Tar til orde for droner

I juni i år tok et amerikansk Global Hawk, ofte omtalt som drone, av fra Sigonella flybasen på Sicilia med kurs for Norge og Ørlandet for å delta på Nato-øvelsen ­Unified Vision 2014. Vel fremme etter drøye 3000 kilometer gjennom en rekke lands luftrom fikk ­dronen ettertrykkelig illustrert hva teknologien er i stand til. Høyteknologisk og kostnads­effektivt forsvar og overvåkning. Likevel er det få i det offentlige Norge som snakker høyt om et stortstilt militært droneprogram. Fortsatt er det bemannede fly og fartøyer som gjelder. Nå tar endelig sentrale aktører bladet fra munnen. 

– Tiden er nå inne til systematisk og med et åpent sinn å vurdere når, hvordan og på hvilke nye områder ubemannede systemer kan prøves ut i forsvaret vårt.

Det sa John-Mikal Størdal, administrerende direktør ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) under sin tale til Oslo Militære samfunn i forrige uke.

– Vi må forbedrede oss på at motstanderne våre, symmetriske så vel som asymmetriske vil ta den samme teknologien i bruk, fortsatte han.  

I analysen sin tar Størdal utgangspunkt i en rekke trender som bygger et solid argument for en sterkere norsk satsing på ubemannede systemer. 

• Informasjons- og kommunikasjonsteknologiens fremvekst. Den nye teknologien har lagt veien åpen for alle former for ubemannede systemer som luft- og sjødroner
• Bang for the buck. Norge er et høykostland, droner er billigere i drift enn kampfly og overvåkningsskip
• IT-kompetent ungdom. Norsk ungdom ligger langt fremme på IT-kunnskaper internasjonalt og kan enkelt styre selv avanserte droner
• Færre feil. Droner elimenerer mange ­menneskelige feil
• Færre tårer for døde droner. Terskelen for tap av soldaters liv er på sitt høyeste nivå noensinne i de fleste vestlige land. Størdal tror terskelen skal videre opp

Men alle de andre får, jo…

Internasjonalt har veksten vært enorm. Da USA startet operasjoner i Afghanistan på begynnelsen av 2000-tallet hadde de tilsammen omtrent 100 fjernstyrte og ubemannede luftfarkoster. På slutten av operasjonen var tallet steget til over 10 000. Likevel er det fortsatt slik at kun en håndfull land har luftdroner, eller såkalte ubemannede luftfartøy (UAS) i dag. I tillegg til USA, har også Storbritannia, Israel, Kina, Pakistan, Russland og angivelig Iran utviklet UASer.

Men det kan snart bli flere. Ifølge en RAND-rapport har flere land programmer for droner med våpen. Land som Storbritannia, Frankrike og Italia har alle uttalt at de først ikke var interessert i droner, og så senere snudd. 

«Idet Kina starter eksport av droner, vil de være overalt i løpet av kort tid. Innen ti år vil alle land ha droner», uttalte ekspert på roboter og kunstig intelligens, professor Noel Sharkey ved Sheffield University til magasinet Defense One nylig. 

Det kan gå enda raskere. Kina annonserte i vår at de skal eksportere sitt ubemmande fly, det såkalte Pterodactyl, til Saudi-Arabia. Dermed trapper de opp konkurransen med USA som til nå har holdt igjen litt med spredning av teknologien til sine allierte. 

I Tyskland ryktes det nå at det tyske droneprosjektet Eurohawk, som døde i fjor, er i ferd med å våkne opp igjen. «Det er nødvendig å hente EuroHawk ut fra garasjen», sa forsvarsminsiter Ursula Von der Leyen til avisen Frankfurter Allgemeine Zeitung i oktober. Årsaken skal i første omgang være behovet for å teste dronens spesiallagde rekonnoseringssystem. Systemet som lenge hadde kodenavn ISIS, utgjorde nesten halvparten av EuroHawks kumulative utviklingskostnader på 5,2 milliarder kroner, og nå ønsker det tyske forsvaret å ta systemet i bruk til flere formål enn i droner. Om testen av systemet lykkes, vil det tyske forsvaret mest trolig gå til innkjøp av UAVer lignende de amerikanske Global Hawk-dronene, skriver avisen.  

