Byutvikling: Oslos grønne milliarder

Oslo er en Europas raskest voksende storbyer. Dersom prognosene og tempoet holder seg vil Norges hovedstad passere 800 000 innbyggere i 2027 og en million i 2040. Da er det mye som står under press. Spørsmålet er om politikerne klarer og tør å bevare de eksisterende rekreasjonsområdene som gjør Oslo til en grønn by i det omfang den er i dag? Og hva er verdien av disse kvalitetene, ikke bare omregnet i tomteverdi?

I denne «alternative» verdivurderingen valgte forskerne ved Norsk institutt for naturforskning NINA å fokusere på en annen sjanger av urbane økosystemtjenester – nemlig tjenester knyttet til rekreasjon og psykisk og fysisk helse. Økosystemtjenester er kort sagt tjenestene og godene naturen produserer, som vi mennesker drar nytte av. Flere er av den livsnødvendige sorten: Naturen gir oss rent vann, mat på bordet, den tar opp CO2 og frigjør oksygen.

– Jeg tror mange som lever midt i Oslo føler at de ikke er avhengig av naturen de har rundt seg. Særlig siden maten ofte er produsert langt unna, sier David Barton, økologisk økonom ved NINA, til forskning.no/NINA.

For også i storbyer – som Oslo – har naturen en selvfølgelig plass med mange «oppgaver». Jorda samler opp regnvann og hindrer flom. Trærnes røtter binder jorda, slik at store vannmengder ikke skyller den vekk. Vegetasjon demper støy og samler opp forurensende partikler, slik at luften blir reinere.

Verdiøkning nærme grøntområder

For å få en anslag om hva disse grøntområdene representerer av verdi, tok forskerne utgangspunkt i følgende:

Merverdien av leiligheter med nærhet til grønne områder: 19 milliarder. Forskerne undersøkte først hvor mye en leilighet økte i verdi hvis den lå i nærheten av parker, kirkegårder, fjorden eller markagrensa. De tok ikke med eneboliger og rekkehus i beregningen.

Verdien av grøntarealet i Oslos byggesone: 1 milliard. Hva folk er villige til å betale for at urbane grøntområder skulle vernes eller oppgraderes.

Verdien av timene Oslo-folk bruker i marka/grøntområdene: 2,7 milliarder. Oslo-borgere bruker om lag 73 millioner timer i året i den bynære skogen. Her beregnet de verdien ut i fra at fritid brukt i skogen bare er trening og at alternativet er å betale for treningssenter. Men dersom man antar at alternativet til fritid er lønnet arbeid blir verdianslaget 13,3 milliarder.

Verdien av bytrær: 28 og 42 milliarder. Her beregnet man verdien av trærne ut i fra at man må betale økonomisk erstatning til Oslo kommune dersom man skader et bytre på kommunal grunn. I regnestykket tok de også med erstatningsansvaret for trær på privat grunn og annen offentlig eiendom. De kom da frem til en gjennomsnittlig verdi på om lag 40 000 kroner per tre. Forskerne hadde ikke presise tall på hvor mange trær over fem meter som finnes i byggesonen, men anslo tallet til å være mellom 0,7 og 1,2 millioner trær.

Barton mener trærne har en stor verdi både i seg selv og for fellesskapet som helhet. Det er her de største verdiene innen det urbane økosystemtjenester ligger.

I følge SSB bor nå 80 prosent av Norges befolkning i tettsteder. De fem største byene har nå til sammen omtrent en tredjedel av Norges befolkning. Det betyr at natur i byen er den viktigste kilden til naturopplevelser i hverdagen for en majoritet av Norges befolkning.

Innfører juridisk vern for friområder

Byråd for byutvikling i Oslo kommune, Bård Folke Fredriksen (Høyre), vil ikke -kommentere tallene forskerne har kommet frem til, men sier at i den nye kommuneplanen vil parker få juridisk vern. I tillegg skal det tilføres nye friområder i byen. Han er enig i at byens fellesarealer og grønne lunger blir viktigere når vi blir flere.

– Oslo skal fortettes i byggesonen, ikke i marka eller der det er regulert til friområder. Der det før har vært industri og næring blir det nå boliger og nye grøntområder, som Tidemandsparken på Ensjø, sier han.

