Da Polens ambassade for tre uker siden inviterte til konferanse i Oslo, var det, ikke overraskende, kort mellom referansene til en viss NRK-serie der polske arbeidsfolk i Norge ble latterliggjort. En norsk akademiker fant det nødvendig å minne om at det var snakk om satire. Like etter gjentok han påminnelsen. Ambassadøren som åpnet møtet er en av dem som har kritisert «stereotypiene» som ble brukt for å beskrive polakkene i serien.

Serieskaperne har i så fall oppnådd sitt. Ikke bare har de skapt underholdning. De har også skapt debatt. I pose og sekk, med andre ord.

Selv om serien er satirisk er det få som vil påstå at møtet mellom tilreisende polske menn og innfødte på det norske arbeidsmarkedet er helt problemløst. NUPI-professor Jakub Godzimirski har bodd i Norge i 27 år. Han tror ikke på noe forverring av de «ikke uoverkommelige» problemene vi opplever, med mindre vi får et krakk i europeisk økonomi. 

– Jeg ser for meg tre scenarioer, sier han, og viser raskt at det også for ham er kort vei til referanser til NRK-humor.

• Integrasjon: Et positivt scenario der han ser for seg at den økonomiske oppgangen i Norge fortsetter og vi finner fram til bedre måter å styrket samholdet mellom polakker og nordmenn. Begge har gjensidig nytte av utviklingen.
• Kampen for tilværelsen: Dagens situasjon fortsetter. «Vi opplever en del problemer, men de er ikke uoverkommelige».
• Kampen for overlevelsen: Vi får en kraftig nedgang i norsk økonomi, for eksempel forårsaket av vedvarende lave oljepriser. Veldig mange polakker velger å bli fordi de har slått rot og ikke minst opparbeidet seg velferdsgoder. Resultatet er økt spenning mellom dem og resten av samfunnet. Slike tilstander har vi sett klare tilløp til i Storbritannia de siste årene, ifølge Godzimirski.

– Men scenarioer er vanskelig, som alle andre uttalelser om fremtiden, sier NUPI-professoren, som regner med at «vi vil se mye av det samme som vi har sett de siste årene». Vinn-vinn-scenarioet i alternativ nummer en, med andre ord. 

– Det store spørsmålet er hvordan det går med økonomien i Norge, i Polen og i andre deler av Europa. Siden finanskrisen har vi sett at polakker kommer hit via andre land enn Polen fordi landet de først dro til ble rammet av krisen. 

Hvordan klarer de seg?

Den eksplosive økningen i arbeidsinnvandring etter utvidelsen av EU østover for ti år siden har ifølge en ny forskningsrapport åpnet flaskehalser i den norske økonomien, gitt nordmenn tilgang til billige tjenester og bidratt til et mer effektivt og fleksibelt arbeidsmarked. 

En hovedkonklusjon er at denne innvandrergruppen har vært betydelig overrepresentert blant arbeidsløse under og etter finanskrisen.

– Likevel ser vi så langt få tegn på mer varig trygdeavhengighet, skriver de tre forfatterne Bernt Bratsberg, Knut Røed og Oddbjørn Raaum i en artikkel publisert i siste nummer av Søkelys på Arbeidslivet. 

Både innvandrerne og Norge har i følge analysen hatt nytte av utviklingen.

Norsk næringsliv har fått dekket behov for arbeidskraft, skatteinntektene har økt, og nordmenn har fått tilgang til billigere og flere tjenester. Innvandrerne har på sin side fått tilgang til jobber som kaster langt mer av seg enn tilsvarende arbeid i hjemlandet.

Kort sikt

Men dette er kortsiktige gevinster. Om de positive virkningene vil vare, avhenger av arbeidsinnvandrernes tilpasning til arbeidsmarkedet over tid og om de vil forbli i produktivt arbeid og slik bidra til finansiering av velferdsstaten, eller om de blir avhengige av velferdsytelser fordi de er de første som mister jobben.

Artikkelen viser at finanskrisen rammet de østeuropeiske arbeidsinnvandrerne mye hardere enn norske arbeidstakere.

«På det verste mottok opp mot 20 prosent av de østeuropeiske arbeidsinnvandrerne arbeidsledighetstrygd samtidig. Den gode nyheten er at arbeidsledigheten blant innvandrerne også falt svært raskt da konjunktursituasjonen tok seg opp igjen. Selv om ledigheten har forblitt liggende på et noe høyere nivå enn for sammenlignbare grupper født i Norge, ser vi så langt ingen klar tendens i retning av varig trygdeavhengighet», heter det i artikkelen.

For (de mannlige) arbeidsinnvandrerne viser tallene i nesten full sysselsetting i perioden 2006–2008. Overgangen til 2009 kom med et markert fall i sysselsettingen både i absolutt forstand og relativt til den norske sammenligningsgruppen. Fra 2010 er det så en tendens til opphenting, og i 2012 er sysselsettingsnivået omtrent på nivå med den norske sammenligningsgruppen igjen. 

