Helseministerens hodenikk

Striden mellom Molde og Kristiansund om hvor det nye sykehuset skal bygges, er et sorgens kapittel. Saken har skapt vondt blod innad i Høyre og Kristiansund er på krigsstien. Saken har endt opp med påstander om ulovlig maktbruk, korrupsjon og brudd på loven om hvordan sykehusforetakene skal ledes.

Stein Kinserdal, styreleder i Helse Møre og Romsdal, sa før jul at han ville bruke juleferien til å tenke over om han skulle trekke seg som styreleder. Det bør han gjøre. Når vedtaket om at det nye sykehuset skal bygges i Molde er fattet, er man tjent med en styreleder som har mer støtte og tillit enn det Kinserdal har.

Selv om det politiske miljø i Kristiansund hevder det er begått lovbrudd og at saken må tas opp til ny behandling igjen, er det lite som tyder på at det vil skje. Det er fattet en beslutning. Diskusjonene går høylytt om hva som har skjedd på kammerset, men helseminister Bent Høie forventer nok at styrene i Helse Møre- og Romsdal og Helse Midt-Norge kommer i gang med å iverksette planene.

Saken vil få et etterspill i Stortinget, men det vil gå på prosessen, ikke stedsvalget. Det er ikke noen partier som har stått fram og sagt at den nye sykehuset ikke bør bygges utenfor Molde.

Selv om jusprofessor og ekspert på offentlig rett, Jan Frithjof Bernt, er meget kritisk til prosessen, vil en neppe komme noen vei med påstandene om at det er begått lovbrudd som tilsier at saken må behandles på nytt. Det er temmelig hardhendt maktbruk og et dristig politisk spill vi har vært vitne til.

Hva Bent Høie foretok seg og som førte til at styreleder Marthe Styver Holten og administrerende direktør Trond Michael Andersen forsvant ut av Helse Midt-Norge i løpet av et par dager, er lite dokumentert. Her kan Bent Høies største feiltrinn ligge. Det kan godt være det ikke har en direkte sammenheng med sykehussaken, slik Høie hevder. Men det er såpass mange som er av en annen oppfatningen, at saken bør belyses. Det sørger nok Stortingets kontroll- og konstitusjonskomitè for.

For i 2011

Bent Høie uttalte alt i 2011 at Molde var det naturlige stedet å bygge et nytt sykehus. Høyrefolkene i Molde har vært temmelig sikre på seier. Da Høie ble helseminister i 2013 uttalte han imidlertid at prosessen som var satt i gang for å vurdere de tre aktuelle plasseringene av sykehuset, skulle gå sin gang. Han la vekt på at han ville lytte til faglige råd og forventet at styret for helseforetakene trakk sine konklusjoner før han fattet vedtaket om hvor det nye sykehuset skulle bygges. Han har flere ganger i høst sagt at han ikke har instruert styrene. Den uttalelsen kunne har spart seg, for da ville saken vært avgjort. Instruksjon skjer per definisjon i åpenhet. I en notat fra et møte mellom styrelederen for de to helseforetakene i slutten av oktober, går det fram at Høie ikke har gitt tydelig til kjenne sitt syn. I alle fall ikke slik at alle har fått det med seg. Men i brevet som Høie har sendt til kontrollkomiteen, sier han at han alt i sommer kom med antydninger om at Molde var det beste alternativet. Slike styringssignaler er gjerne virkningsfulle for de som mottar dem.

Høie skal forholde seg til styreleder i Helse Midt-Norge. Det er de som utøver eieransvaret i forholde til Helse Møre og Romsdal. Men 4. desember sørger Høie for la styreleder Stein Kinserdal i Helse Møre og Romsdal få vite hva han mener. Her er det ingen tjenestevei som gjelder. Deres møte varer ikke mer enn et minutt. Det er nok til at Kinserdal sender en mail til administrerende direktør Astrid Eidsvik om at Høie «lot det skinne igjennom, men uten å si det eksplisitt, at han mener Hjelset er det opplagte alternativet». Eidsvik gikk på dagen og sa det var en upassende innblanding.

Upassende innblanding

Upassende er et godt begrep. Høie brøt neppe loven som regulerer hvordan sykehusforetakene skal styres. Eidsvik hadde frihet til å innstille på noe annet enn Hjelset, men valgte altså å trekke seg. Kinserdal kan forsvare seg med at han ikke har instruert henne, men at han syntes det var riktig å gi videre de signaler han hadde fått fra Høie. Det ville vært påfallende om han ikke hadde latt sin direktør få vite hva helseministeren mente.

Da dette ble kjent, innså nok både Høie og Kinserdal at det kunne misforstås. Kinserdal fikk da med seg styret på å få en advokat til å gjennomgå de påstander og kritikk styret har fått. Nå skal den redigerte sannhet fram. Møtet med Høie skal ikke ha vart et minutt. Det tok bare 30 sekunder. Og nå sier ikke Høie noe som helst, han bare nikker til at han han har forstått hva Kinserdal sa. Det er liten grunn til å tvile på at det er Kinserdal første versjon som er den riktige.

Høie vil at vi skal tro at han så visst ikke er en statsråd som går rundt og instruerer, han nøyer seg med å nikke til det andre sier, og så blir det som han ønsker seg til slutt. Slik er det altså  beslutningsprosesser for 5–6 milliarder kroner foregår.

Dette er mat for en kontrollkomité som er opptatt av å svekke en statsråd. Under Anders Anundsens (Frp) ledelse endte komiteen ut i det pinlige da de ville vite hvordan Jonas Gahr Støre feiret 17 mai. Martin Kolberg, som nå leder komiteen, kan skape mye komikk knyttet til Høies hoderisting.

Komiteens nestleder, Michael Tetzschner,(H)  anklager Kolberg for å opptre som opposisjonspolitiker snarer en lovkontrollør. Vi får en reprise på kritikken av Anundsen i forrige periode. Selvsagt sauser både Anundsen og Kolberg sammen politikk og kontroll. De driver et politisk spill som knapt fører til noe som helst.

Tetzschner mener komiteen bør legge bort hele sykehussaken. Høie har ikke gjort noe ulovlig. «Om loven er fulgt er det kontrollkomiteen samlet som skal avgjøre, sier Kolberg.

Det mest fornuftige Stortinget kan gjøre, er å drøfte hvordan de vil styre sykehusene. Bent Høie har virkelig gjort sitt for å bevise at foretaksmodellen som han er imot, er uklarhet satt i system.