Gassens mange roller

Mens regjeringen går langt i å hevde at gass kommer til å ha en viktig plass i energiproduksjon også i fornybarsamfunnet, krever både miljøvernbevegelsen og flere forskere at den må fases ut og at utfasingen må starte nå. Forskning og analyser peker i alle tenkelige retninger.

Regjeringen forsvarer «brobygger»-perspektivet. Gassen er renere enn både kull og olje og har derfor en rolle å spille i tiår framover der energibehovet stiger samtidig som kampen for å redusere klimaendringene fortsetter. «Vi trenger mer energi og vi trenger renere energi. Naturgass er svaret på begge», som olje- og energiminister Tord Lien sa i Brussel i høst. 

Liens avdelingsdirektør Erik Dugstad understreket på et annet møte i Brussel at at gassen er den reneste fossile energikilden, og at den billigste måten å redusere utslippene på er å erstatte kullkraft med gass. Gassen er dessuten en fleksibel kraftproduksjonskilde, og kan derfor komplimentere sol- og vindkraft.

Med andre ord: Når sol og vindkraft er utbygget, vil vi fortsatt trenge naturgassen fordi denne kan komplimentere sol- og vindkraft når solen ikke skinner og det ikke blåser.

Ifølge Elnar Holmen, som er oljeminister Tord Liens politiske rådgiver, kommer gass kombinert med CO2-håndtering (fangst og lagring) til å spille en viktig rolle i energiproduksjon også på andre siden av år 2100. Han mener å finne støtte hos FNs klimapanel i sine visjoner for norsk gass.

– FNs klimapanel anslår at dersom togradersmålet skal overholdes må andelen energi fra lav- og nullutslippskilder nær firedobles. Dette inkluderer fornybar energi, atomkraft og fossil- og bioenergi med CO2-håndtering. For kraftproduksjon må andelen kraft produsert med lave eller null utslipp økes fra rundt 30 prosent i dag til 80prosent innen 2050. Innen år 2100 må kraftproduksjon uten CO2-håndtering nærmest fases helt ut. Det betyr at både gass og kull vil kunne være en del av den fremtidige energi- og kraftmiksen når det kombineres med CO2-håndtering, frever Holmen.

– Beregninger presentert i FNs klimapanels femte hovedrapport viser samtidig at det vil være vanskelig og ikke minst svært dyrt å unngå farlige klimaendringer hvis man ikke lykkes globalt med CO2-håndtering i stor skala. Dersom CO2-håndtering realiseres i stor skala vil gasskraft kunne fortsette å spille en sentral rolle også i lavutslippssamfunnet, mener Einar Holmen.

Grovt sett deler debatten om gassens fremtid seg i tre:

• Gassen må fases ut like raskt som annen fossil energi 
• Gassen er en viktig brobygger til fornybarsamfunnet
• Gassen er en varig energipartner i fornybarsamfunnet

Olje- og gassrådgiver Hans Henrik Ramm gikk langt i retning av den siste parolen i en kronikk på Offshore.no nylig, der han skriver at gass «kan bli et viktig destination fuel dersom man klarer å fjerne det meste av utslippene med karbonfangst og –lagring eller oppveie dem med opptak av karbon i biosfæren». Ramm la til at karbonfangst og karbonlagring vil gjøre både kull og gass til lavutslippsenergi, men for nyinvesteringer blir gass med fangst og lagring av karbon billigere, og sparer dessuten store mengder av andre, helseskadelige utslipp.

Metan gjør gass ubrukelig

Som alltid er det langt fra bare politikere og aktører fra petroleumsbransjen som preger miljødebatten. Forskerne spiller også en viktig rolle som premissleverandører. Studier av klimanytten ved å erstatte kull med gass i kraftproduksjon viser ifølge Gunnar Kvåle, professor emeritus ved Senter for internasjonal helse i Bergen, store variasjoner.

Kvåle viser til amerikansk forskning som hevder at «lekkasjer av gass fra nye gasskraftverk må være under fire prosent om gass i et tjueårsperspektiv skal ha en klimafordel sammenlignet med nye, effektive kullkraftverk som bruker lavgass-kull».

Men utslipp fra boring og produksjon av naturgass er vanskelig å måle. Det er særlig utslipp av metan som skaper bekymringer, ifølge forskerne. Metan er en mye kraftigere klimagass enn CO2. Kvåle lander på det strengeste alternativet i når han konkluderer i en artikkel på Energiogklima.no: «Legges klimahensyn til grunn er det klart at målsetningen må være at alle typer fossile brennstoff, også gass uansett formål, må utfases og erstattes av fornybar energi. Og utfasingen må starte nå.»

Selv Naturvernforbundets Lars Haltbrekken innser at vi må leve med fossile energikilder i mange tiår. Men det må bli mye mindre av dem, og gassen er ikke unntatt.

– Hvis klimapolitikken er offensiv nok kan nesten 80 prosent av verdens energibehov dekkes av fornybare energikilder innen 2050, sier han.

Fossilgassen – merk ordbruken, oljebransjen kaller det «naturgass» – inngår i «de kjente fossile reservene», som Haltbrekken vil la ligge.

– Med satsing på fornybar energi vil teknologiutviklingen gjøre sol og vind billigere og utkonkurrere gass. Det er vanlig å vise til at gass erstatter kull og gir lavere utslipp, men i Europa brukes det mye gass til å varme bygninger og til matlaging. Gassen som brukes her bør heller erstattes av energieffektivisering og fornybar energi. Det er bra for både klima, natur og folks lommebok.

Haltbrekken tror dessuten at EUs planer for energieffektivisering og fornybar energi kan halvere gassimporten, bedre energisikkerheten og redusere utslippene med 49 prosent innen 2030.

Kun en overgang

Uten at det kan tolkes som noen stor sprekk i miljøbevegelsen gir Bellonas oljerådgiver Ingrid Skjoldvær betinget støtte til ideen om gassen som «overgangsbrensel».

– Det stemmer riktig nok at gass kan understøtte nye former for fornybar teknologi på kort sikt, men Bellona er uenig i at gasseksport på lengre sikt er en del av løsningen. Selv om forbrenning av gass gir lavere klimagassutslipp enn kull, så er gass fremdeles en energiform som gir betydelige utslipp av CO2, sier Skjoldvær.

– Gass har en rekke fordeler som er vanskelig å komme utenom. Den er fleksibel og kan støtte fornybarløsninger i perioder med ekstra høy etterspørsel eller når vind og sol svikter. Den kan også erstatte kull i kraftproduksjon, sier professor  og energiforsker ved Harvard, Andreas Goldthau.

Men det er en viktig hake ved dette, ifølge Goldthau For at gassen skal kunne danne en bro til fornybarsamfunnet må energipolitikken sørge for at fornybar energiproduksjon sikres en sterk stilling i energimiksen, slik at den kan skaleres opp og vi ikke risikerer at gassen fortrenger fornybare løsninger. Her kommer både prising, skattlegging og andre reguleringer inn. 

I det lange løp mener Goldthau at gass også må fases ut slik at vi kan oppnå en avkarbonisering av klodens energisystemer. Han tror vi vil ende opp med å fase ut gass rundt midten av århundret, enten vi utvikler karbonfangst eller ikke. 

– Gass kjøper oss tid, ikke noe annet, sier Goldthau.

– Fordommer og ideologi

Det fornuftige ville vært å bygge ut kjernekraft, og ta sikte på fortsatt bruk av fossil energi kombinert med karbonfangst. Det hevder Giacomo Luciani ved Paris School of International Affairs, Sciences Po. Han mener at fordommer, ideologi og lobbying fra ymse interessegrupper hindrer oss i å ta de viktige avgjørelsene. Ifølge Luciani støtter alle toneangivende scenarioer for avkarbonisering, inkludert FNs klimapanel, en strategi der bruk av de minst skadelige fossile energikildene spiller en viktig rolle.

– Første steg burde være å erstatte kull med gass i strømproduksjon, fordi karbonfangst og -lagring fra gassproduksjon er lettere enn for kull. Problemet er imidlertid at vi lider av en irrasjonell, nesten religiøs vektlegging av vind- og solkraft som kommer til å gi Europa et dyrt og upålitelig energisystem. Før eller senere vil velgere og politikere innse dette, men det er vanskelig å si hvor lang tid det tar.

Luciani ser det ikke som sannsynlig at vind og sol blir kommersielt bærekraftig fordi det er umulig å svare på markedets behov dersom solen ikke skinner og vinden ikke blåser.

– Uten gass er vi prisgitt vannkraft, som jo ikke er tilgjengelig i Europa, eller kull, som er både skitten og ufleksibel.