Kunstforfall i Oslo
Du ser dem overalt i Oslo, ikke bare i sentrum, men spredd over hele byen. Blant kommunens 550 utendørsverk er det frittstående skulpturer, fontener, minnesmerker, skulpturparker og bygningsintegrert kunst. Blant kunstnerne er kjente navn som Nicolaus Widerberg, Fritz Røed, Joseph Grimeland, Jørleif Uthaug, Per Hurum, Per Ung, Arnold Haukeland, Nina Sundbye, Nils Aas, Ørnulf Bast med flere.
«Mange har, dessverre med rette, ment at kommunen i årevis har forsømt sitt vedlikeholdsansvar, og gjennom dette krenket både kunstverkenes og kunstnernes anseelse. Opphavsorganisasjonen BONO har understreket at det er et stort paradoks at kommunen ønsker å smykke ut byen, men ikke vil forholde seg til at det innebærer noen forpliktelser. Man har i en årrekke begrunnet manglende vedlikehold med manglende midler», skriver bystyremedlem i Oslo Bystyre, Ivar Johansen (SV) på sin blogg «ivarjohansen.no». Under overskriften «Bypolitiker i folkets tjeneste» er han en svært aktiv meningsytrer på sosiale medier, og driver i tillegg bloggen «Osloombudet».
Johansen mener vedlikeholdsetterslepet er enormt, og de årlige bevilgninger er så knappe at man vel reelt sett ikke engang tar høyde for å forhindre ytterligere forfall.
«Jeg har utfordret byrådet, som har sendt fram en oversikt til bystyret over alle kunstverkene, med en beskrivelse av tilstanden og behovet for utbedringer og vedlikehold», skriver han.
Vask og stell
Å forvalte en så stor samling er en krevende oppgave, innrømmer avdelingsdirektør Lise Mjøs i kultureaten i Oslo kommune. Men den er ikke håpløs, påpeker hun. Per dato har kommunen to årsverk som er øremerket til oppgaven. Mjøs sier at vedlikeholdsbehovet naturlig nok varierer veldig fra gjenstand til gjenstand, men at mye forurensning i form av skitt, eksos og støv tærer hardt på flere av materialene.
– Derfor er vi nødt til å prioritere de gjenstandene hvor forurensningen er i ferd med å spise dem opp, primært de som er laget av metaller som kobber og sink. Her ser vi nå at flere korroderer i større eller mindre grad. Da blir det viktig å stoppe de prosessene, sier hun.
Samtlige av alle utendørs kunstverk i Oslo kommunes eie ble tilstandsregistrert i perioden mellom 2009-2011. Kulturetaten har et overordnet forvaltningsansvar for hele samlingen, med et direkte vedlikeholdsansvar på eget budsjett for ca. halvparten. Dette er i hovedsak skulpturer og monumenter i sentrumsområdet. Vedlikeholdsansvar for den øvrige samlingen tilfaller den enkelte virksomhet der verket er utplassert. Tilstandsrapporten kom i stand etter at bystyret bevilget 10 millioner kroner til oppgradering av utendørskunsten i 2006. Etter dette er en rekke enkeltverk konservert. Den nye kunstordningen for Oslo kommune som trådde i kraft i 2013, innebærer at 0,5 prosent av kommunens samlede investeringsbudsjett avsettes til kunst, hvor 2. milioner årlig går til oppgradering av utendørskunsten.
Privat pleie
Hva samlingen er verdt er IKKE kartlagt i detalj, og det er uansett ikke noe Mjøs ønsker å kommunisere ut.
De senere årene har flere privatpersoner og stiftelser bidratt med penger til vedlikeholdet. Blant dem er stiftelsen Sat Sapienti, som blant annet yter «bidrag eller gaver til vedlikehold/forbedring av historiske minnesmerker i Norge». Så langt har avtalen med Sat Sapienti ført til grundig vedlikehold av til sammen 11 gjenstander fra 2012 frem til årsskifte 2014/15 til en samlet verdi av nesten fem millioner kroner. I avtalen med Christian Ringnes og de 30 skulpturene som utgjør den omdiskuterte Ekebergparken, er det avtalefestet at Ringnes' stiftelse også har vedlikeholdsansvaret for gjenstandene. Hvor mye dette koster stiftelsen til Ringnes i året er ikke kjent.
– Jeg vil si at vi har en veldig god dialog med private samarbeidspartnere. De er et viktig bidrag for oss, sier Mjøs, som godt kunne tenke seg mer penger.
Hvor mye penger som trengs vil ikke bystyrepolitiker Ivar Johansen tallfeste. Han ønsker å sette dette på dagsorden.
– Dette er et forsøk på å reise en debatt, for jeg mener at kvaliteten på Oslos uterom er et viktig anliggende for byen. Forfallet er kommet så langt at man må spare man seg til fant. Men på den måten skyver man problemet foran seg, og til slutt blir det en stor økonomisk utfordring. Forvaltningen av disse 550 skulpturene og gjenstandene må høyere opp i prioriteringen. De er et enestående kulturelt gode til glede for hele byens befolkning, sier han.
