Sjefslønn til «evig tid»
I noen departementer sitter det en høyt gasjert spesialrådgiver i hver eneste krok. I Helse- og omsorgsdepartementet finnes 13 av dem. Like mange er det i Finansdepartementet, mens Utenriksdepartementet holder seg med åtte. Til sammen er det 77 spesialrådgivere i departementene, viser en oversikt NRK har utarbeidet.
Lddere i statsadministrasjonen er som praktisk talt ikke kan sies opp. Det må i tilfellet skje i form av et vedtak i statsråd. I praksis slutter embetsmenn i den lederjobben de har hele tiden, frivillig eller ufrivillig. De fortsetter som spesialrådgivere til inntil de selv velger å pensjonere seg.
En kan leve godt som spesialrådgiver i 15-20 år når regjeringen nå øker pensjonsalderen til 72 år. Hvis spesialrådgiveren koster departementet 500 000 kroner mer enn en annen rådgiver hvert år, betyr det et kostnad på 7-9 millioner kroner per rådgiver.
Økt 40 prosent
På tre år har lønnsutbetalingene til spesialrådgiverne økt med nær 40 prosent. Gjennomsnittslønnen ligger rundt en million kroner. Antallet spesialrådgivere har økt fra 67 til 77 siden 2012.
Tidligere departementsråd i Justis- og beredskapsdepartementet, Morten Ruud, tjener 1.400.000 kroner som spesialrådgiver i departementet der han tidligere var den øverste embetsmannen. Andreas Moan i Helse- og omsorgsdepartementet har en lønn på 1.430.000 i året. Det er om lag 200.000 kroner mer enn sin egen minister, Bent Høie.
I forrige uke fikk arbeidsminister Robert Eriksson en ny spesialrådgiver; Joakim Lystad som fikk sparken som Nav-sjef. Eriksson sa ikke rett ut at han hadde fått sparken. Joakim Lystad sa at han gjerne ville ha fortsatt i jobben. Arbeidsrettslig var det Lystad selv som valgte å si opp. Han benyttet seg av punktet i arbeidsavtalen der det heter at «arbeidstaker har selv rett til å be arbeidsgiver om å få tre ut av stillingen og gå over i en annen funksjon før åremålsperioden utløper, til samme lønnsvilkår ... Arbeidsgiver kan innvilge dette dersom det anses å foreligge grunn for det».
Alternativet til å gjøre det på denne måten, var å bli omplassert etter tjenestemannsloven. Da skal det foregå en prosess i forkant og arbeidstaker skal få «skriftlig tilbakemelding om hva som ønskes endret og veiledning for å kunne foreta forbedringer», som det heter.
En leder i staten sitter ikke trygt. Det kan Joakim Lystad fortelle alt om. Det en kan være trygg på, er at man beholder lønna uansett hva en holder på med.
Grete Faremo
Politimestrene er også en del av dette systemet. De kan komme i den situasjonen som Geir Gudmundsen i Bergen havnet i. Framfor å slutte i stillingen som politimester etter skandalene som er avslørt, kan han fortsette som spesialrådgiver i Politidirektoratet.
Tidligere justisminister Grete Faremo ville rydde opp. Hun overlot til Politidirektøren å ansette politimestre. Nå vil regjeringen gjøre om på den beslutningen. Politimestrene skal fortsatt være embetsmenn utnevnt av Kongen i statsråd.
Vi er ikke tjent med et system der sjefer i staten fortsetter på samme betingelser fram til pensjonsalderen. Det er greit at en sjef som må slutte beholder sjefslønnen i 12-15 måneder, men deretter må lønnen legges på et nivå som tilsvarer oppgaver, ansvar og kompetanse.
Ledere i staten som slutter, må også ha mulighet til å få en sluttpakke med lønn i 12-15 måneder slik det er vanlig i samfunnet for øvrig. Det er langt rimeligere for staten å gi en sluttpakke enn å ha avgåtte ledere som en kanskje ikke har særlig behov for, på lønningslisten i årevis.
