber aktivt med påvirkning og politikkutforming.

Forbrukerrådet vil si at det er kombinasjonen av fagkompetanse og kløktig påvirkningsarbeid fristilt politisk styring som har gitt så gode resultater de siste årene. Utfordringen som Difi peker på, er at det interessepolitiske arbeidet kan komme i konflikt med det politiske arbeidet i eierdepartementet.

I og med at Forbrukerrådet er en del av statsforvaltningen, er det etter Difis syn uheldig hvis representanter fra Forbrukerrådet på eget initiativ kan påvirke beslutningsprosessene i Stortinget.

«Denne utfordringen blir ekstra tydelig når lobbyaktivitetene som den interessepolitiske delen av Forbrukerrådet står for, resulterer i nye oppgaver for forvaltningsdelen av den samme virksomheten», heter det. Rapporten er nå sendt på høring frem til midten av juni av Barne- og familieminister Solveig Horne.

Difi viser til Dagligvareportalen som et eksempel på det siste. Når portalen er oppe og står, vil den kunne gi oppdatert oversikt over en rekke variabler på dagligvarer i norske butikker, som pris og kvalitet. Forbrukerrådet fikk oppdraget med portalen etter å selv ha bidratt til å sette behovet på dagsorden.

Kritikk

– Vi har stilt oss noen spørsmål ved Forbrukerrådets rolle, sier kommunikasjonssjef i NAF Inger Elisabeth Sagedal. 

NAF er en medlemsfinansiert og uavhengig forbruker- og interesseorganisasjon for trafikanter. Det betyr at de har tre vesentlige oppgaver; drive interessepolitisk arbeid, gjennomføre relevante forbrukertester og drive forbrukeropplysningsarbeid.

– Det fremstår som noe underlig at staten, som faktisk er en av de aktørene innen samferdsel vi tester, holder seg med sin egen organisasjon innen det samme området. De har riktignok sluttet med forbrukertester, men har blitt tydeligere på interesseområdet. Dermed  er Forbrukerrådet en statssubsidiert konkurrent til NAF. Vi er derfor enig i at Forbrukerrådet bør omorganiseres slik at de får en utfyllende og ikke konkurrerende rolle til de reelle forbrukerorganisasjonene, sier hun og legger til at Forbrukerombudet derimot har en svært relevant plass og er i dag en god støttespiller i NAFs forbrukerarbeid.

I en av de skisserte løsningene foreslås det å skille ut det interessepolitiske arbeidet og etablere det i en egen stiftelse. Den gjenværende delen kan så slås sammen med Forbrukerombudet i et felles organ underlagt departementet.

I utgangspunktet kan det høres ut som en ryddig ordning.

– Politikk burde ikke være Forbrukerrådets prioritet. Faren er at Forbrukerrådet blir et ideologisk organ i stedet for et byråkratisk organ, sier Professor Per Lægreid ved Universitetet i Bergen.

Han tror et problem med en slik utvikling er at ansvarsutkrevingen blir uklar.

– Hvem er i tilfelle et «uavhengig» Forbrukerråd ansvarlig overfor? Å få saker opp på den politiske dagsorden og å skape oppslutning om ulike policytiltak bør være en oppgave som overlates til politiske partier og interesseorganisasjoner og ikke til et statlig forvaltningsorgan, sier Lægreid.

Forbrukerombud, Gry Nergård synes Difi-rapporten var veldig interessant lesning. Hun har tro på forslaget om å slå sammen Forbrukerombudet med de mer tjenesterettede oppgavene til Forbrukerrådet.

–Det er riktig tenkt. Det vil gi forbrukeren et sted å klage, og ikke to, sier hun og legger til at det er viktig at «Forbrukerombudet» som merkenavn blir beholdt på denne nye enheten.

Nergård synes også det kan være gode grunner for å bryte opp Forbrukerrådet.

– Argumentene for å skille interessepolitikk og forvaltningsoppgaver er fornuftige, sier hun.

– Det man kan drøfte, er om den interessepolitiske delen skal ha full statlig finansiering eller også være basert på andre inntektskilder, sier Nergård.

Behandler mer

Forbrukerrådet har behandlet flere klage-saker de siste årene.

Kilde: Difi

 

Medietekke

Antall oppslag i mediene. I 2013 var det ekstra oppmerksomhet rundt Røeggen-saken som ble behandlet i Høyesterett.

