Gründere mangler fremtidsplaner

Ifølge BI-forsker Tor Haugnes har nesten to tredeler av norske gründere problemer med både å finne tidspunkt for exit og med å overlate styr­ingen av prosjektene sine til profesjonelle ledere.

– Gründere har generelt problemer både med å planlegge høstingsfasen og når de skal rekruttere en ekstern leder, sier Haugnes.

Han understreker at entreprenørskap i Norge stadig profesjonaliseres, ikke minst gjennom økende involvering fra ventureselskaper. Det skal likevel mye til rent mentalt for å være ­strategisk nok til å vite når de skal overlate ledelsen av gründerprosjektene til andre, påpeker han.

Dyktige seriegründere

Det finnes likevel gründere som har funnet en suksess­formel. Seriegründere som lykkes flere ganger med ulike prosjekter har ofte en fellesnevner, forklarer Haugnes:

– Seriegründere er gode på exits, og det finnes mange suksesshistorier. Disse gründerne har både gode personlige egenskaper, rådgivere og et profesjonelt sammensveiset nettverk. Dette apparatet bruker de hver gang de starter opp noe nytt. De har skapt et slags vinnerlag, forklarer han.

Samtidig mangler det aldri på råd og tips rundt en gründer. Haugnes medgir at det er en utfordring å vite hvem man skal høre på, og når.

– Til slutt må jo gründeren ta beslutningen. Da står man ofte igjen med en kombinasjon av magefølelse og en observasjon av hvilken vei vinden blåser. Det er sjelden man får det til alene, sier han.

For sent

Uten en plan står man i fare for å ta beslutningen om exits eller profesjonell ledelse for sent. Det er vanskelig å gi seg, siden man har lagt så mye arbeid ned i prosjektet sitt.

– Det er for sent når kemneren står på døra. Derfor er gründere avhengige av ekstern hjelp. Det har vi sett utallige eksempler på. Lytter man ikke til gode råd, kommer man i denne situasjonen. Gode regnskapsførere, riktig nettverk og flere kloke hoder som trekker i samme retning er det som må til, sier Haugnes.

Han forteller at det er vanlig at gründere får tunnelsyn, og at de havner i blindgater. Samtidig ønsker rådgiverne at gründeren skal lykkes, og det kan føre til at også de vil tøye striken litt for lenge.

– Derfor må gründere styre unna «yes men». De må tåle at folk sier nei. Samtidig kan tilbakeholdenhet føre til at man tar livet av gode ideer. Det er en hårfin balanse, sier han.

Utvikling

Tilfanget av kapital i Norge, og økt fokus på entreprenørskap, har bidratt til at det i dag forskes mer på gründere og entreprenørskap. De profesjonelle kapitalistene vil lære seg hva som fungerer og hva man ikke bør gjøre. Det er en utvikling som kan føre til at flere gründere vil få betalt for strevet, mener Haugnes.

– Gründerne må ha nok funding, men ikke for mye slik at det blir en sovepute for dem. Alle som er opptatte av entrreprenørskap prøver å finne en generell suksessformel. Den finnes nok ikke, siden det alltid vil være markedet og kunden som styrer. Likevel ser det ut til at seriegründere kan ha knekt en kode. Erfaringene fra vellykkete seriegründerprosjekter er verdifulle som læring for fremtidig utvikling av entreprenørskap, understreker Haiugnes.