Demokratisering av ledelse
Hva kan vi egentlig si om ledelse? I Ledermanifestserien har jeg sagt mye. Noe som kanskje er litt kontroversielt. Det får så være. Ledelse er alt for viktig og nødvendig til at vi i dag ikke skal kunne kalle en spade for en spade.
En oppsiktsvekkende påstand for mange var at ledelse langt i fra er så utbredt som vi tror. De fleste av oss er ikke ledere. I alle fall ikke en leder med stor L. De fleste av oss har heller ikke opplevd å ha en leder med stor L. Til tross for at ledere og ledelse ser ut til å være overalt rundt oss- på jobben, i avisen, i bokhyllene på flyplassen, på tv, på internett og i bokbutikkene- er ledere og ledelse en mangelvare.
Sannheten er at mange «ledere» ikke kvalifiserer seg til å få lov til å kalle seg ledere. Og de har heller ikke bedrevet ledelse. De har kommandert, kontrollert og administrert gjennom pisk, gulrøtter, makt og autoritet for å få det som de vil.
Jeg håper jeg innen nå har overbevist deg om at ledelse, for eksempel har veldig lite å gjøre med en streng kommandør med stjerner på skuldrene som beordrer lydighet, konformitet og orden i rekkene. Hverken hans posisjon, makt, autoritet eller personlighet har nødvendigvis noe med ledelse å gjøre. God ledelse har også mindre å gjøre med store statsledere og fyrige replikker som går inn i historiebøkene. Ledelse har faktisk lite å gjøre med hva vi frem til nå har kalt ledelse.
Ledelse er noe som ligger alle nærmere enn vi tror
Selv om ledelse er et sjeldent fenomen, er den store overraskelsen at det samtidig ikke er så umulig å praktisere som vi kanskje måtte tro. Ledelse er med andre ord mer gjennomførbart enn mangelen på ledelse i dagens samfunn skulle tilsi.
Ledelse er noe som er veldig menneskelig og nært. Det er ikke noe som er fjernt, ukjent og fremmed. Dette er hva vi nå begynner å forstå. Selv om det kanskje er mer spennende å tenke på ledelse i lys av filosofiske verk, historiske krigere, gamle statsledere og transformerende politikere, finnes det mye nærmere eksempler for god ledelse.
Ledelse handler ikke om det umenneskelige. Heller det motsatte. Ledelse- å tilfredsstille behov på konstruktive måter som gagner helheten- er det veldig menneskelige. Som lederguru Warren Bennis sier, å bli en leder handler om å bli et fullt ut integrert og sunt menneske. Det handler om å være i kontakt med, samt bruke, alle våre menneskelige ressurser i møtet med omgivelsene rundt oss.
Siden ledelse er menneskelig er det noe som har potensial til å tilhøre oss alle sammen. God ledelse er derfor ikke unaturlig for oss slik det hadde vært hvis assosiert med for eksempel hærførere og kjente og karismatiske politikere. Det er ikke noe som er ment for et fåtall individer med supergener og superpsykologi. Vi alle har derfor potensial for mye ledelse i oss.
Ledelse er heller begrenset til noen få privilegerte roller og posisjoner. Ledelse er noe som egentlig kan oppstå hvor som helst. Å være en leder er derfor på ingen måte knyttet til en stillingsbeskrivelse eller en lønnsgrad. Det er ikke en MBA grad fra et Ivy League universitet, eller hvor mye kunnskap du har om for eksempel markedsføring, finans, logistikk eller informasjonsteknologi. Det kan oppstå på det laveste nivået hvor det ikke eksisterer noen formell makt eller autoritet.
Demokratisering av ledelse
Det er på grunn av at ledelse er noe veldig menneskelig, og noe som ikke kjenner en formell autorisert posisjon, jeg bruker å si at totalitetsledelse «demokratiserer» ledelse.
I denne demokratiseringen av ledelse må vi likevel erkjenne en ting: Det sitter ikke like godt hos alle at god ledelse har flere likheter med et fullt ut utviklet, integrert og bevisst menneske i olabukse og stasjonsvogn, enn det har med en høy og velproporsjonert mann på en stor hvit hest, gull på skuldrene og en glinsende sabel hevet til kamp (selv om slagmarken kanskje er det stedet hvor ledelse er absolutt viktigst).
Og jeg innrømmer at «ledelse som integrert menneskelighet» som konsept hadde solgt veldig få bøker i konkurranse med bestselgerne du finner i bokhyllene på verdens flyplasser, som fremstiller lederen som en form for intellektuell toppidrettsutøver, kapitalistisk rockestjerne, strategisk hærfører eller noe annet flott. Det er heller ikke tema for et like fargesprakende foredrag som du i dag kan få levert av en av de mange menneskene som elsker å stå på store scener med hva onde tunger vil kalle små budskap.
Den manglende maskuline fallosenergien som både kan kompensere for mindreverdighetskomplekser og dårlig selvfølelse til tross, vi må ikke innbile oss at denne formen for lederskap, dvs. ekte lederskap, er noe mindre krevende enn det gamle machoidealet. Snarere, det kreves mer av lederen enn noen gang tidligere. Det krever at vi utvikler oss som mennesker.
Og dette er ikke bare den formelle sjefen sitt ansvar, som i dag besitter sanksjonert makt og autoritet. Ledelse er alle sitt ansvar. Også de nederst i pyramiden.
«Sannheten er at mange «ledere» ikke kvalifiserer seg til å få lov til å kalle seg ledere.»
Dette er artikkel 12 i Ledermanifestserien. Les alle på nett: www.dagensperspektiv.no/blogs/magnus-norstrom
Magnus er en original tenker som holder kurs, foredrag, workshops og private konsultasjoner for ledere og organisasjoner.