I september i år inviterte Natos sjefsforsker de fremste ekspertene for å diskutere autonome systemer og hvordan de vil påvirke militære operasjoner i årene som kommer. Konsensusen etter symposiet var at droner er kommet for å bli, ifølge Størdal. Han viser til USA som planlegger å bruke 150 milliarder kroner i årene 2014 til 2018, hvorav rundt 90 prosent av midlene går til videreutvikling av ubemannede luftfarkoster.

Sjødroner

Det skjer også en rivende utvikling til sjøs. Den amerikanske marinen har videreutviklet algoritmer for roboter slik at de kan koordinere handlingene sine i sanntid. I presentasjoner tilgjengelig på internett ser man svermer, eller flokker, med mindre ubemannede båter som tilsynelatende angriper en fiende som om de ble styrt fra land, noe de ikke blir. I stedet er de utstyrt med en rekke sensorer og programmering som gjør dem i stand til å handle som en flokk. Den amerikanske marinen har som mål å bruke en sverm av fjernstyrte båter sammen med større bemannede fortøy allerede neste år. 

For svermer er en god ide. Koordinering av flere ubemannede systemer som opererer sammen tilbyr flere fordeler som økt dekning, reduserte kostnader, muligheter for spesialisering og til å skape en form for militært overtall med mindre - og billigere - enheter. Størdal tror flere ubemannede plattformer kan gi delt, vedvarende dekning over større områder enn en enkelt plattform alene.

Dronene dukker også snart ned under havoverflaten. De neste ti årene er det ventet at undervannsdroner vil gjennomgå den samme revolusjonen som sine flyvende fettere har vært igjennom de foregående ti årene. For tiden jobber rundt 12 land med ubåtdroner, hvorav Norge er et av de ledende. Til nå har målet først og fremst vært å utvikle sjødroner til fredelige hensikter som kartlegging og minerydding. Men ingenting står i veien for at ikke en ubåtdrone skal kunne være utstyrt med våpen. 

Det er det russiske instituttet for marinteknologi som anses som spydspissen i forskningen på såkalte SPURVer (Special Purpose Underwater Research Vehicle), ifølge forsvarsmagasinet Defense One, noe svenske admiraler kan bekrefte. Men en gruppe forskere fra Singapore debuterte nylig en prototype på en robot-ål som spås en lysende fremtid. Den dansende måten ålen beveger seg på skal være både mer energieffektiv og lydløs enn for eksempel en torpedoformet ubåts bevegelsesmønster. Fordelene strekker seg også opp på land. Mens en ubåt stopper opp på standen, kan ålen fortsette videre som en slange. 

Norge blant de ledende

Ikke overraskende er det på sjøen Norge har fulgt best med i timen. Minevåpenet i Sjøforsvaret har siden 1995 bygget erfaring med bruken av HUGIN, en ubemannet undervannsfarkost. Sjøforsvaret var faktisk det andre i verden etter USA som tok ubemannede undervannsfarkoster i operativ bruk.

Norsk forskning er trappet opp på dette området. AMOS, med et godkjent budsjett på over 600 millioner kroner over 10 år, er et tverfaglig samarbeid mellom NTNUs miljøer for marinteknikk og kybernetikk. Kybernetikk handler om datastyring av teknologi. I prosjektet utvikles nyvinninger innen intelligent styring av teknologi på havet og i luften. Dette betyr at også droner står på menyen. Blant annet har senterets leder Asgeir J. Sørensen, i etterkant av gisselaksjonen i Algerie, sagt seg enig i at Statoil burde bruke droner for å overvåke omgivelsene og oppdage angripere før de rekker å slå til.

Droner som supplement

For tiden er det ingen planer om å anskaffe våpenbærende UASer i Norge. Forsvaret har først og fremst sett på ubemannede systemer som alternativ eller supplement til allerede eksisterende kapasiteter.

– Modenheten til ubemannede systemer til støtte i militære operasjoner er i sterk utvikling. Forsvarssektoren følger utviklingen tett, og vi anerkjenner at det ligger et stort potensial i denne teknologien i nær fremtid, sier spesialrådgiver ved Forsvarsdepartementet, Birgitte Frisch til Ukeavisen Ledelse. 

Frisch viser til at Forsvaret faktisk har flere aktiveteter på gang.

– Sjøforsvarets Hugin opererer uten fysisk forbindelse til moderfartøyet. Flere slike systemer er under utvikling, men er så langt ikke anskaffet. Sjøforsvaret har ikke anskaffet UASer, men deltar i UAS-studien i regi av FMR og har skissert en ambisjon om anskaffelse av UAS operert fra fartøy for å øke situasjonsbevisstheten til fartøyet, sier hun.

