Vikaren

– Jeg er den som har ledet Kirkens Bymisjon flest ganger, men jeg har aldri søkt den stillingen, smiler han.

Han tar i mot i Kirkens Bymisjons lokaler sentralt i Oslo – synlig nær tilholdsstedene til mange av menneskene organisasjonen jobber for å hjelpe fra rus- og gatemiljøene. I resepsjonen avdekkes et mangfold. Her jobber det mennesker innenfor flere ulike trosretninger.

– Hvor mye kristendom og misjonering er det igjen i Kirkens Bymisjon?

– Det er fortsatt mye kirke og kristendom. Under mottoet «Rom for alle» er vårt oppdrag å være til for, og romme, hele mangfoldet av religioner og livssyn. Kollegaene mine er muslimer, human-etikere og kristne. Alle, uansett religion, ser viktigheten av arbeidet vi gjør, sier han.

Han legger til at Kirkens Bymisjon ikke jobber for å endre folks tro. Arbeidet gjøres for mennesker som har det vanskelig – som kaféer og møtesteder for rusavhengige og bostedsløse, ressurssenteret mot fattigdom, Batteriet,  dagtilbudet til personer med demens på Skjerven gård eller Aktivitetshuset Prindsen, som er et sted for mennesker med psykiske lidelser eller rusproblemer.

– Oppskrytt

Siden Heggland har blitt konstituert leder for Kirkens bymisjon for fjerde gang på 10 år, er det nærliggende å spørre om han ikke ser for seg å ta jobben på permanent basis – men det har han ingen planer om å gjøre. Han mener det tillegges overdreven prestisje i det å være toppleder, samtidig som han trives i funksjonen. I hans organisasjon er alle viktige, og topplederen får ikke gjort jobben sin uten at de ansatte har det bra og fungerer i jobbene sine. Kirkens Bymisjons oppdrag oppfylles når hver enkelt medarbeider møter medmennesker på en inkluderende og kompetent måte, påpeker han.

– Topplederrollen er egentlig overvurdert. Litt oppskrytt. Det fokuseres for mye på den. Det er klart at toppledere er viktige, men samtidig er det en grunn til at organisasjonen vår finnes. Det handler om respekt, rettferdighet og omsorg.  Kirkens Bymisjon vil ikke kunne gjøre en god jobb, uansett leder, dersom ikke medarbeiderne presterer, sier han.

Han hyller ledelseskulturen i Kirkens Bymisjon, og forteller at det er lite knuffing og kamp om posisjoner – kun heiarop og støtteerklæringer. Likevel har han ingen konkrete planer om å søke stillingen

Verdibevissthet

Heggland begynte i Kirkens bymisjon i 1993, etter fem års arbeid innenfor psykiatrien. På den tiden pågikk det en satsing på verdibevissthet i hele organisasjonen. Det var store seminarer, der mange av de aller beste stilte opp.

– Det slo meg at kursvirksomheten var meget god for de ansatte. Organisasjonen signaliserte tydelige verdier, sier han.

Han er takknemlig for støtten Kirkens Bymisjon har i befolkningen, og sier at ledelsen er ydmyk for dette.

– Tilliten er en skjør ting, og må forvaltes med både klokskap og kraft, understreker han.

Samarbeid med næringslivet

Ifølge Heggland gjør målene og verdiene til Kirkens Bymisjon organisasjonen til en spennende samarbeidspartner,  blant annet for næringslivet. Han hevder samarbeidsbedriftene føler at de utvikler solidaritet og stolthet over arbeid som skjer i møter med mennesker.

– Bedriftene føler at de er med på laget. Det samme ser jeg i Kirkelig Kulturverksted, der jeg er styreleder, forteller han.

Han anbefaler næringslivet å bygge kultur gjennom samarbeid med ideelle organisasjoner, og forteller at Kirkens Bymisjons samarbeidspartnere opplever dette som et gjensidig samarbeid.

Nå som julen nærmer seg jobbes det med prosjekter der næringslivet stimuleres til å gi bort alternative julegaver til vanskeligstilte.

– Vi oppfordrer både bedrifter og privatpersoner til å gi bort middager til mennesker i rus- og gatemiljøene i Norge – som en alternativ julegave med mening. Vi driver kafeer og møtesteder i 19 norske byer. Gjennom hele advent og julehøytiden serverer vi måltider og gir omsorg.   Mange gruer seg til jul, men pengene som samles inn benyttes gjennom hele året, forklarer han.

Til juleaksjonen, som heter Gled en som gruer seg til jul, kan man sende inn sms for å bidra til å gi middager – eller du kan bidra via Kirkens Bymisjons hjemmesider

Lederstil

Johannes Heggland er tilhenger av en myk lederstil. Med det mener han en lite autoritær stil, og hvor teamorientering er i fokus. Han håper de ansatte oppfatter ham slik, og at de både stoler på ham og er trygge på at han ikke har noen skjulte agendaer. Samtidig er han opptatt av at toppledere må kunne stå stødig i vanskelige saker og beslutninger, uten å være enig med alle.

– Jeg etterstreber å være  både åpen og ærlig. Jeg har jobbet mange år i organisasjonen, og har nok bygget opp tillit gjennom det, forteller han.

Han vektlegger gode relasjoner, og ønsker å vise at han verdsetter kollegaene. I tillegg er han tilhenger av at medarbeidere heier på hverandre og har en oppmuntrende innstilling.

– Jeg er opptatt av å delegere og å gi ansvar – uten å detaljstyre. Jeg har heller aldri hatt noe stort kontrollbehov, presiserer han.

Han legger til at han hele tiden er bevisst på at han er avhengig av sine kollegaer.

Heggland mener selv at han har mest å gå på når det gjelder å håndtere konflikter og vanskelige situasjoner.

– Vi har også hatt utfordringer også i Kirkens Bymisjon – det er ikke bare idyll her, smiler han.

Han er opptatt av at tilliten ligger i bunnen. Når den er på plass, kan det meste utføres, mener han. Samtidig har han gått inn og ut av topplederrollen flere ganger, og har lært av profilerte forgjengere og dyktige sjefer som Helen Bjørnøy og Sturla Stålsett.

– Det er viktig for meg som leder at jeg er trygg på at jeg er meg selv. Tryggheten på hvem du er bør ligge i bunnen. Når det gjelder konflikthåndtering har jeg blitt bedre, men det koster fortsatt mye. Jeg kan også bli bedre på struktur, og er helt klart mer kreativ enn orden-på-pulten-typen, sier han.

Utfordringer

Kirkens Bymisjon jobber innenfor et bredt spekter av omsorgs- helse- og sosial-tjenester. Ikke alle ser behovene like raskt som organisasjonen, og derfor er det fortsatt utfordringer som hindrer organisasjonen i å gjøre jobben sin best mulig, ifølge Heggland.

For eksempel måtte Kirkens Bymisjon diskutere med asyl- og innvandringspolitikere, i stedet for helsepolitikerne, da de startet opp helsesenter for papirløse migranter sammen med Røde Kors for fem år siden.

– Vi fikk mange advarsler da vi startet dette prosjektet. Det overrasker meg at ikke politikerne forsto at dette handler om humanitet, helse og rettigheter. Vi ble møtt av kritiske asyl- og innvandringspolitikere. Heldigvis stilnet debatten raskt, forklarer han.

Han forteller at mandatet de jobber ut fra er å avdekke behovene som finnes der ute, å gjøre noe med dem og å påvirke årsakene til at nøden oppstår.

Oppvekst

Heggland vokste opp som øyboer i industrisamfunnet på Stord, der de fleste innbyggerne hadde tilknytning til Stord Verft. Han var yngst av fire barn, og kom tidlig i kontakt med kirkelige miljøer. Foreldrene var engasjerte der, og en del av lekmannsbevegelsen. Som med de fleste andre av oss, ble han formet av sin oppvekst. Men også sterke episoder han senere opplevde i Sør-Amerika, bidro til at han har viet sitt arbeid til mennesker i nød.

– Jeg hadde to perioder i Latin-Amerika. Først som frivillig ungdomsarbeider i Chile. Landet var i en overgangsfase mellom diktatur og demokrati. Tiden der ble en viktig del av voksenopplæringen min. I arbeidet med å hjelpe politiske fanger hadde jeg ublide møter med myndighetene, og ble til og med arrestert, forteller han.

Gjennom NORAD jobbet Heggland som ambassadesekretær i den norske ambassaden i Nicaragua. Etter å ha gjennomført sosionomutdanningen, hadde han fått en klar tanke om å jobbe for å hjelpe til med å løse menneskers utfordringer. Senere har han tatt videreutdanning innen ledelse, og også innen folkehelsevitenskap.

Heggland var allerede et lederemne i venneflokken som barn. Han var en av dem som tok ansvar i klubb, lag og foreninger.

– Jeg ble tidlig ledelsesbevisst, og tok ansvar innen kirkelige aktiviteter og i skolelaget. Jeg tror vennene mine følte at det var naturlig at jeg tok lederansvar. Det å ta ansvar har jeg fått svært gode erfaringer med også senere i livet , forteller han.

Med sitt talent for tall  tenkte han en stund at han ville dedikere sitt liv til utregninger og formler – kanskje som sivilingeniør. Slik skulle det ikke bli.

– Min bakgrunn er i liten grad akademisk. Mine foreldre var en del av  verfts- og bedehuskulturen på Stord. Min far bygget trebåter selv, før han ble møbelsnekker på skipsverftet, og min mor var hjemmeværende. Vi hadde ikke spesielt god råd, og hadde ikke egen bil, forklarer han.

Inkludering

Heggland forteller at tidligere Kirkens Bymisjon-ledere som Sturla Stålsett, Helen Bjørnøy og Aage Müller-Nilssen er klare lederforbilder. Av disse har han lært mye om inkludering og ledelse.

Når det gjelder andre miljøer som er tilknyttet kirken, har han en oppfordring om å vise mer raushet og en inkluderende holdning overfor utsatte grupper.

– Jeg er stolt over å jobbe i en kirkelig organisasjon som fikk homofrydprisen allerede på 80-tallet.. Jeg ønsker mer raushet blant alle kirkelige miljøer. Vi jobber for dette hver dag, og ønsker å utvikle kirken i takt med samfunnet i dag, sier han.