Fornuft og interesser i Høyre

Høyre vil være partiet som setter kunnskap i høysetet. Det handler om noe langt mer enn utdanning og forskning. Høyre vil gjøre det som er fornuftig, rasjonelt, det fagfolk anbefaler, som det er forskningsmessig belegg for. Høyre vil ikke framstå som et snevert interesseparti – slik som Ap som er i lomma på LO, Senterpartiet som er opptatt av det som tjener bøndene, KrF som ivaretar interessene til kirker og organisasjoner, for eksempel. Erna Solbergs Høyre vil se helheten, tenke langsiktig, sørge for verdiskaping som trygger velferden og som gjøre det landet som helhet er tjent med.

Tidligere tiders konservatisme er nedtonet i dagens rasjonelle Høyre, men ingen skal komme å si at partiet preges av populisme. Regjeringen har fått juling i opinionen flere saker. Det virker ikke som det plager Erna Solberg i nevneverdig grad. Heller ikke dårlige meningsmålinger ser ut til å plage henne. Erna Solberg vil føre den politikken som er nedfelt i Høyres program, i samarbeidsavtalen med Venstre og KrF og i regjeringserklæringen. Hun er lite innstilt på å endre politikken fordi partiet for tiden gjør det dårlig på meningsmålingene. Det gjelder å ha tro på det en gjør, stå løpet ut. Erna Solberg vet alt om å være på bølgetoppen og dypt nede i bølgedalen.

Dårlige meningsmålinger

Dårlige meningsmålinger bekymrer tydeligvis flere av landsmøtedelegatene mer enn det ser ut til å bekymre Erna Solberg. Klassekampen skriver at flere delegater på landsmøtet ønsker å nedprioritere ytterligere reduksjon i formueskatten. Bak ligger det en frykt for at Høyre ikke vil tåle en ny runde før valget om at de vil favoriser de aller rikeste. De første signalene har kommet om at Frp vil legge seg på samme linje.

Fjerning av formueskatten har Høyre gitt en rasjonell begrunnelse. Blant økonomer er det sterkt delte meninger om begrunnelsen holder. Formueskatten har som alle skatter negative virkninger, for det blir mindre å rutte med for den som blir skattlagt. Å redusere bedriftsbeskatningen vil næringslivet påviselig ha fordeler av. Men at fjerning av formueskatten skal ha positive effekter for næringslivet, sliter Høyre og Frp med å dokumentere. I budsjettet fikk ikke Siv Jensen fagøkonomene i sitt eget departement til å beregne de påståtte positive effektene for næringslivet. Det finnes nemlig ikke en rasjonell begrunnelse for at kutt i formueskatten tjener samfunnet. Det er et eksempel på at Høyre vil ivareta bedriftseieres interesser. Det er Høyre som interesseparti, som rikfolkets parti som er på ferde. For å unngå at et slikt inntrykk fester seg, vil flere fylkesledere at Høyre skal nedprioritere skattekutt for de rikeste.

Erna Solberg har forsøkte å gjøre Høyre til et folkeparti for dem som tenker rasjonelt og ansvarlig. Hun har bevisst beveget seg bort fra «jern-Erna»-imaget. Da mediene begynte å skrive at «jern-Erna er blitt «myk-Erna», smilte de fornøyd i Høyres ledelse. Strategien hadde virket. Hvis inntrykket fester seg at Erna Solberg er mest opptatt av å prioritere de rikeste med skattelettelser, vil Høyre fort være tilbake der de var.

Når det gjelder kvoteflyktninger fra Syria, må Erna Solberg forsøke å finne en balanse mellom det rasjonelle og det emosjonelle. «Å hente flyktninger hit, er det minst effektive tiltaket», sa Solberg til NRK for et par dager siden. I mye av det som sies og skrives i mediene, fremstilles det å hente flyktninger hit som å vise hjertelag. Solberg har rett i at vi kan hjelpe 10-20 ganger så mange der flytningene der de er framfor å hente dem hit. Enten må Erna Solberg gi avkall på å være så rasjonell som hun ønsker å være og gå i dialog med flertallet på Stortinget om å «vise vilje til å hjelpe» ved å ta imot flere kvoteflyktninger. Eller så må hun gå til kamp for å gjøre det hun mener er mest fornuftig. Hvis hun ikke vil godta å ta imot betydelig flere kvoteflyktninger, må hun gi mer enn en milliard ekstra til flyktningene. Det er det flere humanitære organisasjoner har krevd. Solberg må vise at det ikke er penger det står på, men ulik syn på hvordan en gir best hjelp. Det kan jo hende det er en god sak i opinionen å framstå som raus med hensyn til på gi støtte, men ikke åpne for å ta 10 000 flere kvoteflyktninger.

Akuttkirurgien

Den statsråden som kan vente seg mest motstand på Høyres landsmøte i helgen, er helseminister Bent Høie. Distrikts-Høyre advarer Bent Høie mot å legge ned akuttkirurgien ved halvparten av landets sykehus. De håper landsmøtet tvinger regjeringen til å legge de omstridte kuttplanene i skuffen, skriver NRK. I dag kommer det også demonstranter fra hele landet for å protestere mot nedleggelser av lokalsykehus foran Stortinget.

Det finnes nok av rasjonelle begrunnelser det for det. I går rykket helsedirektøren ut og sa at vi har for mange sykehus med akuttberedskap.

– For å drive akuttkirurgi kreves et pasientgrunnlag på minst 60 til 80 000 innbyggere, og det betyr at minst halvparten av dagens norske sykehus er for små, konkluderte Bent Høie med i januar. Det er dette han vil legge til grunn i sykehusplanen han vil legge fram for Stortinget, forhåpentligvis i høst.

Nord-Trøndelag Høyre kaller forslaget provoserende.

– Vi er veldig skeptiske og ønsker å sende et tydelig signal, sier fylkesleder og stortingsrepresentant, Elin Agdestein til NRK. En ringerunde NRK har gjort viser at fylkeslederne i Vest-Agder, Aust-Agder, Troms, Nordland, og Sogn og Fjordane åpner for å stille seg bak forslaget fra Nord-Trøndelag.

Det er et stort folkelig engasjement rundt lokalsykehusene. De lokale Høyre-lederne frykter at velgerne vil straffe Høyre dersom de går inn for en radikal nedbygging av akuttkirurgien ved lokalsykehusene.

Det er mye som kan forsvares ut fra rasjonelle begrunnelser. Å få oppslutning fra folk flest om det som er mest rasjonelt, er til tider et politisk slit uten like.