Det er ikke vi, men Russland som bryter folke­retten og ikke respekterer uavhengigheten til Ukraina. Men en situasjon med økt militær tilstedeværelse og flere øvelser på kort varsel, øker faren for ulykker, misforståelser og at situasjonen kan komme ut av kontroll, sa generalsekretær i Nato, Jens Stoltenberg,  under Natos toppmøte i  begynnelsen av desember. Tema­tikken på Nato-møtet var den den samme da revisjons- og rådgivningsselskapet KPMG Norge inviterte til konferanse i Oslo noen dager i forveien.

– Verden er blitt et farligere sted det siste året. For ett år siden hadde verken IS, Ukraina eller Ebola oppmerksomhet, sier utenriksminister Børge Brende.
Geopolitikk er tema under KPMGs årlige topplederkonferanse. Derfor er utenriksministeren en av innlederne. Hvor farlig er egentlig verden? Og hvilke farer er det i så fall som truer?

Kapitalisme som fredsskaper

Den svenske økonomiprofessoren, forfatteren og foredragsholderen Kjell A. Nordström mener kapitalismen og en globalisert handel har en stor fordel: Den skaper fred.
Ikke fordi kapitaliser er så fredelige og snille, men fordi handel og markedstilgang lønner seg. Krig ødelegger lønnsomheten. 

– Multinasjonale selskaper er moderne peacekeepers fordi det lønner seg, sier Nordström. Han var en av hovedinnlederne under revisjons- og rådgivingsselskapet KPMGs topplederkonferanse i Oslo nylig.

Nordström sammenligner kapitalismen med det engelske språket. Alle snakker det, men vi bruker litt forskjellige dialekter.

– Vi er i begynnelsen av den raskeste urbaniseringsperioden i historien. