Entreprenørskap: Om å komme riktig ut fra hoppet, og ikke havne på kulen
Som hos oss må stifterne definere formålet med selskapet, deretter må initiativtaker presentere et styre som til sammen dekker all sentral kompetanse som kreves til dette formål. Uten det blir ikke selskapet registrert. Hos oss er det vanlig i formålsparagrafen å legge til «og all virksomhet beslektet med det». Derved blir formålet ganske diffust. Investorene blir invitert til et ullent og noe udefinert formål. Dersom en stiller krav om styrets kompetanse til et så bredt formål, blir det et kostbart styre som må engasjeres. Startkostnadene blir umulige. Stifterne må altså gå i tenke-boksen og definere formålet så smalt at de greier å finne rett styre med rett kompetanse. For at aksjonæren skal ha en sikkerhet for at det ikke er bare svada og at alt blir glemt etter stiftelsen, må det bli mulig for enhver aksjonær å reise krav om erstatning hvis styret mangler kompetanse.
Det kan føre til at en må velge stiftere som har den nødvendige kompetansen, ikke hver enkelt, men samlet. De kan alle gå inn i styret, for å sikre seg mot erstatning om brutte forventninger. Styremedlemmene kan neppe saksøke hverandre, for de burde inneha samme informasjon om selskapet. I motsatt fall, blir det en anklage om svik i et partnerskap. Straks selskapet tar inn investorer som ikke sitter i styret, blir styreprotokollen mer sentral og viktig. Hvis den er mangelfull eller inneholder feil informasjon. blir hele styret ansvarlig.
Det burde være en lavere terskel for å holde ledelsen ansvarlig og kunne bringe styret inn for retten. Ved større uenigheter vil en praktisk løsning være at de øvrige aksjonærene kunne tilby å kjøpe ut aksjonæren med for eksempel det opprinnelig investerte beløp.
Dersom en i styret vil selge seg ut, må vedkommende finne en annen som dekker dette styremedlems kompetanse, slik det fremgår av stiftelsesprotokollen. Slik vil selskapet bedre sikre seg både å komme riktig ut fra hoppet, og ikke havne på kulen kort tid etterpå.
UKE 30.01.15 s.6 viser at Norge har fått flere små selskaper, slik politikerne har lagt vekt på i 9 år. Imidlertid er det få av disse som vokser til nye industrier. Her skal vi vise hvordan noen andre land løser dette. Vi ble inspirert av lovreglene i noen av delstatene i USA.
Noen vil ha lagt merke til at selv små selskaper i noen andre land har en professor eller annen spesialist i styret. Slik vil de tilfredsstille kravet til å bli registrert. Hvis dette medlem mener at de videre planer ikke lar seg gjennomføre og avstår å undertegne styreprotokollen, løper de andre styremedlemmene en stor risiko for å kunne bli saksøkt.
Styreprotokollen må gjøres tilgjengelig ved et søksmål fra en mindre aksjonær. Bare slik er det mulig å gi aksjonærer et reelt rettslig vern. Det vil virke disiplinerende og øker sjansen for å lykkes. Flere stiftere vil da kunne finne villige investorer.
Det er enklere å investere i aksjer på børsen. Her finner investorene modne bedrifter som er underlagt et omfattende regelverk og rapporteringskrav, fjernt fra det mindre bedrifter kan oppfylle. Det som er beskrevet ovenfor bør vurderes tatt inn i Aksjeloven og Firmaregisteret.
«Det burde være en lavere terskel for å holde ledelsen ansvarlig og kunne bringe styret inn for retten.»