Kilde: Difi

 

Frykter svekkelse

Det norske forbrukerapparetet står i en særstilling. I motsetning til normen i Europa, hvor forbrukerapparatet er mer fristilt fra det offentlige, har Forbrukerrådet vokst opp i en annen tradisjon, som en uavhengig vaktbikkje med base i staten.

Frykten for at Forbrukerrådet skal stå igjen som vingeklippet og med dårligere gjennomslagskraft har fått rådets venner til å mobilisere.

– Det er ingen tvil om at våre to systemer er svært forskjellige. Vi får halvparten av budsjettet dekket av statstilkudd, og vi har ingen myndighetsoppgaver som for eksempel klagesaksbehandling som Forbrukerrådet har, sier Vagn Jelsøe, visedirektør i Forbrugerrådet Tænk i Danmark. Han har hatt Difi på besøk unders deres arbeid med rapporten.

— Dette ser vi på som en fordel, fordi det objektivt sett gjør oss mer uavhengige. Men ut fra hva jeg vet om Forbrukerrådet fungerer det i praksis som en uavhengig og sterk forbrukerstemme. Vi er også sterkt invovlert i det danske klagesystemet, og det spiller en vesentlig rolle som input til det vi vet om forbrukerproblemer, og dermed som vensentlig kilde til god politisk interessevaretagelse for forbrukerne. Så dersom en strukturendring i Norge innebærer å skille Forbrukerrådet helt fra klageinstansen, ville det neppe være en god ide, sier han.

Wenche Frølich er professor i mat- og ernæringsvitenskap ved Universitetet i Stavanger. Hun har tidligere sittet som styreleder i Forbrukerrådet. Frølich mener det er viktig at Forbrukerrådet opprettholder sin nåværende og uavhengige posisjon.

– Jeg tror det er bra for samfunnet og forbrukeren at det finnes organer som kan uttale seg fritt i møte med makten i politikk og næringsliv, sier hun.

Etter hennes syn vil ikke en samling av ombudet og rådet nødvendigvis gi et bedre forbrukerapparat.

– En fragmentering av Forbrukerrådets tjenester og interessepolitiske arbeid er ikke veien å gå for å styrke Forbrukerrådets slagkraft. Det er viktig å holde de nåværende forbrukeraktivitene samlet fordi det gir trygghet for forbrukerne å forholde seg til en stemme og ikke flere, sier hun.   

Professor ved Høgskolen i Hedmark og ved Markedshøyskolen, Bent Sofus Tranøy satt i Matkjedeutvalget og har nær kjennskap til Forbrukerrådet.

– Jeg vet av egen erfaring at det er vanskelig å få tilsynene til å ta forbrukerens side. Ta for eksempel Finanstilsynet. Deres imperativ er finansiell stabilitet. Og banker blir mer stabile for hver ekstra kroner de har i overskudd, sier han og viser til at Forbrukerrådet kan ta en annen inngangsvinkel.

—Det er oppsiktsvekkende hvor liten innflytelse forbrukeren har i Norge, sammenlignet med andre land.

Det sier direktør i foreningen for matlevereandørene og Høyre-mann, Helge Hasselgård som også han satt i Matkjedeutvalget.

– Mens andre land har NGO-er som er fullstendig frittstående, har vi bare det offentlige Forbrukerrådet i Norge, sier han.

Hasselgård tror det gjør forbrukerfeltet sårbart.

– Det er av svært høy verdi at vi har en slik instans. Det må for all del ikke svekkes. Forbrukernes innflytelse er jo mildt sagt ikke sterkere enn den behøver å være, sier han.

Styrelederen i Forbrukerrådet, Slungård, inntar en mer avvtende rolle.

– Vi vil gjerne vente på høringsreaksjonene, men vi er klare på at grunnlaget for suksessen vår skyldes at vi har en samlet kompetanse på både forbrukerpolitiske spørsmål og påvirkningsarbeid, samt at vi gjennom det regionale nettverket vårt har nærhet til forbrukerne der de faktisk er, sier hun.

Partiene på Stortinget har ennå ikke tatt stilling til anbefalingen om splitte opp Forbrukerrådet.

— Å skille ut den interessepolitiske delen kan være en interessant tanke, men Fremskrittspartiet har ikke tatt stilling til dette ennå. Det viktigste er at vi får et Forbrukerråd som er fremtidsrettet og forutsigbart, sier Morten Stordalen som sitter i Familie- og kulturkomiteen på Stortinget for Frp.

— Og så skal jo næringslivet selge også, må vi huske, legger han til.