Hans Sundt Berggraf: Han oppdaget ekkoloddet

Notbasen har tilsynelatende knekt koden som gjør at han vet hvor brislingstimen står! Det er sent ettermiddag, 5. juni 1934, det første ekkoloddet til bruk i et fiskefartøy er kommet til Norge; Årdalsfjorden i Ryfylke har vært åsted for en fiskehistorisk begivenhet!

Stavanger Aftenblad omtalte neste dag begivenheten på følgende måte:

«Konturene av bunnen tegnet seg etter hvert automatisk av på en papirrull, snart spisst og takket som fjelltopper, snart i mer rolig formasjon eller over ganske flate strekninger. Ved en nærmere undersøkelse av papiret fant man snart de karakteristiske merker fra fisk i bevegelse.» (sitat slutt)

Reinert Bokn, notbas fra Finnøy, hadde hørt rykter om at britiske fiskere benyttet seg av ekkolodd det var mulig å se fiskestimer avtegne seg på, og hadde i all hemmelighet bestilt et slikt apparat gjennom importør Inge S. Årstad i Stavanger, som blant annet var agent for det britiske admiralitetet.

Bokn snakket ikke høyt om handelen, og da det ble kjent at han brukte et slikt hjelpemiddel, var han rask med å tone ned betydningen av det. Men han kunne ikke bortforklare at der nota ble kastet, ble det fangst, selv der det ikke var synlig åte! Det var også dette som var årsaken til at båten han var en del av, «Signal III», skapte slik oppsikt under brislingfisket i Ryfylke denne sesongen!

Oppfinneren fra Stavanger

Etter hendelsen i Ryfylke gikk det ikke lang tid før ekkolodd var standardutstyr i samtlige fiskebåter, men nesten ingen visste at det var Hans Sundt Berggraf som i realiteten hadde funnet opp dette makeløse instrumentet!

Vi skal komme tilbake til det, men først skal vi forsøke å tegne et bilde av den virksomme oppdageren. Han ble født i 1874, og 2 år gammel kom han sammen med sine foreldre fra Helsingør i Danmark til Stavanger.

Berggraf viste tidlig at han var i besittelse av et talent som mekaniker og oppfinner av hjelpemidler til hermetikkindustrien. Allerede som 17-åring oppfant en automatisk dreiemaskin som vakte så stor interesse at han fikk arbeidsro til å utvikle andre av sine framtidsrettede og banebrytende oppfinnelser.

Fjernsynet

Oppdagelsen av TV-apparatet slik vi kjenner det i dag, er et resultat av flere personer og selskapers bidrag, og det er grunn til å tro at ønsket om å overføre «levende» bilder går flere hundre år tilbake i tid! At Hans Sundt Berggraf var en av bidragsyterne til fjernsynets tilblivelse; viser ikke bare geniale oppfinneregenskaper, men også allsidighet!

Det var i 1897, 23 år gamle Sundt Berggraf «så» inn i fremtiden. Optimistisk søkte han om utviklingsstøtte, fikk avslag og oppfinnelsen kom ikke stort lenger enn til tegnebrettet. Selv om fagfolk kunne bekrefte at fjernsynet han beskrev etter all sannsynlighet kunne fungert tilfredsstillende, var teknologien ennå ikke «tilpasset» Berggrafs oppdagelser. Da dette var på plass, kanskje etter 20-30 år, var det andre som kunne høste fruktene av hans virksomhet! Dette gjaldt også en kopimaskin han hadde grunnprinsippene klare for, og faksmaskinen han hadde gjort seg tanker om å realisere.

Dette la imidlertid ingen demper på den unge oppfinnerens virketrang. Samme år, altså i 1897, skrev han kontrakt med konsul Vattne og grosserer Vaage. De to besteborgerne gjorde sannsynligvis et kupp da de inngikk en avtale med Berggraf, og i løpet av relativt kort tid leverte han oppfinnelser på løpende bånd til hermetikkindustrien.

Vi skal nøye oss med å nevne automatiske oljepåfyllingsmaskiner, roterende båndkniv og apparat for påfylling av tilmålte porsjoner olje, tomatsaus og lignende. Faktisk var oppfinnelsene etter hvert så mange at de fylte en hel vegg, en egen Berggrafhylle, i det som het Stavanger Patentbyrå!

Eggkartongen

Dette kom også Stavangers store sønn, gründeren og forretningsmannen Christian Bjelland for øre, og det gikk ikke lang tid før han forsøkte å knytte Berggraf til seg ved å gi ham gode betingelser i sitt eget selskap. Dette kunne gjort ham økonomisk uavhengig, men han nølte fordi han var redd det ville begrense sitt arbeid. Den unge oppfinnerens ambisjoner strakk seg nemlig lengre enn til å være «problemløser» for hermetikkindustrien!