Når sysselsettingen blant arbeidsinnvandrere faller sterkere enn for nordmenn i nedgangstider hører det selvsagt sammen med at innvandrerne jobber i konjunkturutsatte næringer som har svært svingende behov for arbeidskraft og som særlig henter inn arbeidskraft fra utlandet i oppgangstider. Det skaper igjen en utsatt gruppe arbeidstakere når konjunkturene faller.

Det er et betydelig lønnsgap mellom de østeuropeiske innvandrerne og norskfødte. Gapet øker ifølge artikkelen over tid. I 2012 tjener gjennomsnittsinnvandreren nesten 200.000 kroner mindre i året enn jevnaldrende norske yrkesaktive. Blant kvinner er lønnsgapet vesentlig mindre – omtrent 80.000 kroner, men også her er det en (svak) tendens i retning av høyere lønnsgap over tid.

Forfatterne understreker at det er alt for tidlig å trekke konklusjoner om de østeuropeiske arbeidsinnvandrernes langsiktige arbeids- og trygdemønstre i Norge.  

«Erfaringene fra den – i internasjonal målestokk – milde lavkonjunkturen vi opplevde i Norge under finanskrisen, illustrerer likevel en fundamental utfordring knyttet til arbeidsinnvandreres evne og/eller vilje til omstilling i en situasjon der jobben man kom til forsvinner, samtidig som den norske velferdsstaten tilbyr inntekts-sikringsordninger som langt overstiger inntektsnivået i hjemlandet».

Fra svart til hvitt

Det er en utbrdet oppfatning at mange polakker «jobber svart» i Norge. Ifølge Fafo-forsker Line Eldring jobber særlig en stor andel av polakkene i renholdsbransjen ureglementert.

– Det dreier seg i stor grad om renhold i private hjem. Dette er jo en sektor hvor det var mye svart arbeid også før de siste årenes økning i arbeidsinnvandringen fra Polen, sier hun.

Hun peker på at renhold hos private er et marked som er tilbudsdrevet.

– Jo større tilbud det er av arbeidskraft som er villig til å jobbe svart for en billig penge, desto mer øker tendensen til at nordmenn kjøper disse tjenestene.

Likevel mener hun statistikken tyder på tegn til bedring.

– Tallene er ikke oppdaterte, men målinger fra 2010 viste at en større andel polske renholdere da jobbet for firmaer enn i 2006. Det gir større sannsynlighet for mer ordnede arbeidsforhold, samtidig som vi tror at privatmarkedet i renhold forsett er stort og i høy grad svart.

I Fafos undersøkelse blant polske arbeidstakere i Oslo (Polonia-undersøkelsen), som Eldring var med å utarbeide, kom det fram at en fjerdedel av de polske bygningsarbeiderne ikke betalte skatt til verken Polen eller Norge. De som hadde vært kort tid i Norge, jobbet ofte svart.

I prosjektet NordMod 2030 forsøker Fafo-­forskere å svare på hvordan innvandringen påvirker den såkalte nordiske modellen. Evner de nordiske samfunns- og velferdsmodellene å takle økt innvandring og globalisering av arbeidsmarkedene?

– Det å ta imot flyktninger koster penger, og økonomi er da heller ikke årsaken til at man tar dem i mot. Arbeidsinnvandringen derimot, øker statenes inntekter på kort sikt. På lang sikt er imidlertid regnestykket langt vanskeligere, ifølge Anne Britt Djuve i Fafo.

Hvis forskjellene blir større, vil færre føle at de har egeninteresse i å være med å finansiere modellen fordi det kan oppleves som for dyrt å være med på et spleiselag som skal løfte et stort antall svært fattige opp til et akseptabelt nivå. Da vil modellens politiske bærekraft kunne svekkes, advarer Djuve på den LO-drevne nettsiden Arbeidslivet.no

Polske faser

Polsk innvandring til Norge er ikke noe nytt fenomen. I årene etter general og statsminister ­Wojciech Jaruzelskis innføring av unntaks­tillstand i Polen 13. desember 1981 kom cirka 40.000 mennesker hit, hovedsakelig opposisjonelle som søkte om politisk asyl. Behovet for sesonghjelp på 90-tallet gav oss fenomenet «polske bærplukkere» og Polens innmelding i EU åpnet for mer varig innvandring til jobber i flere bransjer. 

I dag bor 85.591 polakker i Norge. Godzimirski, som kom hit i 1987, etter at hans kone ble headhuntet til jobb som konservator på Munchmuseet, er overrasket over antallet.

– Omfanget har overrasket meg. Fra et norsk perspektiv har det kommet veldig mange, men det er fortsatt langt fler som drar til andre land i Europa som Tyskland og Storbritannia, der arbeidsmarkedet er mye større.

Flere norske bedrifter, både innen it og olje/gass, har etablert avdelinger i Polen for å dra nytte av lokal kompetanse og prisnivå. Godzimirski tror vi i fremtiden kommer til å se et mye mer sammensatt bilde enn det at polakker kommer hit for å jobbe til lave lønninger i begrensede tidsrom. Går det som han tror vil med andre ord flere med høyere utdannelse komme til Norge, samtidig som flere norske virksomheter utnytter mulighetene i Polen.

