Konkurranseklausuler: Misfornøyde arbeidsgivere

I dag er det opp til arbeidsgiver og arbeidstaker å bli enige om klausuler i arbeidskontrakten. Heretter ønsker regjeringen å lovregulere dette.

Forslaget innebærer at bedrifter nå må ha «særlige behov» for å kunne avtale slike klausuler. Karanteneperioden skal ikke vare mer enn ett år, og arbeidstakeren skal ha full lønn hele perioden – maksimalt 16 G (rundt 1,6 millioner kroner, red.anm.).

Høringen ble gjennomført under den rødgrønne regjeringen, men nå har den blåblå regjeringen børstet støv av forslaget. Loven skal vedtas innen sommeren.

Leder i Akademikerne, Knut Aarbakke, har jobbet for forslaget siden 2008.

– Jeg har hatt kontakt med tre forskjellige arbeidsministre i Arbeiderpartiet, som alle har lovet å gjøre noe med dette spørsmålet. Det som var skuffende var at ingen av ministrene klarte å komme opp med noe. Derfor er vi fornøyde med at Robert Eriksson nå har lagt forslaget frem, sier han til Finansavisen.

Arbeidsgiverorganisasjonen Virke er derimot skeptisk til lovforslaget.

– Det er overraskende at en blå regjering tar til orde for dette. Vi ser behov for lovregulering, men vi opplever dette som nokså arbeidstakervennlig, sier Alisdair Munro, bransjedirektør i kunnskap og teknologi, til avisen.

Jubler for nye karanteneregler

Tekna, Akademikerne og Econa, som organiserer de fleste av landets ingeniører og økonomer, er strålende fornøyd med regjeringens forslag til nye regler for konkurranseklausuler.

Bruk av klausuler i arbeidskontrakter har økt kraftig de siste årene, særlig i høytlønnsyrker som ingeniør, økonom og andre konsulentrelatert virksomhet. Aller mest utbredt er praksisen blant ledere. Sterk internasjonal konkurranse gjør at kravene til konkurransekraft og omstilling blir større. Det er viktig at arbeidsgivere gis mulighet til å beskytte sine konkurransefortrinn. Samtidig er det et mål å unngå unødvendige konkurransebegrensende avtaler, som kan hindre mobiliteten i arbeidsmarkedet og den enkelte arbeidstakers frihet til å skifte arbeid.

Såkalte konkurranseklausuler kan ramme arbeidstakere hardt fordi de ofte stipulerer lange karanteneperioder – noen ganger uten lønn. Arbeidstakerorganisasjonene har sloss for lovfesting av denne praksisen i en årreke. Nå skjer det altså endelig.

– De nye reglene skal bidra til regjeringens mål om å legge til rette for en best mulig anvendelse av arbeidskraften både i privat og offentlig sektor, sier arbeids- og sosialminister Robert Eriksson.

Man skiller gjerne mellom kunnskap som er beskyttet av immaterielle rettigheter, slik som teknologi, og kunnskap som går under betegnelsen «forretningshemmeligheter» – bak det mystiske begrepet ligger i realiteten kunnskap om kunder og kollegaer. Det er her konkurranseklausulene trer inn.

Regler om konkurranseklausuler finnes i dag i avtaleloven. Reglene er lite oppdatert, de er fragmentariske og gir liten rettledning for både arbeidstakere og arbeidsgivere. Kunde- og rekrutteringsklausuler er ikke lovregulert. Regjeringen foreslår å ta inn bestemmelser om konkurranse-, kunde- og rekrutteringsklausuler i arbeidsmiljøloven. Forslaget vil gjøre det enklere å finne frem til og forholde seg til reglene og gjøre bruken av konkurransebegrensende avtaler mer målrettet.

Rett til kompensasjon

– Vi foreslår en rett til kompensasjon, som skal sikre arbeidstakeren mot økonomisk tap. Samtidig skal kravet om kompensasjon bidra til at arbeidsgivere foretar en grundig vurdering av behovet for konkurranseklausuler, sier Eriksson.

Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg er stålende fornøyd.

– Vi glade for at regjeringen nå vil lovfeste full lønn under karantene, sier hun.

– Vi har sett alt for mange eksempler på at nyansatte må skrive under på opp til ett års karantene uten lønn, om de velger å slutte hos arbeidsgiver for å begynne hos en annen bedrift i samme bransje. Derfor er vi glade for at regjeringen nå vil lovfeste prinsippet om at det skal være full lønn under karantene.

Randeberg er innforstått med at det fortsatt skal være lov å ha konkurranseklausuler: 

– Det vi har reagert på, og som regjeringen nå følger opp, er at folk som har undertegnet en slik klausul, kan risikere å stå opp til ett år uten lønn. Det blir det slutt på nå, med disse reglene. Nå blir det lønn under karantene, og dette fører til at arbeidsgiver må gjøre en individuell vurdering av det reelle behovet hver gang de setter opp en klausul, framfor å bruke en sjablong på for eksempel ett år. Det er en positiv utvikling, sier hun, fordi det betyr sannsynligvis en mer realistisk bruk av slike klausuler enn det vi har sett eksempler på før.

– Det er svært bra at regjeringen nå vil lovregulere de såkalte konkurranseklausulene i arbeidslivet. Dette har lenge vært lovløst land, og en opprydding er bra både for arbeidsgivere og arbeidstakere, sier Knut Aarbakke, leder i Akademikerne.

Også Tom Bolstad i Econa er fornøyd med lovforslaget.

– Mange av Econas medlemmer jobber i sentrale stillinger og er underlagt slike klausuler i sine arbeidsavtaler. Deres situasjon vil styrkes vesentlig dersom lovforslaget vedtas. Lovforslaget er således en  svært god nyhet for en stor andel av medlemsmassen, sier Tom Bolstad.

Han håpte på en maksgrense på 6 måneder, men innfinner seg greit med at maksgrensen nå settes til ett år. 

– Det viktigste var uansett at det nå blir lovfestet å gi full kompensasjon, sier han.

Konkurranseklausuler har vært en av gjengangersakene for Econas advokater. Klausulene er utbredt i revisjons- og konsulentbransjen hvor mange av organisasjonens medlemmer jobber.  

– Nå kan ikke konkurranseklausuler lenger tas inn i ansettelsesavtaler som standard. Det må foreligge særlig grunn. Da forstår vi det slik at arbeidsgivere må vurdere hver enkelt ansatt, sier han.