Kontroll på villspor

Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite sporet av i forrige periode under Anders Anundsens ledelse. Det er blitt verre etter at Martin Kolberg har inntatt rollen som landets fremste kontrollør. Den innstillingen komiteen har avgitt om Telenor, viser hvor galt det kan gå når kontrolliveren kommer ut av kontroll og ender opp i et politisk spill.  

Kontrollkomiteens mandat er å kontrollere regjeringen representert ved den statsråd som har ansvar for de sakene komiteen interesserer seg for. Når det gjelder Telenor, er det altså næringsminister Monica Mæland det handler om. Spørsmålet er om hun har gjort nok for å avdekke korrupsjon i Vimpelcom hvor Telenor har en eierandel på 33 prosent og konsernsjef Baksaas i flere år var medlem av styret. Vimpelcom er mistenkt for korrupsjon i forbindelse med at de skaffet seg lisenser for å etablere seg i Usbekistan.

Lukter lang vei

Det lukter lang vei av denne saken. Alt tyder på at Vimpelcom har brutt korrupsjonsbestemmelsene, men etterforskningen som skjer i flere land er ikke avsluttet og ingen konklusjoner trukket. Spørsmålet er om de som har sittet i styret for Telenor har brukt de muligheter de hadde for å forhindre og å avdekke korrupsjon. Hvis Vimpelcom blir tiltalt for korrupsjon, er det uklart hvem som kan stilles til ansvar. Det kan være personer på et nivå under konsernsjefen som har tatt seg til rette eller det kan være at daværende konsernsjef Jo Lunner som blir holdt ansvarlig. Det kan også tenkes at styret har vist grov uaktsomhet og kan bli strafferettslig ansvarlig.

Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite har imidlertid ikke noe mandat til å bedømme hva som skjer i internasjonal business. De skal ikke en gang kontrollere hva selskaper som staten eier finner på. De skal kontroller statsråden. Med årene har kontrollkomiteen utstyrt seg med et så pass oppblåst selvbilde at den mener den kan kontrollere alt den har lyst til å kontrollere. Komiteen er nærmest grenseløs i sin oppfatning av hva den burde være i stand til å utrette i verden.

– På tross av komiteens anstrengelser for å komme til bunns i saken, står fortsatt spørsmålet om det har foregått korrupsjon ubesvart. Hverken statsråden eller Telenors ledelse kan gi svar på hvorvidt det har foregått korrupsjon i Vimpelcom, heter det i komiteinnstillingen fra flertallet med unntak av Høyre og Frp.

Noen må hjelpe komiteen opp av grøfta. Når en sak etterforskes, skal verken styremedlemmer eller statsråder konkludere før politiet er ferdig med sitt arbeid. Den geskjeftige komiteen synes tydeligvis saken er så alvorlig at den ikke kan vente. Den vil selv leke politi og finne ut av om det har skjedd korrupsjon eller ikke. Og så blir komiteens medlemmer lettere sjokkert over at verken statsråd, styreleder og konsernsjef i Telenor kan gi svare på om det har foregått korrupsjon i et internasjonalt selskap hvor Telenor eier en tredjedel av aksjene. Alle må vente på resultatet av etterforskningen. Komiteen vil vite nå. Den kan ikke vente. Det er derfor de tok opp saken. Komiteen skriver at den «stiller seg uforstående til at styremedlemmene fra Telenor ikke er i stand til å få klarhet i forhold det er all mulig grunn til å stille kritiske spørsmål til».

Børsnotert i USA

Telenor har overfor Stortinget pekt på at Vimpelcom er børsnotert i USA og underlagt regler for likedeling av informasjon. Derfor har for eksempel Baksaas taushetsplikt om informasjon han har fått som styremedlem i Vippelcom. Det godtar ikke Kolberg.

– De tre styremedlemmene kunne meddelt Vimpelcom at de kommer til på fortelle, så kan Vimpelcom meddele de andre aksjonærene dette. Da blir det lik informasjon til alle. De har valgt å ikke gå den veien. Jeg skal ikke utrope meg til noen ekspert på aksjelovgivningen verken her eller internasjonalt, men jeg forstår veldig godt hvor de moralske grensene går. Og det er derfor de får denne kritikken, sier komiteleder Martin Kolberg til Klassekampen.

Den slags hjemmesnekret argumentasjon som Kolberg her bedriver, er ubrukelig i internasjonal business. Tre styremedlemmer som ikke representerer mer enn en tredjedel av eierne, kan ikke bryte taushetsplikten med å henvise til at «Stortinget har spurt». Det eneste de kan gjøre er å ta opp saken internt og eventuelt trekke seg fra styret. De kan endatil selge aksjene. Det etiske kravet er det motsatte av det Kolberg fremsetter. Det uetiske er å bryte taushetspliktene. Like uetisk er det å ikke gjøre sitt ytterste for å bekjempe korrupsjon i de vervene en innehar.

Hva Martin Kolberg og kontrollkomiteen vil vite om selskapet som er børsnotert i USA, er temmelig uinteressant for Vimpelcom og Telenor. Jon Fredrik Baksaas og Svein Aaser kunne latt være å møte til høringen i Kontrollkomiteen. Det ville skapt mye støy. Istedenfor ble de med på spillet.

Svein Aaser er i det diplomatiske hjørnet når han kommentere komiteens konklusjoner i Dagens Næringsliv (DN). Han sier enkelt og greit at komiteen «synser». Han mener nok at de er fullstendig på jordet.

Mæland avviser

Det er mer fynd og klem over Monica Mælands kommentar. Hun sier hun er forundret og at komiteen på flere punkter tar direkte feil

– Jeg ser en blanding av fakta som ikke er dokumentert, og inntrykk. Føleri og synsing som medfører alvorlige påstander som jeg ikke kjenner meg igjen i, sier hun til DN. Hun reagerer sterkt på at komiteen skriver at departementet ikke prioriterer arbeidet mot korrupsjon. Hun kaller det «føleri» og at det er direkte feil.

Monica Mæland akter tydeligvis ikke å bry seg med kritikken fra komiteen. Det er omtrent som å høre Trond Giske som næringsminister. Han hevet seg over kritikken fra komiteen fordi det der handler om politikk, ikke kontroll.

De kommer fint lite ut av alt Kontrollkomiteen styrer med. Komiteen opptrer på en måte som har en ødeleggende effekt i forhold til den tillit en kontrollkomite må basere seg på. Kontrollkomiteen skulle være en «forvaltningsrevisor». Vi har altså endt opp med at de som blir utsatt fra kontroll, ikke bryr seg.

I Telenors trenger de å bry seg enda mindre enn Monica Mæland. Vimpelcom bekymrer dem nok, men det er en sak de må løse uten Marit Kolberg og hans kontollkompani som medhjelpere.

Kontrollkomiteen minner om Solkongen av Versailles, Ludvig 14. Han elsket spill og teater og hadde utviklet et selvbilde son fikk selv Paven til å fremstå som en pusling. «Staten det er jeg», sa han. Kontrollkomiteen synes selv det det blir for smått. Deres kontrollområdet strekker seg visst også inn over den amerikanske børsen og de mange selskaper staten direkte eller indirekte har en eierandel. Legger vi til Oljefondet, kan Kontrollkomiteen virkelig breie seg verden over.