Bra for EU, dårlig for Norge

Takk og pris for at vi har egen valuta». Næringlivsledere, økonomer og politikere er skjønt enige: Den reelle devalueringen av norsk krone har ført til at vi har kommet oss mye bedre gjennom oljeprisfall og dårlige økonomiske tider enn vi hadde gjort, dersom vi hadde vært knyttet til EUs fellesvaluta - enten med euro eller med en krone fast bundet til den europeiske fellesvalutaen.

Før folkeavstemningen om norske EU-medlemskap i 1994 var det ikke opplagt at Norge skulle beholde egen valuta. Tvert i mot. Daværende statsminister Gro Harlem Brundtland og de andre EU-tilhengerne var skjønt enige om at Norge skulle bli med i den økonomiske og monetære unionen.

Advarte

Mange av økonomene den gangen advarte nettopp ved å peke på det scenariet som nå er blitt virkelighet: Et sterkt fall i oljprisen som slår helt annerledes ut i Norge enn i de andre EU-landene. En særnorsk konjunktursyklus gjorde det nødvendig med egen valuta. Årsaken til at statsministeren ikke hørte på advarslene var delvis taktisk – det var viktig å ikke kreve for mange unntak da vi forhandlet om en medlemskapsavtale, men det dreide seg også om ideologi. EU-tilhengerne mente det var i norsk interesse at EU utviklet seg til en sterk og effektiv allianse – valutaunionen var en del av det.

Norge ble aldri EU-medlem, og det har begrenset interesse å rippe opp i gal tenkning fra gamle dager. Om det da ikke kan tjene som en illustrasjon på konsekvensene av en ukritisk norsk EU-tilnærming også i dag.

Ukritisk

For det må sies å være ganske ukritisk når europaminister Vidar Helgesen uten særlig argumentasjon fastslår at Norge er best tjent med at britene fortsetter i EU. Han sa det da han på tirsdag redegjorde i Stortinget for aktuelle EU og EØS-saker. Der fortalte han at Norge deler holdningen til USA og toneangivende EU-land om at det er viktig for Europa at Storbritannia fortsetter som EU-medlem. Aktive briter i EU vil ifølge Helgesen styrke europeisk sikkerhet, gi det indre marked vekstkraft og føre til at EU bryr seg «mer om de store spørsmålene og mindre om de små».

Dette er viktig for Norge, fastslo europaministeren før han gikk videre til andre temaer. Senterpartiet reagerte, men ellers ble denne konklusjonen godtatt uten debatt.

Ingen vet

Ingen vet hva som vil skje om Storbritannia melder seg ut av EU, og ingen vet hva som vil skje med EU når britene skal forhandle om å få en mer fleksibel og mindre forpliktende Europaunion. Det er mulig at EØS-avtalen kan bli mindre styrende og inngripende, og at det vil være bra for Norge. Men det er mer sannsynlig at Norge ville være best tjent med at et stort europeisk land sto på utsiden av EU.

Britene har andre ankepunkter mot EU enn oss. Det er ikke opplagt at de går inn i EØS, dersom de går ut av EU. Men en eller annen ordning må de få. Et britisk utenforskap vil tvinge EU-landene til å forholde seg til utenforland på en helt annen måte enn i dag. Dermed skulle man tro at det også åpnet seg muligheter for Norge. Kanskje ville vi gjenvinne noe av den suvereniteten som er tapt i dagens EØS-avtale.

Aller viktigst er det at et britisk utenforskap ville føre til at den norske Europadebatten ble utvidet. Det ville oppstå nye alterativer. Et av de store problemene med dagens debatt er at de som peker på svakheter ved dagens EØS-tilknytning ikke kan vise frem alternativene. De peker gjerne på Sveits, men sveitserne sliter tungt med sin frihandelsavtale-modell. EU bruker nemlig sine størrelse til å trenere og koble ulike avtaleområder, slik at sveitserne fremstår som ganske maktesløse.

En slik taktikk kan ikke EU bruke mot britene, dersom de skulle melde seg ut. De er så store og mektige at EU ville lage mer likeverdige ordninger og/eller avtaler. Om de hadde passet for oss, vet vi ikke, men handlings­rommet ville garantert ha blitt større.

Dersom man ser isolert på vårt forhold til EU er det faktisk overveiende sannsynlig at det er i Norges interesse at det blir et nei i folkeavstemningen i Storbritannia. I den nye britiske regjeringens trontale, som ble lest opp av Dronningen i parlamentet nå onsdag, ble det kunngjort at den skal holdes innen 2017.

Ikke tjent med et nei

Dermed er det ikke sagt at Norge total sett er tjent med et britisk nei. Den amerikanske tankegangen er at det er best for verden at Europa snakker med én sterk og tydelig stemme. Det er lett å argumentere for at globale spørsmål og sikkerhetspolitikk er viktigere enn de relativt små sakene som blir regulert i EØS-avtalen. Dersom Storbritannia melder seg ut, kan det oppstå en dynamikk der noen andre land også melder seg ut og at rest-EU utvikler seg til en slags føderasjon. Da kan man frykte at spiren er sådd for uro og kiving de europeiske land i mellom, og mindre europeisk samhandling i sikkerhetspolitiske og klimapolitiske spørsmål.

Det er antageligvis slike resonnementer som ligger bak Vidar Helgesens lite problematiserende holdning til EU og britenes valg. Han er rett og slett en ihuga EU-tilhenger som mener at dagens organisering av Europa er den best mulige.

Det må han selvfølgelig ha rett til. Det rare er at han ikke møter mer motstand. Det er tross alt et stort flertall av befolkningen som er uenig med ham. 

«Den reelle devalueringen av norsk krone har ført til at vi har kommet oss mye bedre gjennom oljeprisfall og dårlige økonomiske tider enn vi hadde gjort, dersom vi hadde vært knyttet til EUs fellesvaluta» 

Aslak Bonde er frittstående analytiker. Han er utdannet cand.philol. og har arbeidet som politisk journalist i Aftenposten i 11 år.