Vingeklipper politidirektøren

Noe av det siste Grete Faremo fikk utrettet som justisminister, var å overføre myndigheten til å ansette politimestre til politidirektøren. På den måten ville hun få et mer handlekraftig politi der ledere måtte forplikte seg på resultater. I dag er politimestrene embetsmenn ansatt av Kongen i statsråd. Det betyr de normalt ikke kan avsettes, men mindre de gjør noe som er ulovlig.

En embetsmann er en forvalter. De driver også ledelse, men de kan ikke gjøres ansvarlige for resultater slik en ansatt leder er det. Embetsmenn utfører det den politiske ledelse ber om og handler på grunnlag og regler og prosedyrer.

Sykehusdirektører er ledere i staten med et stort ansvar, men de er ikke embetsmenn. Hvis de ikke utøver god nok ledelse, kan de avsettes på noen dager. Bare spør helseminister Bent Høie hvor enkelt det er. Det er bare å ta en telefon til styreleder. Og vips, i løpet av fem dager har Helse Midt-Norge både ny styreleder og ny direktør.

Faremo ryddet opp

Vil en fjerne en embetsmann, er det et slit uten like, men det går an. Justisminster Grete Faremo byttet ut departementsråd Morten Ruud og assisterende departementsråd Hans Olav Østgård i 2012. Det var en del av opprydningen etter 22 juli 2011.

I Bergen er det ennå ikke klart hva som skal skje med politimester Geir Gudmundsen. Det som har skjedd ved Hordaland politikammer er en studie i et lederskap som sviktet, men det ser ut til å få minimale konsekvenser.  

Hadde Odd Reidar Humlegård hatt myndigheten, må vi tro han hadde ryddet opp. Det er ved å stille ledere til ansvar at vi får et bedre lederskap. Det gjelder på alle nivåer i en organisasjon som politiet. Hvis det aldri får konsekvenser om lederskapet svikter, får en ikke den kvaliteten på lederskapet som en trenger i en handlingsorientert organisasjon.

I proposisjonen regjeringen la fram forrige fredag, heter det at politidirektøren normalt vil være den som har de beste forutsetningene for å vurdere hvilke egenskaper en ny politimester skal ha. Men en slik endring vil «i prinsippet innebære større avstand mellom ansvarlige politiske organer og politiet», heter det. Videre pekes det på at politimesterens status som embetsmann vil «styrke grunnlaget for uavhengighet og integritet i politiets påtalearbeid». I tillegg trekker departementer fram at politimestrene er underlagt riksadvokaten i straffesaksbehandlingen. Derfor vil de at både politimester og assisterende politidirektør skal utnevnes av Kongen i statsråd i en åremålsperiode på seks år, med mulighet for forlengelse i en periode.

Det argumentet som betyr noe her, er at departementet ikke vil gi fra seg styringen av hvem som skal ansettes i nøkkelstillinger. De ønsket ikke en for sterk politidirektør, men likefullt skal politidirektøren ha et totalansvar for politiet. Hvilken myndighet politidirektøren skal ha over embetsmennene i de 12 politidistriktene, er heller ikke klart.

Lederskapet sviktet

Lederskapet i politiet sviktet 22 juli 2011. Det er behov for å ta grep for et sterkere lederskap i politiet. Grete Faremo forsto at det ikke skjer ved mer prat, men ved å ta tydelige grep.

Politimestre bør bli ansatt av politidirektøren. De bør ikke ansattes på åremål, men med en klausul om at de må tre til side når som helst om de ikke leverer god ledelse. De kan gis rett til annen stilling i politiet og beholde lønn som politimester i to år. De som fungerer godt som politimestere, må gjerne ha jobben i 15–20 år. Avtaler om å tre til side om en ikke oppnår resultater, bør gjelder også for andre sentrale ledere ved politikammeret.

Regjeringen vil fjerne kravet om at man må være jurist eller har utdanning som politi for å bli leder i politiet. De vil kunne bidra med nye impulser å kunne se ting med andre øyne. Utvilsomt, men blir det bedre ledelse av å slippe inn ledere som aldri har jobbet i politiet? Det må være lov å minne om at det er noen tiår siden George Kenning døde. Han mente en god leder kunne lede hva som helst fordi han forstår seg på ledelse, visste hva ansvar betyr og kunne trekke på kompetansen i et team. Denne tenkningen er forlatt. I dag legges det betydelig vekt på at ledere bør ha den virksomheten de skal lede under huden.

22.juli-kommisjonen hevdet at det var en for sterk detaljstyring av politiet. Denne kritikken har departementet tatt inn over seg. Antallet mål er drastisk redusert og etatene er trukket inn i arbeidet med å utarbeide målene som ligger til grunn for utarbeidelse av det årlige tildelingsbrevet. Men hvordan forholdet mellom departementet, politidirektoratet og politimestrene skal være, skal det jobbes videre med. En arbeidsgruppe skal etter planen legge fram et forslag i løpet av 2015. Ellers er departementet opptatt av at det skal bli nærvær av politi i lokalsamfunnene selv om det blir færre steder politiet har kontorer. En vil også etablere insentivordninger for å oppnå bosetting og tilstedeværelse av politiet lokalsamfunnet. Det kan altså bli lukrativt for en nyansatt politi å bosette seg «langt inne i dalen» med 45 minutters reisevei til kontoret.