At Oslo vokser mener han er et tegn på at kommunen og politikerne lykkes med å gjøre byen attraktiv, både å leve og etablere seg i. Alternativet til vekst er stagnasjon og tilbakegang, noe som ikke er å foretrekke.

På spørsmål om hvilke grøntområder som «aldri» kommer til å bli berørt av Oslos utbygging, svare han dette:

– Alle regulerte friområder, nye friområder og marka blir nå en del av den juridisk bindende arealdelen. I kommuneplan 2030 legger vi opp til at Oslos fremtidige byutviklingsstrategi skal være knutepunkt- og banebasert.

Aps landsmøte i april vedtok en egen «storbymelding». Byrådet i Oslo snekrer nå Fjordbyen (som dog ikke ser ut til å bli noen demokratisk og tilgjengelig suksess) og Groruddalsatsingen, som per dato er Norgeshistoriens største byutviklingsprosjekt. Ap styrte Trondheim har lenge hatt planene klare for Norges mest radikale og klimavennlige bydel, Brøset. Fra Høyre til SV er det nå relativt stort politisk konsensus hos norske bypolitikere om hvilke byutviklingsgrep som må til for å møte den kraftige innbyggerveksten. Blant de viktigste er:

Redusert bilbruk, bedre kollektivtransport, tilrettelegging for miljøvennlig transport Styrking av kollektivtransport, sykkelbruk, gange og tilgjengelighet Nye boliger og arbeidsplasser i nærheten av der folk bor, slik at persontransporten kan gjennomføres til fots, med sykkel og kollektivtrafikk Utbygging av sammenhengende dobbeltspor rundt storbyene. Satsing på «stasjonsbyer» Redusere energibruken i eksisterende og ny boligbebyggelse, styrke bruken av fornybare energikilder

Den desidert største utfordringen norske storbyer står overfor er å få redusert biltrafikken, ikke bare på grunn av store klimagassutslipp, men fordi bilen legger beslag på altfor store arealer i byene. Professor i planlegging ved Institutt for byforming og planlegging ved NTNU, Dag Kittang, tror at mer av gatene fremover må deles med kollektivtransporten og ikke minste gående og syklende.

Folke Fredriksen mener Oslo har areal nok til å ta imot den forventede befolkningsveksten og at de nå planlegger for den. Derfor omformes mange tidligere næringsområder til boligbebyggelse, som  nevnte Ensjø, Kværner, Ringnes park og Myrens Verksted.

– I løpet av de neste årene vil «Hovinbyen kunne huse om lag 50-60 0000 mennesker og vil gi rom for en dobling av antall arbeidsplasser. I kommuneplanen legger vi til rette for å kunne ta imot 200 0000 nye innbyggere. Da er det kritiske punktet at vi sikrer gode kommunikasjoner. Derfor skal det bygges tettere og høyere der kollektivtilbudet er godt og der infrastrukturen tåler det, sier han.

Viktig for folkehelsa

Samtidig er det fortsatt slik at naturen gjør mye godt for helsa – hver dag. I Danmark har forskere observert nedgang i selvrapportert sykdom hos folk som bor mindre enn en kilometer fra grønne områder. I USA har de sett mindre overvekt hos barn som bor innen 500 meter fra parker eller andre utearealer. En annen amerikansk studie viste at barn med ADHD hadde mindre symptomer i åpne grøntområder med trær, sammenliknet med lekeplasser innendørs. 

– Det er viktig å huske på at naturen ikke bare er habitat for andre arter. Den er også en viktig del av habitatet til oss mennesker, sier David Barton.

Selv om grøntområdene i Oslo altså er viktig for folkehelsa, har forskerne ikke gode metoder for å fastslå hvor mye de er verdt økonomisk. 

I den voldsomme veksten Oslo nå opplever, mener Barton at vi må sørge for at byene blir både mer klimavennlige og mer klimarobuste underveis.

– I fortetningsprosessen er det ekstra viktig at økologiske verdier er synlige, slik at vi vet hva vi må verne om og hva vi kan gi slipp på til andre byformål, sier David Barton.

Paradokset er at befolkningsvekst også gjør at de grønne strukturene blir mer verdt, ettersom de blir brukt av stadig flere. Forskerne mener at de fremtidige verdiene er mye høyere enn det de har kommet frem til nå.