Ingen økning i antall direktorater
I et oppslag i Ukeavisen Ledelse 22. mai skapes det et inntrykk av at den nåværende regjeringen er i gang med en storstilt økning i antall direktorater i staten og at dette vil føre til at byråkratiet vil vokse og den politisk makten svekkes. Artikkelen gjør det nødvendig å korrigere det bildet som forsøkes skapt.
Denne regjeringen ønsker å forenkle, fornye og forbedre offentlig sektor. Innbyggerne skal møte en forvaltning som effektivt løser de oppgavene innbyggerne trenger og som folkevalgte myndigheter har bestemt. Det innebærer å gjøre forenklinger og forbedringer i både arbeidsformer og oppgaver. Noen ganger er det også nødvendig å endre organisering.
I sin iver etter å telle opp nye direktorater, har journalisten glemt å sjekke om det er snakk om nye etater eller omorganiseringer av allerede etablerte virksomheter. La meg derfor først nyansere faktabildet her: Etableringen av Landbruksdirektoratet nevnes som et eksempel på en ny etat fra denne regjeringen. Det journalisten da ikke nevner, er at Landbruksdirektoratet er en sammenslåing av Statens landbruksforvaltning og Reindriftsforvaltningen, med andre ord: To ble til én. Vi har flere eksempler på sammenslåinger: Helseministeren har nylig lagt fram en plan om å redusere antall etater i den sentrale helseforvaltningen fra 15 til 11. Statens innkrevingssentral overføres til Skatteetaten. I tillegg skjer det forenklinger innen noen av de store etatene, som når Mattilsynet reduseres fra tre til to forvaltningsnivåer. Eller når Direktoratet for økonomistyring, som var lokalisert 8 steder i landet, nå blir lokalisert i 3 byer. Men, ganske riktig, vi oppretter også noen nye etater. Det nye valgdirektoratet som legges til Tønsberg, blir til blant annet etter internasjonal kritikk om at det har vært for tett kobling mellom valgforberedelsene og muligheten for politisk styring. Denne virksomheten blir derfor skilt ut fra departementet. Dette er saklig, riktig og fornuftig. Derfor gjør vi det, ikke fordi det er et mål å lage direktorater. Vi kommer også til å foreslå andre etableringer og omorganiseringer i forvaltningen. Spørsmålet både vi politikere og pressen bør stille, er hva som gir effektiv oppgaveløsning og gode tjenester for innbyggere og næringsliv, ikke om antallet ender opp med 60, 61, eller 59 enheter.
Artikkelen bygger ellers opp under en oppfatning av at direktorater er unndratt politisk makt og styring, og den impliserer at direktorater opprettes for å gjøre det mer bekvemt for statsråder å unndra seg politisk ansvar. Dette er rett og slett ikke riktig. Selv om noen tilsyn og enkelte andre organer ved lov har fått tildelt eksplisitt myndighet, noe som innebærer at de ikke kan instrueres i enkeltsaker, er direktoratene i sin alminnelighet underlagt instruksjon og styring fra sitt departement og statsråd. Derfor er statsrådene også fullt ut politisk og konstitusjonelt ansvarlig for det som gjennomføres – eller eventuelt ikke gjennomføres – også i sine direktorater. •
«I sin iver etter å telle opp nye direktorater, har journalisten glemt å sjekke om det er snakk om nye etater eller omorganiseringer av allerede etablerte virksomheter.»
Paul Chaffey er statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