I 1911 laget Berggraf, sammen med Albert Barstad hos Stavanger Blikktrykkeri, eggkartongen som stort sett er lik den kartongen en får i dag! I denne perioden arbeidet oppfinnergeniet utrettelig med flere meget interessante prosjekter.

Et av disse var snorbryteren, en forløper til lysbryteren. Denne fikk han patentert i 1914 og bryteren solgte så godt at han fikk et økonomisk pusterom. Sammen med sin kone, Ingeborg, fikk han åtte barn; to døtre og seks sønner, så det var mange munner å mette.

Året etter søkte Berggraf patent på verdens første termostatstyrte strykejern! Planene som ble lagt for dette strykejernet var formidable; i hjembyen ble det etablert et aksjeselskap i den hensikt å få patent «worldwide». Igjen spilte skjebnen den uheldige oppfinneren et puss; da strykejernet endelig ble en storselger på 1950-1960-tallet, var det andre som hadde fått æren og Berggraf var for lengst død.

Ekkoloddet

Det er imidlertid oppdagelsen av ekkoloddet som må nevnes først og sist når historien om Hans Sundt Berggraf skal fortelles. Det var ekkoloddet han hadde størst forventninger til, og det var ekkoloddet som ble hans største nedtur.

Ekkoloddet er av uvurderlig betydning for blant annet å måle havdybde, finne fiskestimer, samt til militære formål. Ekkolodd ble brukt av den britiske marinen for å lokalisere ubåter; senere ble det utviklet til sonar som kan sveipe over større områder. Til nå hadde man for eksempel brukt håndlodd eller sjøkikkert (vasskikkert), når man skulle måle dybden til fiskestim, eller havbunn.

Det er ting som tyder på at Berggraf fikk idéen til ekkoloddet så tidlig som i 1900, og 8. september 1904 fikk han publisert en detaljert beskrivelse av en akustisk dybdemåler - et ekkolodd, i tidsskriftet Teknisk Ugeblad! Men nok en gang satte datidens teknologi, og Berggrafs begrensede økonomi, en stopper for en realisering av oppdagelsen. Han søkte Nanseninstituttet tre ganger om økonomisk støtte og ble frustrert over at han gang på gang fikk avslag uten noen nærmere begrunnelse.

Skuffelsen var enorm over at verken investorer, politikere eller akademikere, viste interesse for oppdagelsen. Kanskje det var den totale mangelen på anerkjennelse som var verst; følelsen av å bli undervurdert? Den største gåten er likevel hvorfor Berggraf ikke fulgte rådet han fikk av redaktøren i tidsskriftet Naturen i Bergen, om å søke om patent for ekkoloddet før han sendte sin artikkel til Teknisk Ugeblad.

Endelig skjedde det noe. Ett år etter at artikkelen hadde stått på trykk, fikk han brev fra havforskningsinstituttet ved universitetet i Berlin og fra Oceanografisk Museum i Monaco. Begge instanser hadde med stor interesse lest artikkelen, og begge var svært interessert i å få saken belyst nærmere! Berggraf etterkom deres ønsker, og beseglet dermed sin skjebne.

Sjokket

Det sies at krig skaper utvikling, og under Første verdenskrig ble akustiske målinger prioritert; fiendtlige ubåter var en konstant trussel, noe som skapte et behov for å kunne lokalisere og måle avstand til objekter under havoverflaten. Dette var sannsynligvis årsaken til at Berggraf i 1914 fikk en forespørsel om ekkoloddet fra den amerikanske marineattacheen i Berlin. Det som imidlertid er mer interessant, er at det var den amerikanske diplomaten Lauritz Selmer Swenson som formidlet forespørselen.

Det kan være grunn til å tro at Berggraf kjente til den amerikanske diplomaten, og at han av den grunn sendte alt han hadde skrevet og tenkt om ekkolodd og radar (!) til både briter og amerikanere. Swenson, født i Minnesota av norske foreldre, var en av USAs mest erfarne utenrikspolitikere. Hans politiske karriere varte fra 1897 til 1934, og han hadde vært amerikansk ambassadør i Norge til like før utbruddet av Første verdenskrig.

Noen måneder senere kom sjokket; han blir gjort oppmerksom på at den tyske fysikeren Alexander Behm har tatt ut patent på noe Berggraf bittert konstaterer nærmest er en blåkopi av sine egne tegninger av ekkolodd fra 1904! Det viser seg også at franskmenn, briter og amerikanere har utviklet tilsvarende løsninger som det Berggraf tidligere har beskrevet for ekkolodd og radar, noe som kanskje ikke er så rart? Han har jo selv gitt dem svaret!

