Revidert nasjonalbudsjett - Venstre og KrF fortsatt skeptiske til kemnerreform
Regjeringen vil ta fra kommunene ansvaret for skatteoppkreving og legge det til 33 regionale kontorer. Det ble klart samtidig som finansminister Siv Jensen la frem revidert nasjonalbudsjett tirsdag. Jensen mener statliggjøring vil styrke kampen mot svart arbeid.
Reformen innebærer effektivisering av flere hundre årsverk, og er ventet å gi innsparinger på over 300 millioner årlig, allerede fra 2016, ifølge regjeringen.
– Styrkingen av kontorer regionalt vil gi gode og effektive enheter over hele landet. Større og bedre fagmiljøer vil styrke kampen mot svart økonomi, gi bedre rettssikkerhet og føre til at oppgavene løses mer effektivt. Det blir enklere å ivareta likebehandling av skattyterne og bekjempe svart økonomi dersom oppgaven ikke følger kommunegrensene, sier finansminister Siv Jensen.
I dag er det 288 kommunale skatteoppkreverkontor. Regjeringen ønsker flere og større regionale kontorer enn de 27 Skattedirektoratet opprinnelig gikk inn for.
– Vi vil opprettholde en god regional fordeling av arbeidsplassene, sier Jensen, som under pressekonferansen viste til de mange høringssvarene som kom inn under høringsrunden i vinter. Blant annet mente NAV at forslaget ville være med på å øke rettsikkerheten til skatteyterne, og at det for NAV sin del ville gi enklere samhandling når en bare trengte å forholde seg til en virksomhet.
Duket for hestehandler
Venstre og KrF sa i høst nei til reformen, og KrF sier tirsdag at dette blir en viktig sak i forbindelse forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett.
Nestleder og finanspolitisk talsperson i Venstre Terje Breivik sier til Dagens Perspektiv at også Venstre fortsatt er skeptiske til statliggjøring av kemneren.
Spørsmålet er om KrF og Venstre er villige til å bruke kemneren til å forhandle om det reviderte statsbudsjettet.
– Vi skal selvsagt lytte til argumentene til regjeringspartiene, sier Terje Breivik på spørsmål om Venstre er villig til å gå inn i forhandlinger.
Revidert nasjonalbudsjett
- Regjeringen øker oljepengebruken med 5,1 milliarder kroner i forslaget til revidert nasjonalbudsjett. Totalt brukes 2,6 prosent av kapitalen i oljefondet. Hver niende krone som brukes over offentlige budsjetter, hentes nå fra oljefondet.
- Den største enkeltbevilgningen går til kommunene.
- 1,1 milliarder kroner settes av som svar på en inntektssvikt på 1,3 milliarder.
- Regjeringen setter ikke av penger til nye kvoteflyktninger i revidert, men øker støtten til Syria og nabolandene med 250 millioner kroner. Samtidig settes 21 millioner kroner av i økte bidrag for å avhjelpeflyktningsituasjonen i Middelhavet.
- Rundt 255 millioner kroner er avsatt til investeringer og utbedringer av i hovedsak flom- og rasutsatte riksveier.
- 129 millioner kroner er foreslått brukt til arbeid mot terror og radikalisering. Det meste av pengene går til PST og Oslo politidistrikt, mens 12 millioner settes av til tiltak mot radikalisering og voldelig islamisme i fengsler og kommuner.
- 106 millioner kroner foreslås avsatt til 64 tiltak mot barnefattigdom, 50 millioner går til tilskudd til utleie-boliger og 25 millioner er satt av til momskompensasjon for idrettsanlegg.
- Den omstridte poseavgiften som ble lagt på is tidligere i vår, fjernes. Inntektstapet dekkes delvis inn ved å øke elavgiften med 0,5 øre per kilowattime.
- Regjeringen prioriterer også 11,3 millioner kroner til UDI for å øke saksbehandlingskapasiteten i utvisningssaker og 3 millioner til forsøksprosjektet med dyrepoliti.
- Friske midler settes av til HV-øvelser i Forsvaret og kommuneproposisjonen inkluderer midler til ferjeavløsning samt et nytt system for belønning av kommuner i vekst.
- Blant andre tiltak er opprettelsen av et veitilsyn, nedleggelse av kommunale kemnerkontorer, skattefradrag for uføre, 25 millioner til Framsenteret i Tromsø, 10 millioner til utredning av Campus NTNU samt nybygg ved Høgskolen i Sør-Trøndelag og 6,7 millioner til forbedring av IKT-systemene i Husbanken. ©NTB
