– Norwegian-streiken er bare begynnelsen

Både NHO-sjef Kristin Skogen Lund, LO-leder Gerd Kristiansen og Innovasjon Norges Anita Krohn Traaseth deltok på møtet, som er en del av en serie dialogmøter under vignetten «Drømmeløftet» i regi av Innovasjon Norge. Under møtet ble det tydelig at omstillingen på langt nær bare vil gå som en drøm.  

– Vi står overfor større omstillinger enn de fleste har tatt inn over seg. Fragmenteringen blir større. Dette blir en stor utfordring. Vi er vant til trygge rammer i Norge, men den globale konkurransen vil endrer arbeidslivet, sier NHO-sjef Kristin Skogen Lund. Hun viser til konflikten i Norwegian som et eksempel vil vil se mer av i framtiden.

– Flere vil møte det nye arbeidslivet på en nokså brutal måte, advarer hun.

Todelt arbeidsmarked

Skogen Lund frykter at vi kan gå mot en sterkere todeling av det norske arbeidsmarkedet. Der det er rift om kompetansen, vil lønninger og arbeidsforhold fortsatt være svært gode. Mens den andre delen vil bestå av mennesker som ikke har klart å henge med og av arbeidsinnvandrere. Dette kan føre til en utvidelse av både en grå og svart økonomi, mener hun.

– Vi trenger en ærlig debatt om hvordan vi skal håndtere dette, sier Kristin Skogen Lund.

– Vi må våge å snakke mer om de vonde tingene med endring og innovasjon, sier Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth.

– Det vil bli smertefullt. Innovasjon handler også om destruksjon, påpeker hun.

Også Traaseth bruker Norwegian-streiken som eksempel på hva slags endringer arbeidslivet står overfor.

– Vi vil se mange flere Norwegian-saker i tiden som kommer. Dette er bare begynnelsen.

LO-leder Gerd Kristiansen er ikke med på notene når Traaseth og SKogen Lund bruker Norwegian-streiken som illustrasjon på hva slags omstilling norsk arbeidsliv står overfor.

Til Dagens Perspektiv sier Kristiansen at hun mener det blir feil å bruke Norwegian som eksempel.

– Det er en rettsak på gang etter streiken. Man bør la den gå sin gang før man konkluderer, sier hun.

Men det er krystallklart at LO-lederen ikke deler Traaseths og NHO-sjefens Norwegian-bilde av framtidens arbeidsliv:

– Jeg er veldig lite glad for at norske selskaper skal kunne organisere seg bort fra sitt arbeidsgiveransvar, sier Gerd Kristiansen. 

LOs Gerd Kristiansen tar ikke hansken umiddelbart. Hun sier diplomatisk at det er et «fornuftig utgangspunkt å enes om at det vil bli store utfordringer».

Kristiansen minner om at norske arbeidstakere både er svært produktive og gode på omstilling.

– Det vil bli svært viktig å videreføre trepartssamarbeidet, slik at vi finner gode løsninger sammen, sier LO-lederen. 

Omstilling i LO

Og det er en viss tyngde bak de ordene. I et forsøkt på å omstille seg vurderer LO å gi frilansere og andre som jobber selvstendig uten fast tilknytning til en bedrift eller offentlig etat muligheten til å organisere seg. Eller «rigge LO for framtida», som Kristiansen kalte det.

– Vi gjennomgår nå hele organisasjonen og hele administrasjonen for å foreslå hvordan framtidas LO bør se ut. Forslaget skal behandles på LO-kongressen i 2017, sier Kristiansen til Dagens Perspektiv.

Dagens Perspektiv skrev sist uke om NHH-professor William Brochs-Haukedal, som mener at selvstendig næringsdrivende og frilansere mangler basale rettigheter i norsk arbeidsliv. Med tanke på den omstillingen som skjer i arbeidslivet er det påkrevet at også de som «driver for seg selv» eller er frilansere med oppdrag for ulike bedrifter, må få både sykepenger og pensjonsrettigheter på linje med andre ansatte, mener Brochs-Haukedal.

– Når forutsetningene for arbeidet endrer seg så dramatisk som det gjør nå, endrer det også hvordan vi forholder oss til det å arbeide og hvordan vi som kunnskapsmennesker og individualister foretrekker å organisere arbeidet vårt, sier han.

Andelen enkeltpersonforetak, som ikke har noen ansatte, er nå den desidert største kategorien foretakstype, med 61 prosent eller 322 784 bedrifter. I motsatt ende utgjør andelen bedrifter med mer enn 250 ansatte (hvor de store norske børslokomotivene befinner seg), bare 0,1 prosent av det samlede antall bedrifter. Enkeltpersonforetak er også den foretakstypen som øker mest. Tall fra SSB viser at de økte med 3,3 prosent fra 2013 til 2014. SSBs siste statistikk for nyetableringer etter type foretak viser at mens antallet nyetableringer totalt sett sank fra 2007 til 2011 (fra snaut 49 000 i 2007 til i underkant av 47 000 i 2011) har antallet enmannsforetak skutt i været.

Brochs-Haukedal mener at det er dette som vil bli normen fremover, ikke at «alle» trakter etter et langvarig, fast ansettelsesforhold.

Når det gjelder pensjonsrettigheter og sykelønnsordninger må målet være at alle rettigheter på sikt blir harmoniserte og like gode for «ikke-ansatte» som for dem med fast jobb.

– Alle betaler jo skatt, og «egen-ansatte» betaler sikkert ikke mindre enn andre. Så det er altså både et skatteproblem og et sikkerhetsnett-problem. Vi trenger mer av denne typen endringer, sier William Brochs-Haukedal.