Jagland i ­andedammen

Når man har vært styreleder i seks år og man oppfatter at en del mener tiden er inne for at man bør overlate lederansvaret til en annen, bør man vurdere å trekke seg pent og rolig tilbake. Seks år er en lang åremålsperiode og mange ledere er i stillingen kortere enn den tid.

Når det gjelder Thorbjørn Jagland, er det blitt pekt på at det er uheldig at han samtidig er generalsekretær i Europarådet. Blant dem som mener det, er den mangeårige sekretæren for komiteen, Geir Lundestad. I den tiden Jagland har vært leder for Nobelkomiteen, har det vært strid rundt flere av utdelingene. Det er ikke Jaglands skyld. Komiteen har stått samlet bak de kontroversielle tildelingene. Jaglands jobb har vært å fronte komiteens beslutning.

Det er flere grunner til at Jagland selv burde bedt om avløsning som leder. Istedenfor har han kjempet som en løve for å beholde posisjonen.

Det har aldri skjedd før at en leder som ønsker å fortsette, blir skiftet ut. Neivel. Da er det på tide at det skjer. Fordi om man bli valgt inn i en styre eller påtar seg et verv, er det ikke en selv som bestemmer hvor lenge en skal ha vervet. At andre overtar etter seks år, er blant de desidert lite dramatiske hendelser i et styreliv.

Five i tre år

Kaci Kullmann Five har sittet i komitèen i 12 år. Da er det ikke noe å si på at en nesteleder får prøve seg som leder. Hun er kvalifisert i bøtter og spann. Og nå får nasjonen vist verden at vi har en kvinne i denne posisjonen. Five vil bli en utmerket leder. Men det er jo tid for henne til å tenke tanken at hun bør gå av om få år. Om hun ikke selv kommer til den konklusjonen, bør Høyre hviske henne det i øret. 15 år i komiteen, tre år som leder, er nok.

Det er ikke til å komme forbi at det er elementer av politikk som ligger bak skiftet av leder. Både politikere fra Høyre og Frp har vært klare på at tiden for Jagland er ute. Når Jagland blir byttet ut, kan det umulig handle om dyktighet. Jagland er kvalifisert som få. Det er nok en kombinasjon av politikk, fint med en kvinne som leder, Jagland bør ikke sitte i ti år, best å skifte nå, og en fordel for komiteen å bli ledet av en mindre profilert politiker. Medlemmene i komiteen har nok lagt vekt på ulike argumenter.

I den norske andedammen har dette vært en gedigen sak. Slik er det gjerne når det handler om personer som kanskje blir «sparket», som det heter. 

Noen vil ha det til at dette et knefall for Kina. Blant de som mener det er, er Aftenposten og Venstres Abid Raja.

– Jeg føler et sterkt ubehag over den avgjørelsen som er tatt. Nobelkomiteen er det fremste ansiktet til Norge i utlandet, og denne hendelsen får oss til å fremstå som verdiløse. Vår nasjons omdømme får her en kraftig ripe i lakken, og vi har blitt gjort til latter for hele verden, sier han til VG.

Kineserne

Raja mener at det ikke er ikke er i tvil om hva som ligger bak komiteens avgjørelse, og peker, slik som så mange andre eksperter har gjort i dag, på Kina.

– Vi har vist at Norge som nasjon bøyer seg for Kina, resten av verden ser handlingen som et knefall og hele verden vil latterliggjøre oss.

Så langt er ingen latterkuler fra den store verden registret. De tar det nok med fatning av en kvinnelig nestleder blir leder. Representanter fra den kinesiske regjering har sagt at de ikke betyr noe for forholdet til Norge at Jagland går av som leder. Five er ikke overrasket. Hun sier hun står bak alt Jagland har uttalt i denne forbindelse.

Det er godt gjort å komme den tanken at det skulle være en knefall for Kina å sette inn nestlederen som var med på den kontroversielle tildeling av prisen til Liu Xiaobo. Hvis det hadde vært meningen å blidgjøre Kina, måtte Henrik Syse fått jobben. Da kunne norske diplomater hvisket forsiktig i ørene til kinesiske diplomater om at «vi har tatt signalet».

Thorbjørn Jagland er en av våre fremste politiske ledere. Her hjemme fikk han et taperstempel på seg i kampen mot Jens Stoltenberg om hvem som skulle være leder for Ap og da han satte som krav at Ap måtte få 36,9 prosent av stemmene for at Ap skulle regjere fortsatt etter valget i 1997. Ap fikk kun 35 prosent, og det ble Kjell Magne Bondevik som overtok som statsminister. Det var lite han fikk utrettet det ene året han var statsminister etter at Gro Harlem Brundtland trakk seg. Retorikken rundt «det norske hus» slo definitivt ikke an.

I internasjonale sammenhenger oppdaget de Jaglands kapasitet som leder. Han ble i 2009 generalsekretær i Europarådet. Her gjorde han det så bra at han fikk en ny åremålsperiode. Det var ingen selvfølge.

Han har vært leder av Nobelkomiteen i seks år. Jagland er også blant de politikerne som har kapasitet til å skrive bøker. Han han gitt ut tre bøker om norsk og europeisk politikk.

Etter at Jagland ble vraket som leder av Nobelkomiteen, kalte kunnskapsministerens rådgiver, Magnus Thue, Jagland en klovn på Twitter. Han beklaget kort tid etter. Han var ikke alene om å slenge dritt etter Jagland på sosiale medier. Det er trist at politikere ikke klarer å holde god avstand til mobbekulturen på sosiale medier.

Det kan være det er positivt for Jagland at han ikke lenger skal fronte Nobel-komiteen. Jobben i Europarådet gir ham den posisjonen han trenger for å spille en rolle i europeisk politikk. Jagland er en betydelig politiske tenker. Han er vel verd å lytte til i norsk offentlighet.