Krigen på Nordvestlandet

De har kranglet i årevis om det nye sykehuset for Nordmøre og Romsdal skal ligge i  Kristiansund, i Molde eller midt i mellom. Da daværende helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen kom til Molde i desember for fire år siden, ble hun regelrett pepet ut av sinte innbyggere, politikere og ansatte ved sykehuset. De hadde hengt opp en digert banner på ytterveggen av rådhuset der det sto: «Ap voldtar demokratiet». De hevdet at to helseministere hadde gitt løfter om nytt sykehus i byen. Det så ut til å gå i den retningen, men så skal Erichsen ha grepet inn i prosessen etter sterkt press fra Kristiansund. Nye utredninger ble satt i gang.

Nå skal saken avgjøres- og det til gangs Styret i Helse Møre og Romsdal skal behandle saken onsdag, torsdag sier styret i Helse Midt-Norge sitt og fredag 19. desember har helseminister Bent Høie innkalt til
foretaksmøte. Da ligger det an til en endelig avgjørelse. Det skjer ikke uten hoderulling.

Administrerende direktør Astrid Eidsvik trakk seg på dagen i forrige uke og ga som begrunnelse at Helse Midt-Norge hadde blandet seg inn i prosessen. Det var en pen måte å si det på,men hun var tydelig nok til at alle forsto hva som hadde skjedd. Hun hadde blitt informert om hvilken vei vinden blåser i Helse Midt-Norge og fått forståelsen av at prosessen ville bli best mulig om hun ga en innstilling til styret i Helse Helse Møre og Romsdal i tråd med dette.

Helseminister Bent Høie sa at han ikke hadde grepet inn. Ingen andre sto fram og sa de hadde bedt Eidsvik om å trekke seg. Det gikk rykter om at Eidsvik ikke var klar for å anbefale at det nye sykehuset legges til Molde.

Høie grep inn

Bent Høie grep inn i Helse Midt-Norge for noen uker siden. Da tok han kontakt med styreleder Martha Styve Holte og ba henne vurdere stillingen til administrerende direktør Trond Michael Andersen.

Bakgrunnen var at Akademikerne et brev til Helsedepartementet der de skriver at Andersen i Helse «ikke bør fortsette i sin stilling». De mener han har åpenbare svakheter, at han mangler faglig innsikt og de ser ingen tegn til bedring. I brevet gir de uttrykk for at styret ikke tar situasjonen på alvor og de ber Departementet gripe inn.

Styve Holte gjorde det klart at hun ikke aktet å la seg instruere av Høie. Andersen forsto hva som var på gang og trakk seg. Det samme gjorde Styve Holte. Om dette hadde sammenheng med striden rundt Molde og Kristiansund, er ikke godt å si. Torsdag la i alle fall den nye direktøren for Helse Midt-Norge, Daniel Haga, fram sin innstilling. Han vil legge sykehuset til Molde. Ingen bombe. Det skal lenge ha være kjent i miljøet hva han mener.

Mens Ap står sterkt i Kristiansund, står Høyre sterkt i Molde. Dette skulle egentlig ikke ha noe å si med hensyn til hvor et nytt sykehus skal plasseres. Det burde jo avgjøres ut fra hva som tjener det samlede befolkning best. Men det har ikke kommet noen entydige råd basert på faglige premisser.

Sykehusplassering er politikk

Plassering av et sykehuset politikk handler om posisjon og arbeidsplasser. Derfor er det politikk.  Det er
bakgrunnen for at ordfører- og rådmannsutvalget for Nordmøre rykker ut med påstander om at prosessen rundt sykehusvalg bli styrt på politiske premisser, men uten at det er åpenhet om det. Ingunn Golmen, leder for kollegiet, sier til Klassekampen at prosessen må stanses og komme på sporet igjen. Hun synes det er noe som skurrer når det blir satt «krok helt i innspurten».

Helse Midt-Norge sier prosessen vil gå som planlagt. Bent Høie sier  til Klassekampen at han ikke har instruert noen. Han har bare hatt kontakt med Helse Midt-Norge på normal måte.

Normal kontakt kan være nok til at en statsråd får det slik man ønsker. Alle vet at Høie har mulighet til på gripe inn i en prosess. Både helseministre og Stortinget har tradisjon for å gripe inn i saker som har skapt mye støy lokalt. Det kan virke som om Bent Høie legger opp til at det blir fattet beslutning i Helse Midt-Norge som han ikke ser behov for å overprøve.

Demokratiet kjennetegnes av åpenhet før beslutninger fattes.Å drive styring i kulissene er i strid med demokratiske idealer. Men når en har diskutert plassering av sykehus stolpe opp og stolpe ned i årevis, skulle en tro det har vært åpenhet nok

Høies nye plan

Bent Høie er ikke tilhenger av at vi skal ha regionale helseforetak som avgjør slike spørsmål. Han vil nedlegge de regionale helseforetakene, men har beholdt dem inntil videre. Høies kongstanke er en helseplan som skal vedtas av Stortinget. Svakhetene ved å styre gjennom de regionale helseforetakene viser seg i denne saken. Det hadde vært ryddigere om en hadde kjørt en åpen prosess der alle fikk sagt sin mening og at den endelige beslutning ble fattet av Stortinget. Nå kan det stilles spørsmål om hvem som egentlig har bestemt hva. Høie sitter i alle fall med ansvaret i forhold til Stortinget. Her kan det komme et etterspill.

Hvis endelige vedtak nå kommer som perler på en snor, onsdag, torsdag og fredag, kan man oppfatte det som et eksempel på beslutningskraft – eller på at saken i realiteten er avgjort på kammerset. Når det skal fattes en beslutning om en investering på rundt seks milliarder, er det ikke naturlig om statsråden hadde gitt seg mer enn en dag ekstra etter vedtaket i Helse Midt-Norge. Eller så er det ikke nødvendig, for Høie har styrt seg fram til det resultater han vil ha i de lukkede fora.

Nå har de gjennomlevd en prosess som har pågått i over fem år. Den har vært temmelig utmattende, og det ser ikke ut til at man får den oppslutningen om et vedtak som en hadde trengt. De står i fare for å ende opp med sterke beskyldninger om at noe som ikke tåler dagens lys har skjedd i kulissene.