Rikest, dyrest og høyest forbruk

Av Bård Andersson og Knut Petter Rønne

Denne uken publiserte Statistisk Sentralbyrå (SSB) tall for BNP per innbygger og personlig konsum i Norge og resten av Europa. Ifølge SSB er nordmenn, sammen med folk i Luxembourg og Sveits – rikest i Europa. De tre landene har det høyeste brutto nasjonal­produktet per innbygger. Og da er det justert for prisnivået i det enkelte land.

Luxembourg har høyeste BNP per innbygger, men det forklares med at mange av landets arbeidstakere bor i et naboland, og dermed bidrar til BNP uten å være en del av innbyggerantallet. Norge inntar andreplassen, et godt stykke «foran» Sveits.

I 2013 var Norges prisnivåjusterte BNP per innbygger 86 prosent over gjennomsnittet i de 28 EU-landene, skriver SSB. For Sveits var tallet 63 prosent. Ifølge Eurostat er Norge også Europas dyreste land – vi har høyest prisnivå.

Dessuten: Norske forbrukere bruker mye mer penger enn sine europeiske naboer.

Luxembourg og Norge topper tabellen for personlig konsum per innbygger og ligger henholdsvis 36 og 35 prosent over gjennomsnittet for de 28 EU-landene. Personlig konsum per innbygger i Norge ligger nesten 20 prosent høyere enn andre nordiske land, heter det fra SSB.

– Dette viser med all tydelighet at vi er Europas nyrike oljenasjon. Levestandard ligger skyhøyt over de fleste andre land i Europa, sier sjeføkonom i NY Analyse, Terje Strøm til Ukeavisen Ledelse.

– Gjennom de siste 10-12 årene har nordmenn flest opplevd ca 40 prosent vekst i kjøpekraften og boliglånsrentene har vært historisk lave. Videre har Pensjonsfondet spart opp 6000 milliarder til fremtidens velferd. Vi har blitt en så rik kapitaliststat at den franske økonomen Thomas Piketty mener vi bør gi bort langt mer av formuen vår, påpeker Strøm.

Overdreven krisestemning

Terje Strøm mener fokuset på fallet i oljeprosen og kronekurs er overdrdrevet.

– Norge har fisk og sjømat, metaller og aluminium, skipsfart, vannkraft, IKT og ikke minst stor kunnskap og teknologi rundt oljeklyngen. Tradisjonell eksport tjener på svak krone. sier han.

En annen viktig fordel ved mindre oljeaktivitet er ifølge Strøm at kommuner i Innlandet får tak i ingeniører eller prosjektledere til under 800.000 kr i årslønn.

– Selv om det ser litt vondt ut akkurat ved inngangen til 2015, må vi huske at vi er utrolig godt vant med gode tider i annerledeslandet. Balansen i norsk næringsstruktur kan bli bedre, og vi må tenke litt mer på effektivitet og omstilling, mener han.

Oljeprisen avgjørende

Dersom oljeprisen fortsetter å falle kraftig, kan det hende at nordmenn ikke lenger vil kunne forsvare førsteplassen i europeisk forbruk. Men det er et stykke dit.

Professor Kai Leitemo ved BI mener oljeprisen er avgjørende for forbruket i Norge.

Kai Leitemo, samfunnsøkonom og BI-professor

Foto

Moment Studio

– Lavere oljepris fører til lavere konsum. I Norge har vi riktignok et stort oljefond, men inkluderer vi både privat og offentlig konsum, vil det gå langsomt nedover. Norge er heldigvis i en situasjon, der vi har midler til å justere dette, sier han.

– Det som gir grunn til bekymring er effekten av oljeinvesteringene våre. Nåverdiene kan falle. Så vidt jeg vet brukes 40 dollar fatet som indikator på lønnsomhet, og oljeprisene skal falle drastisk for at fallet skal få store konsekvenser for oss. De må falle helt ned til 30 dollar fatet, og det ser jeg som svært usannsynlig, beroliger Kai Leitemo.

Hvis det skjer, derimot, blir tilstanden alvorlig for Norge, ifølge Leitemo.

– Det ville hatt en stor sysselsettingseffekt. Slik det er i dag ser vi at markedet reagerer riktig. ­Norske eksportvarer blir rimelige, og tar av for oljeprisfallet. Beveger prisen seg ned mot 30 dollar, vil riktignok ikke den mekanismen virke lenger, forklarer han.