Demokratiet taper mot globale selskaper
For at selskaper skal investere i andre land, kreves det forutsigbarhet i rammebetingelsene. Hvis rammebetingelsene endres betraktelig, og dette fører til sterk fall i lønnsomheten, må multinasjonale bedrifter ha muligheter for å kreve erstatning. Det kan være de stiller betingelser om erstatning for å etablere seg i et land. Konflikter bør imidlertid løses på grunnlag av lovgivningen i det landet investeringen skjer. Det er ikke godt nok for de store internasjonale selskap. De forsøker å brøyte seg ny vei i de såkalte TTIP-forhandlingene som foregår mellom EU og USA.
Regjeringen har sendt ut på høring et forslag til hvordan norske investeringsavtaler bør utformes. Sentralt i det nye regelverket står selskapers rett til å stevne vertsstaten ved en internasjonal voldgiftsdomstol for brudd på investeringsavtalen. Den samme retten må da gjelde for selskaper som investerer i Norge. På denne måten legger regjeringen opp til at Norge kan inngå en frihandelsavtale med USA dersom EU og USA lykkes med TTIP-forhandlingene.
De siste tjue årene har ikke Norge inngått denne typen investeringsavtaler fordi politikerne ikke har ønsket å avstå suverenitet til en internasjonal domstol. Nå mener regjeringen tiden er inne for å gi fra seg nasjonal kontroll.
NHO fornøyd
Petter Brubakk, direktør for næringspolitikk i NHO, sier til Klassekampen at dette er viktig for næringslivet og at det handler om å sikre seg mot vilkårlig myndighetsutøvelse. Det er riktig, så langt det holder. Det er neppe tvil om at det skjer vilkårlig myndighetsutøvelse i mange land. I slike land er det forbundet med stor risiko å gjøre investeringer. Men dette er ikke et argument for at Norge skal frasi seg suverenitet.
Professor Ole Kristian Fauchald, som er ekspert på denne typen avtaler, sier til Klassekampen at en slik avtale er problematisk.
«Den vil kunne nulle ut bestemmelser om å verne folkehelse, menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter sikkerhet og miljø», sier Fauchald til Klassekampen.
Dette kan bli resultatet fordi en internasjonal «erstatningsdomstol» vil ha et snevrere perspektiv enn politikerne. Domstolen vil ikke kunne omgjøre politiske vedtak, men staten kan bli dømt til å betale store erstatningsbeløp for tapt framtidig profitt. Et utenlandsk selskap skal også kunne saksøke staten dersom andre selskaper i Norge gis bedre vilkår.
I en artikkel i Dagens Næringsliv denne uken advarte Joseph E. Stiglitz, nobelprisvinner i økonomi og professor ved Colombia University, mot TTIP-forhandlingene. Han ser en trussel mot demokrati og rettsvesen. Han frykter at internasjonale bedrifter vil kreve gigantiske erstatninger som vil bremse politikernes vilje og evne til reguleringer innen helse, miljø, sikkerhet og finans. Han nevner som eksempel sigarett produsenten Philip Morris som har saksøkt Uruguay og Australia fordi disse landene krever sigarettpakker med grafiske bilder av konsekvensene av røyking. Dette fører til lavere salg – og Philip Morris vil ha kompensasjon.
Tanken i TTIP-modellen er at bedrifter som mener de taper penger på grunn av politiske reguleringer, skal kunne bringe saken inn en internasjonal erstatningsdomstol. De avgjør ikke saken på grunnlag av et lands lovverk eller rettstradisjon, men på grunnlag av «TTIP-loven».
Utenfor Stortinget
Vi er ikke tjent med at denne typen erstatninger vi her snakker om, skal avgjøres av en domstol som ikke er underlagt politisk styring slik en nasjonal domstol er. Politikerne styrer ved å gi lover som domstolen deretter er suveren til å dømme ut fra. Det er ikke godt nok at et internasjonal regelverk som politikere ikke kan endre skal legges til grunn.
Det kan virke som om regjeringen akter å gjøre disse endringen uten å legge fram saken til behandling i Stortinget. Det holder ikke. Dette er en viktig sak som Stortinget må drøfte i hele sin bredde.
Vi bør heller ikke gjøre endringer før vi vet om man kommer i mål med TTIP-forhandlingene mellom USA og EU. Det er en økende motvilje i befolkningen mot å gi mer makt til de multinasjonale selskapene. Det vil de merke i Brussel om de en gang kommer dit at de skal legge fram den nye «TTIP-loven».