I flere år utspant det seg en krangel mellom de to oppfinnerne, og etter hvert var det ting som tydet på at Behm ikke lenger var komfortabel med situasjonen og hadde skyldfølelse overfor nordmannen. Hvorfor viste for eksempel Behm til ulike artikler der Berggraf ble utpekt som ekkoloddets egentlige oppfinner?

I 1926 får Berggraf et brev fra Fridtjof Nansen, som etter 22 år anerkjenner ham som ekkoloddets egentlige oppfinner. Samme år får han en vitenskapelig anerkjennelse fra det akademiske kollegium. Tidlig på 1930-tallet var Berggraf- loddet (ekkoloddet) i engelsk, fransk og amerikansk versjon, og noen år senere var den første operative radaren klar på engelsk jord. Begge instrumentene hadde Berggraf utviklet prinsippene for, og beskrevet inngående!

Anerkjennelsen kom dessverre for sent; Berggraf hadde møtt veggen og de siste årene av sitt liv var oppfinnergeniet fra Stavanger innesluttet og deprimert, og brukte sine siste krefter på rettssaker, som ikke bare tappet ham for arbeidslyst, men også penger. Grunnen til at han gikk til rettslige skritt, var for å bli kreditert oppfinnelser han vitterlig var opphavsmann til, og få rettferdig betalt for dette.

Da Norge ble invadert av Tyskland i april 1940, makulerte han alle sine dokumenter og tegninger, for å hindre at de ble beslaglagt av tyskerne- han mente det fikk holde at de allerede hadde stjålet ekkoloddet!

Vinteren 1940/ 41 ble Hans Sundt Berggraf syk. Han fikk feberfantasier og i tiden før han døde trodde han at verden hadde anerkjent ham som oppfinneren av radaren og ekkoloddet. Kanskje var han lykkelig da han døde? Sannheten er vel at han var mer eller mindre glemt; også i Stavanger.

Hederlig omtale

Etter Hans Sundt Berggrafs død, i 1941, skrev Hans L. Wold en hederlig omtale av ham i Teknisk Ugeblad. Artikkelen ble også publisert i Stavanger Aftenblad under tittelen Av ekkoloddets saga. Her kan vi lese om bakgrunnen for oppfinnelsen av ekkoloddet. Wold sammenlignet også Berggrafs oppfinnelse med andre som hadde arbeidet med det samme. Her er et lite utdrag av Wolds artikkel:

«Det første forslaget til ekkolodd ble fremsatt av Albert Franklin Eells, fra Boston, USA, som fikk patent i flere land. Hans anordning består ganske enkelt av en klokke i bunnen av skipet, en stang som navigatøren slår på og som står i forbindelse med klokken, og en mottagertelefon i bestikklugaren. Anordningen er helt primitiv og har ganske sikkert vært ubrukelig! 

Først i 1915 kommer neste forslag til ekkolodd. Det er fysikeren Alexander Behm fra Kiel som beskriver en anordning til måling av havdybden ved hjelp av reflekterte lydbølger. Den videre utvikling av Behms konstruksjon fører til de moderne ekkoloddapparater som i dag monteres i alle skip av betydning. Alexander Behm er derfor blitt ansett som ekkoloddets første oppfinner.

Søker en imidlertid videre utenfor patentlitteraturen etter mulige forslag til ekkolodding, viser det seg ganske overraskende at ideen til ekkolodding, og et fullstendig beskrevet apparat til å utføre denne er fremsatt flere år før den første vage antydning i et patent.

Den nylig avdøde norske ingeniør H. Berggraf beskriver nemlig så tidlig som i 1904 i Teknisk Ukeblad for 8. september det året et «Apparat hvormed havdybden kan måles uten at apparatet har forbindelse med havbunnen.» Ingeniør Berggraf må derfor med rette ansees som ekkoloddets første oppfinner så meget mer som han beskriver sitt apparat detaljert og inngående. En kan bare beklage at ingeniør Berggraf ikke arbeidet videre og søkte patent på apparatet sitt.» (Sitat slutt).

Wolds hederlige omtale var sikkert kjærkommen lesning for de gjenlevende av Berggrafs barn og hans øvrige familie, som uansett var umåtelig stolt over sitt opphav! •

Kilder:

• Jon Bergsåker: Rogalandsfiske gjennom hundreåra - (Rogaland Fiskarlag/ Dreyer Bok)
• Erling Jensen: Hans Sundt Berggraf – (Himaro 12- 2012)
• Sigmund Jensen og Roy Albrigtsen: Stavangers glemte geni(Stavanger Aftenblad Pluss 3. september 2004)
• Hans L. Wold: Av ekkoloddets saga – (Teknisk Ukeblad/ Stavanger Aftenblad 27. mai 1941)
• Fiskeri.no: Ekkoloddets historie
• Samtaler med lokal fisker
• Samtaler med barnebarn av Hans Sundt Berggraf