Hæren har også i lengre tid eksperimentert med forskjellige UAS-varianter. Frisch forteller at flere av disse snart vil settes i operativ drift på flere nivåer i landstyrkene. 

– Et eksempel er UASer som en integrert del i Hærens kampvognprosjekt. Her fungerer de som et redskap til å skaffe oversikt utover kampvognens normale synsfelt. Problemet er at ubemannende bakkegående systemer har, med unntak av enkelte spesielle områder, ikke nådd en modenhet som gjør dem kostnadseffektive, sier hun.

Den britiske hæren har også kjøpt inn det norske nano-helikopteret PD-100 utviklet av Prox Dynamics i samarbeid med blant andre FFI. Helikoperet kan bæres og opereres av en person og er blitt brukt til informasjonsinnsamling i tettbygde områder i Afghanistan. 

Frisch peker på at det er en del utfordringer knyttet til ubemannende systemer, og disse varierer avhengig av om de er til bruk i luft-, land- eller på sjøen. For eksempel blir det fort vanskelig å sikre at en unngår kollisjoner og bruker luftrommer korrekt når man ønsker å operere droner i luften.

– Det foregår er stort arbeid i nasjonale og internasjonale luftromsorganisasjoner for å lage felles regler for dette. I Forsvaret og i NATO foregår det tilsvarende arbeid, både på det praktiske med å operere droner i luftrommet, hvordan deres kapasiteter best kan utnyttes taktisk og operasjonelt og hvordan man kan sikre interoperabilitet mellom forskjellige nasjoners droner og den informasjonen slike droner sender til operatøren, sier hun.

Ikke umoralsk

Frps forsvarspolitiske talsperson, Christian Tybring-Gjedde, har bakgrunn fra NATO og Forsvarsdepartementet. Han ser på droner som en teknologi som vinner terreng.

– Dette er fremtiden, det kommer til å endre hele den militære strukturen. Jeg synes det blir feil å si at denne teknologien er umoralsk, slik som mange sier i dag. Det internasjonale samfunnet er blitt enige om at det finnes en del våpen som ikke skal brukes. Disse våpnene har det felles at de er masseødeleggende, slik som for eksempel atomvåpen og kjemiske våpen. Droner representerer en mulighet til å angripe svært presist, og gjør som sådan mindre skade enn mange andre våpen som brukes i dag, sier han.

Tybring-Gjedde tror en økt satsing på droner vil måtte skje i samspill med Norges partnere i NATO. 

– Om dette brer om seg blant våre samarbeidspartnere, og Forsvaret ser på det som et behov, er det naturlig at Norge er med, sier han. 

Størdal i FFI anerkjenner at det er mange problemstillinger ved droner han ser bort fra i foredraget sitt. En av disse er potensielle folkerettslige utfordringer. Rådgiver i seksjon for politikk og folkerett i Røde Kors, Anders Thorheim, har sett nærmere på temaet. 

Han påpeker at droner styrt av en pilot ikke i seg selv er folkerettslig problematisk. 

– Så lenge våpensystemet er under menneskelig kontroll, er ikke bruken av væpnede droner rettslig forskjellig fra en pilot i et jagerfly. Droner som sådan er således ikke i strid med folkeretten, slik Røde Kors ser det, sier han. 

Forutsetningen er at dronene, som jagerflyet, blir brukt i henhold til internasjonal humanitær rett, også kalt krigens regler.

Thorheim ser utspredelsen av droner som en uungåelig utvikling i forsvarsindustrien. 

– Droner er billigere enn jagerfly, og utviklingen fortsetter i retning av å minimere egen risiko når man utfører oppgaver i væpnet konflikt. Jeg tror væpnede droner også kommer til Norge etter hvert, sier han. 

Der Thorheim ser den største kommende utfordringen, er med innfasing av stadig større autonomitet i teknologien. 

– Når dronene finner målene sine selv, utenfor direkte menneskelig kontroll, melder de folkerettslige problemene seg straks, sier han. 

Nå er det fortsatt slik at selv en autonom drone er programmert av mennesker – noen kan alltids sies å ha et ansvar – men dette er for tiden en juridisk gråsone.

– Det er også en etisk og moralsk debatt. Vil vi ha autonome våpen som velger mål selv? spør Anders Thorheim.