Aksjefond kan hindre konkurranse: Vil forby indeksfond

I en forskningsartikkel basert på doktorgrad­arbeidet til konsulenten José Azar går det frem at aksjefond har bidratt til å øke prisen på flybilletter over nivået man kunne vente dersom eierskapet var mindre spredt. I USA eier pensjonsfond og andre institusjonelle investorer store andeler av flyselskapene. Azars forskning viser at billettprisene er 3 til 11 prosent høyere enn de ville vært dersom flyselskapene ikke kunne vært i offentlig eie gjennom aksjer. Dette er penger som dermed går fra konsumenter til investorer.

Jusprofessor Eric Posner ved Chicago University ser for seg følgende scenario. Hvis et fond eier andeler av alle flyselskapene kan de legge press på lederne i flyselskapene for at de ikke skal senke prisene sine for mye, for eksempel gjennom å forme ledernes kompensasjon etter aksjekursen. Praksisen med å minske konkurransen i et marked kalles gjerne kartellvirksomhet og er forbudt i de fleste markeder. Men nå hevder Posner at den kan har overlevd gjennom moderne fondsforvaltning. Og det trenger ikke en gang være ulovlig.

Han tror praksisen eksisterer i mange flere markeder enn i flybransjen. For eksempel er den institusjonelle investorselskapet Blackrock den største eieren i de tre største bankene i USA. Blackrock er også den største eieren i Apple og Microsoft og blant de største i matvarekjedene CVS og Walgreens.

De siste 40 årene har institusjonelle investorer gått fra å eie rundt 5 prosent av verdiene på børsen, til 67 prosent i 2010.

Posner foreslår at kongressen innfører en lov som hindrer store fond fra å eie andeler i mer enn et bedrift i en industri, og han åpner samtidig for at fondene kan eie opptil en bedrift i så mange industrier de vil. Konsekvensen av forslaget blir et forbud mot indeksfond som nettopp går ut på å eie litt av alle aksjene i alle bransjene.

Kontroversielt forslag

– Hvis store fond blir majoritetseiere og sitter på sentrale posisjoner i mange selskaper i samme bransje, så er det ikke vanskelig å se for seg denne typen mekanismer som det her skisseres, sier Christian Riis, professor i samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI.

Han viser til at det finnes en stor litteratur på hvordan konkurransen påvirkes av at selskaper sitter med eierposisjon hos hverandre. 

– Og det er selvfølgelig ikke vanskelig å se at det i visse situasjoner kan få en uheldig påvirkning, sier han.  

Finansprofessor Thore Johnsen ved NHH synes det er et elendig forslag. 

– Forslaget er svært søkt, og det kan medføre stor skade dersom det blir innført. Det er søkt fordi finansielle investorer har liten direkte innflytelse på forretningsmessige disposisjoner utover å stemme på forslag som kommer opp til generalforsamlingen, sier han.

Johnsen påpeker på at finansielle investorer kan ta opp saker med ledelsen, men de må holde seg langt unna styret for å for eksempel unngå ulovlig innsidehandel. 

Han tror det kan medføre store skade fordi en innskrenkning for finansielle fond vil øke investorenes risiko og kan derfor medføre dyrere kapital og mindre investeringer for selskapene som igjen vil ha negative konsekvenser for økonomien.

Forslaget er forelagt sjeføkonom Lars Sørgaard i det norske Konkurransetilsynet som ikke ønsket å kommentere utover at det var interessante perspektiver.

Stømmer til indeksfond

Forrige uke kunne Finansavisen melde at nordmenn strømmer til indeksfond som aldri før. Markedslederen DNB har fått 3665 nye kunder hittil i år, selv om bare 2 av deres 45 aksjefond er indeksfond. Økningen i passivt forvaltet kapital er på hele 40 prosent det siste året hos DNB. Og de er ikke alene. KPL opplever tilsvarende vekst. Siden i fjor har antallet kundeforhold som ønsker passiv forvaltning økt med 23 

– Vi ser en markant økning i antall sparere som velger indeksfond fremfor aktive fond, sier styrelederen aksjonærforeningen Bernt Bangstad til Finansavisen. 

Nordmenn har 102 milliarder kroner i aksjefond og 32 milliarder kroner i kombinasjonsfond. Samlet betalte vi 3,5 milliarder i forvaltningskostnader av aksjefond i fjor. En kritikk mot indeksfond er at ikke alle kan være passive investorer.

– Vi trenger aktive spekulanter som korrigerer markedspriser ved å kjøpe billig og selge dyrt. Får vi for mange passive investorer kan kvaliteten på markedet reduseres og det vil også skade investeringene og ha negative ringvirkninger, sier Thore Johnsen. 

Han tror på alt med måte. 

– Det finnes et optimalt nivå på andelen passive investorer, men hvor dette nivået ligger vil tiden vise, sier han.​