Arbeiderpartiets Syria-skvis

På denne plass skrev jeg for en drøy måned siden at Arbeiderpartiet hadde knekt Frp-koden, og at Frps fall på meningsmålingene gjorde det mulig for Jonas Gahr Støre å myke opp innvandringspolitikken. Det var akkurat det Støre og Ap-landsmøtet gjorde ved å love å hente 10 000 syriske flyktninger hit til landet i år og neste år, og ved å endre sin programformulering om «streng og rettferdig» innvandringspolitikk til «human og rettferdig».

Så begynte partiet å falle på meningsmålingene – så mye og på så mange av dem at det ikke er noen grunn til å tvile på at det er en reell bevegelse i velgermassen. Fremskrittspartiets fall ser også ut til å være stanset. Denne måneden kan partiet kanskje se en oppgang på gjennomsnittet av målingene.

Mye kan tyde på at jeg og andre var for tidlig ute. I det øyeblikket Aps innvandringsliberale fløy får innflytelse på partiets politikk, rømmer en del av velgerne over til Fremskrittspartiet. Erfaringen fra 2008 og 2009 blir bekreftet: Rett før finanskrisen lå Ap veldig dårlig an på meningsmålingene, mens Frp fløy høyt. Jens Stoltenberg tvang igjennom en innvandringspolitikk i den rødgrønne regjeringen som var så restriktiv at SV tok dissens. Det gode Ap-valget i 2009 blir først og fremst forklart med finanskrisehåndteringen, men Ap-strategene mener også at den «strenge og rettferdige» innvandringspolitikken var avgjørende. Den gjorde det mulig å hente tilbake Frp-velgere.

Men hvor sikre kan Ap være på sammenhengen mellom fallet på meningsmålingene og løftet om å ta inn Syria-flyktninger? På den foreløpig siste meningsmålingen - NRK på onsdag - gjorde SV et lite byks fremover. Det kan tyde på at noen av dem som tidligere sa til meningsmålerne at de ville stemme Ap nå vil vise partiet at de ikke liker vingling. De har lest og hørt at Ap er så opptatt av å få til et kompromiss med regjeringen at det kanskje ikke kommer en eneste ekstra Syria-flyktning hit til landet dette året. Jonas Gahr Støres klare løfte på landsmøtet om 5000 flyktninger i år og 5000 neste år er i ferd med å bli kraftig utvannet.

Akkurat nå forhandles det i Stortinget om hvordan Norge skal hjelpe flyktningene fra Syria. Ingen vet hvordan resultatet blir. Nå er det spekulasjonene som gjelder, og de virker i stor grad til å svekke Jonas Gahr Støres troverdighet. For hva mener han egentlig om flyktninge- og innvandringspolitikk?

Den dagen Ap-landsmøtet startet ble han i NRKs politisk kvarter konfrontert med partiets snuoperasjon om asylsøkerbarna. Han hadde da sagt at Ap var for en løsning der de nye forskriftene for barna skulle få tilbakevirkende kraft – altså at noen av dem som allerede var sendt ut av landet skulle få saken sin prøvet på nytt. Før påske hadde Ap gått klart og tydelig i mot prinsippet om at et regelverk skulle virke bakover i tid. Gahr Støre kom uvanlig dårlig ut av den radiosendingen. De som fra før mente at han snakket folk etter munnen, eller at han var en tåkefyrste, fikk bekreftet inntrykket av en Ap-leder som med mange ord og flotte formuleringer forsøker å mene det som til enhver tid er opportunt.

Arbeiderpartiets fall på meningsmålingene begynte i uken før landsmøtet. Den gangen mediene var aller mest opptatt av asylsøkerbarn, og det festet seg et inntrykk av at Ap var strengere i innvandringspolitikken enn Frp. Når Ap i en uke oppfattes som ekstra streng, mens det i den andre uken - etter landsmøtet - oppfattes som ekstra liberalt, er det ikke lett å vite hva velgerne protesterer på.

Ekstra ille for Arbeiderpartiet blir det, dersom forhandlingene i Stortinget ender med et bredt forlik der man nesten ikke tar inn noen ekstra Syria-flyktninger i år, og målet om 10 000 innen neste år blir utvannet. Da vil mange partier ha løpt fra sine landsmøtevedtak, men nesten all oppmerksomhet vil bli rettet mot Ap og Jonas Gahr Støre. At Venstre og Krf gir etter for sine samarbeidspartnere, forstår folk, men hvorfor skal Ap plutselig være så konstruktivt og medgjørlig? Det kan ikke skyldes annet enn at partiet egentlig er enig med Høyre og Frp, og at Jonas Gahr Støre drev med billig frieri til eget landsmøte da han til enorm applaus kom med sitt tallfestede innvandringsløfte.

Arbeiderpartiet kvier seg helt sikkert for å etterlate et slikt inntrykk. Men da må partiet stå beinhardt på i forhandlingene med Høyre og Frp. Det kan føre til at det blir en høydramatisk sommeravslutning i Stortinget. Ap vil lede an i et forsøk på å tvinge regjeringen til å føre en politikk som den ikke ønsker å betale for. Regjeringskrise blir det neppe, men bare spekulasjonene om krise er nok til at mediene vil skrive mer om innvandrings- og flyktningepolitikk enn om noen andre politiske temaer.

Er det en ting alle i Arbeiderpartiet er enige om, så er det at en slik politisk dagsorden ikke er bra. Ap tjener på at velgerne er opptatt av skatt, skole og eldreomsorg - der er de relativt tydelige og der viser holdningsundersøkelsene at de har stor troverdighet. Et av de store problemene for Arbeiderpartiet er at det på innvandringsfeltet har velgere som står nær begge ytterpunkter. Uansett hvor man havner, kommer noen velgere til å bli misfornøyd.

Med denne velgerkunnskapen som grunnlag, er det lett å forstå at Jonas Gahr Støre er opptatt av et bredt forlik i Stortinget fortest mulig. Får man et forlik, blir det ingen politiske konflikter som mediene kan dvele ved.

Den eneste måten han kan få det raske forliket på er ved å gi etter for Høyres og Frps krav om ikke å ta inn noen nye Syria-flyktninger nå. Og det er antagelig en for høy pris å betale. 

«I det øyeblikket Aps innvandringsliberale fløy får innflytelse på partiets politikk, rømmer en del av velgerne over til Fremskrittspartiet.» 

Aslak Bonde er frittstående analytiker. Han er utdannet cand.philol. og har arbeidet som politisk journalist i Aftenposten i 11 år.