Enormt potensial for slangerobot

Breivoll Inspection Technologies besitter den unike teknologien. Ved bruk av en svømmende slangelignende robot utstyrt med avanserte ultralydmuligheter, inspiseres rørledninger fra innsiden. Dataene som roboten samler inn gjør det mulig å beregne tykkelse og eventuell korrosjon på rørene. 

Store muligheter

Potensialet for roboten er enormt. Det finnes ingen land i verden som ikke har vannrør. Mens rørlengden i Norge ligger på 10 meter per innbygger, er snittet i industrialiserte land rundt fem meter per innbygger. Og nesten alle disse milene med rør ble lagt i bakken før 1970. Noen steder finnes det støpejernsrør fra 1865 som fremdeles er i drift. Faktisk består de fleste rørene av metall som kan bli utsatt for korrosjon. Når rørene ruster, blir det lekkasjer. Fra kilde til forbruker regner man med at mellom 30-40 prosent av ferskvannet rett og slett lekker ut som følge av ødelagte rør. 

Men reparasjoner og nødvendig vedlikehold er kostbart. I dag skiftes gjerne hele kilometer med rør når det er mistanker om en enkelt lekkasje. Det blir fort dyrt. Bare å bytte ut det norske rørnettet er anslått av Norconsult til rundt 1000 milliarder kroner. Når mange kommuner har mål om å skifte ut 1 prosent årlig, er det behov for investeringer i vannsystemet på svimlende 10 milliarder per år.

– Vi kjenner rett og slett ikke tilstanden til rørene som transporterer verdens viktigste ressurs, sier Arne Christian Vangdal som er leder for strategi og utvikling i Breivoll Inspection Technologies.

En løsning man har operert med i flere år er å sende roboter ned i rørene for å finsikte seg inn på nøyaktig der hvor skaden er størst. Da kan man ofte redusere kostnadene fra å skifte hele kilometre – til bare noen meter om gangen.

I dagens marked for rørinspeksjon er det flere teknologiske løsninger – fjernstyrte roboter med belter og hjul for eksempel. Problemet er at disse er store og dimensjonert for å operere i rør på 30 til 60 centimeter i diameter. I tillegg løsrives forurensning når de kravler rundt i røret. 

Breivolls nye roboter kan komme seg frem i rør som er mye smalere. Siden den ikke har hjul, men propeller i fremre og bakre del, og med fjærbelastede finner som støtter seg mot rørveggen, kommer den seg frem i rør på bare 10 centimeter i diameter.

I fjor ble bedriften hanket inn til EU-prosjektet TRACT. I samarbeid med SINTEF og spanske og italienske forskningspartnere, ønsker Europa en inspeksjonsrobot for ulike typer rør – og rør med forgreininger. Ønsket er at målinger også skal kunne utføres uten at vannforsyningen stoppes opp.

– Det er ganske unikt det vi holder på med, forteller Gorm Johansen til forskningsmagasinet Gemini. Johansen jobber ved SINTEF IKT- som sammen med industridesignere fra Inventas, står som ansvarlig for utvikling og mekanisk design av roboten.

Roboten skal kunne sendes kontrollert 150 meter inn i røret – og takle rørforgreininger med 90-graders vinkler. Den skal ha minimal kontakt med rørveggen siden man ikke ønsker rustpartikler i vannet. 

– Jeg pleier å sammenligne med blodårene i kroppen. Der andre stopper ved aorta, kan vi nå se innsiden av hele venesystemet - og det er der brorparten av rør-volumet ligger, sier Vangdal i Breivoll. 

Avhengig av politisk interesse

Men veien ligger ikke helt åpen for selskapet. Politikk er kanskje en av de største utfordringene.

– Hvor stor utbredelse teknologien får er helt avhengig av hvordan politikerne vektlegger viktigheten av å rehabilitere rørnettet, sier han 

Og nettopp en slik oppmerksomhet er vanskelig å få. Ansvaret for ferskt vann ligger under 11 forskjellige departementer i Norge. 

Vangdal er for tiden i forhandlinger med Oslo kommune om videreføring av et prøveprosjekt. Kommunen kan spare store summer på Breivolls teknologi. Oslo har 1.550 kilometer rørnett. Kommunens målsetning er å fornye 1 prosent av rørnettet per år. Ifølge Vangdal er snittprisen 16.000 kroner per meter. Utskifting av 15.500 meter rør per år blir dermed 248 millioner kroner i utgifter per år. Men kommunen har bare satt av 120 millioner på budsjettet til jobben, dermed må man bruke pengene smart. 

Kommunen kan ty til såkalte gravefrie metoder. Ved å rengjøre og dekke rørene med plast fra innsiden kan de brukes videre uten kostbare utskiftninger. Men det krever selvsagt grundig inspeksjon av roboter fra innsiden.  

Fagdirektør Magnar Sekse i Bergen VA, forteller at denne type roboter er etterspurte i markedet siden det er behov for å gå inn i større og mindre vannrør.

– Vi har tidligere leid inn Breivoll som har vært her og sjekket tilstanden i risikostrekninger, og vår erfaring er at dette er veldig nyttig, sier han til Gemini.