– Fortsatt er det selvsagt mange flere snekkere og malere enn dataingeniører som kommer hit, sier Godzimirski. 

– Hva er det viktigste grepet Norge bør ta for å motvirke problemene du ser?

– Norge må legge til rette for at polakkene kan etablere seg mer permanent i Norge og bli en del av lokalsamfunnene de kommer til. For polakkene er det helt avgjørende at de lærer seg språket. Men det er ikke helt lett å få til. Noen kommuner har tilrettelagt for språkundervisning uten å få mange påmeldinger. Det er viktig å skape en situasjon hvor de som tenker at de skal bli boende innser at det å lære seg språk er viktig. Det må legges til rette av myndighetene, men kanskje heller lokalt enn sentralt.

Forblir polakker?

I 2011 var det ifølge SSB bare 80 polakker som tok norsk statsborgerskap. Siden det ikke lenger er mulig å bli norsk statsborger uten å si fra seg sitt polske statsborgerskap, føler Jakub Godzimirski seg ikke sikker på at mange velger å bli norske, selv om de slår seg til her.

– Det koster penger og det tar tid. Og du må gjennom to byråkratier. Mange opplever en del fordeler med det polske, siden en polakk er en fullstendig EU-borger.

Han peker på at de som kommer langt borte fra har en tendens til å søke om statsborgerskap, mens de som kommer fra nærliggende, veletablerte demokratier beholder det opprinnelige.

Tendensen til å beholde sitt opprinnelige statsborgerskap vitner også om behovet for å beholde båndene til hjemlandet. 

Likevel tyder tallene på at 60-70 prosent av polakkene velger å bli værende i Norge. Nå er trenden at ektefeller og kjærester kommer etter. Godzimirski tolker det som et tegn på at enda fler kommer for å bli.

– Trygdeeksport er et tema som stadig vender tilbake i den norske debatten. Hva bør gjøres for å hindre at velferdssystemet blir utnyttet?

– Dette er en diskusjon man har i mange land nå, ikke minst i Storbritannia og Tyskland. Men det er viktig å finne en balanse i dette. Når man betaler skatt, skal man også ha de samme godene. Vi kan jo ikke ha regler som bare rammer polakker. Hva med svenskene og danskene som kommer hit?

Jakub Godzimirski hadde doktorgrad i sosialantropologi da han kom til Norge 87, men han omskolerte seg og endte opp som spesialist i russisk sikkerhets- og utenrikspolitikk.

Og han har vært her lenge nok til å tåle NRKs satiriske fremstillinger av polakker uten å hisse seg nevneverdig opp.

– Jeg syns polakkene ble mer sympatisk fremstilt i serien enn nordmenn, sier han.

Kommuner satser på EØS-innflytting

Polakkene sprer seg over hele landet. Nesna kommune i Nordland, med 1800 innbyggere, ønsker dem hjertelig velkommen.

– Vi hadde mest fokus på at vi ønsket familier, sier Halvor Hilmersen, som frem til nylig var varaordfører i Nesna i åtte år. 

Han påstår ikke at de ikke har hatt utfordringer, men hevder likevel at de polske familiene som har slått seg ned har gjort kommunen godt.

– Kommunen må utvikle perspektiver på utfordringene, sier han. Det gjelder først og fremst jobb, som både mannen og kona trenger for å kunne bli værende. Jobb er jo noe man skaffer seg selv, men kommunen må likevel ha et syn på totaliteten for å tiltrekke seg tilflyttere fra andre land.

Erfaringene fra Nesna har ifølge Hilmersen vært så positive at han råder kommuner som jobber for å få ungdom til å flytte hjem igjen til heller å satse på familiegjenforening for arbeidsinnvandrere fra EØS-land og flykninger.

Overfor Ukeavisen Ledelse tegner Hilmersen et bilde av små og oversiktlige forhold, som legger til rette for at politikernes strategi lettere kan få gjennomslag. Det har vært to arbeidsgivere, Bolt Nesna Entreprenør og Westcon Yards, som stort sett har stått for jobbene. Noen har riktignok reist hjem når kona ikke fikk jobb. Dette er i seg selv en viktig forutsetning som kan avgjøre om kommunen lykkes eller ikke.

– Det er viktig å ha et bredt spekter av yrker representert. Hos oss var det ikke bare enslige håndverkere. Kommunelegen og en lektor på videregående er for eksempel polske, sier Hilmersen.

Ikke minst peker han på viktigheten av norskkunnskaper. Nesna tok seg råd til å holde norskkurs, til tross for at det ikke finnes pålegg om å kurse EØS-innvandrere i norsk, fremhever den tidligere kommunepolitikeren, som nå jobber som rådgiver ved Distriktssenteret.

Polakkene kommer!

Antallet polakker bosatt i Norge har økt kraftig siden begynnelsen av 2000-tallet. De siste årene har også flere kvinner kommet.

Kilde: FAFO

Polakker bygger landet

Figuren viser prosentandel polske og norske arbeidstakere sysselsatt i ulike bransjer i 2013.

Polakkene regjerer fortsatt innen industrien og bygg og anlegg, men de gjør seg stadig mer gjeldende også i andre bransjer.