Høie ypper til sykehusstrid

I sin årlige tale til ledelsen i landets sykehusforetak onsdag varslet helseminister Bent Høie et jordskjelv innen landets sykehusvesen – og det er Høie selv som akter å forårsake det. Kjernen i hans budskap var at halvparten av landets sykehus er for små til å kunne opptre som et fullverdig sykehus.

– For å drive akuttkirurgi kreves et pasientgrunnlag på minst 60.000 til 80.000 innbyggere, og det betyr at minst halvparten av dagens norske sykehus er for små. Å fortsette som nå, betyr i realiteten en seigpining gjennom mange vanskelige prosesser der kvaliteten vil lide underveis, mener helseministeren.

Høie varslet at han til høsten legger fram en nasjonal plan for landets sykehusvesen. Han legger opp til at Stortinget skal fatte den kontroversielle beslutningen om strippe halvparten av landets sykehus for akuttfunksjoner. Deretter blir det opp til helseforetakene å starte nedbygging av noen sykehus og oppbygging av andre.

Senterpartiet var først ute med å vrake Høies planer. De mener regjeringa vil gravlegge helsetilbudet i Distrikts-Norge.

– At han vil gjøre endringer er greit nok, men å legge ned kirurgisk akuttberedskap på halvparten av norske sykehus er den største sentraliseringsreformen vi har sett i nyere tid, sier Kjersti Toppe (Sp), nestleder i Stortingets Helsekomité til NRK og legger til at hun er skremt over planene. Hun akter å få hele distrikts-Norge til å gå til kamp mot Høies sentraliseringsplaner. Dette blir en god sak for Senterpartiet. Det er få ting som engasjerer befolkningen mer enn nedleggelse eller nedtrapping av funksjoner ved det sykehuset de hører til. «Folkebevegelsen for lokalsykehusene» er alt dannet. De blir mange fakkeltog og protestmarsjer framover.

På kort sikt kan også dette bli en tapersak for Høyre fordi forslaget om å nedbygge halvparten av landets sykehus vil vekke sterk lokal motstand. Men Høyre får uventet hjelp. Arbeiderpartiet sier de støtter Høies planer.

– Jeg er veldig enig, sier Aps helsepolitiske talsmann Torgeir Michaelsen til Dagens Næringsliv. Hvis Høyre og Ap velger å operere som en «storkoalisjon», vil de sørge for flertall i Stortinget.

Jonas Gahr Støre var aldri så tydelig som Høie. Det ville Senterpartiet aldri tillatt. De har kjempet innbitt mot den nedbygging av sykehus med akuttfunksjoner som har skjedd de siste 10 årene. Det har skjedd i de regionale helseforetakenes regi. Helseministrene fra Arbeiderpartiet har ikke stått fram som pådriver. De har godkjent det helseforetakene har vedtatt. Vi har eksempler på at helseministeren har grepet inn når de lokale protester for alvor har satt den politiske dagsorden på nasjonalt plan.

Høie opptrer proaktivt. Han vil ha en styrt prosess etter en plan. Han legger opp til et slag i Stortinget framfor evige lokale kamper knyttet til halvparten av landets sykehus. Dette er god styring. Spørsmålet er om det er klok politikk. Vi vet ennå ikke hva distrikts-Høyre mener.

Høie vil at sykehusene som ikke har et tilstrekkelig stort pasientgrunnlaget for å kunne drive med akuttkirurgi, kun skal drive med anestesi, indremedisin og kirurgiske inngrep som kan planlegges på dagtid. Men forutsetningen er at de har et pasientgrunnlag på 20 – 30 000 innbyggere.

Ingen ideell løsning

Høie innrømmer at en slik løsning ikke er ideell, men mener at mer samarbeid mellom sykehusene og økt bruk av videokonferanser kan bøte på problemene som vil oppstå. Faren er at sykehuset som mister oppgaver også tappes for fagfolk. Men god styring fra helseforetakenes side, kan en motvirke at fagfolk samler seg rundt de største sykehusene. Fagfolk må jobbe der arbeidsplassene er.

Alternativet til det Høie går inn for, er å opprettholde akuttkirurgi ved de minste sykehusene i noen år til. Høie frykter vil dette rammer kvaliteten og føre til seigpining gjennom mange vanskelige prosesser.

Legeforeningen mener sykehus med akuttfunksjoner i indremedisin må være sammen med akuttfunksjoner i kirurgi. Det må bety færre sykehus ifølge Høie.

Høie tror altså det er mulig å skille mellom medisinsk og kirurgisk akuttberedskap – og sentralisere sistnevnte, mens lokalsykehusene består med medisinsk akuttberedskap. Slik blir det mulig å opprettholde et desentralisert sykehusstruktur med medisinsk akuttberedskap hele døgnet, mener Høie.

Når Høies nasjonale sykehusplan er «vedtatt og virker», vil Høie legge ned de regionale helseforetakene. Her spørs det om han får Ap med seg. Ap er det eneste partiet som vil opprettholde de regionale helseforetakene. Hva som skal erstatte de regionale helseforetakene, vil Høie komme tilbake til.

Høie er opptatt av å gi pasientene et best mulig medisinsk tilbud. Det betyr at en god del i distriktene må reise lenger for å få de optimale behandlingen. De små sykehusene vil ikke ha den kompetanse som trengs. Dagens høyteknologiske medisin må samles på større sykehus. Det er verken økonomi eller kompetanse til å ruste opp de små sykehusene, mener Høie.

Den modellen Høie lanserer, er ikke hugget i stein. Framfor å kreve et befolkningsgrunnlag på minimum 60 000 innbyggere, kan politikerene velge 50 000 som grense. Det betyr at noen flere sykehus kan bestå. Spørsmål er også om hvordan skal forstår akuttberedskap. Hvor langt skal kvinner som skal føde måtte reise? Det er slike spørsmål de som aksjonerer for å beholde lokalsykehuset sitt gjerne setter øverst på dagsorden. Men med fritt sykehusvalg som prinsipp, vil i praksis mange kvinner som skal føde og pasienter ofte velge det store høykompetente sykehuset litt lenger unna enn det lokalsykehus.

Skal Høie ha mulighet for å få gjennomført sin modell, er han avhengig av solid faglig støtte. Hvis fagfolkene ikke slutter opp om Høies modell, vil den kunne fremstå som et eksperiment. Da har han tapt.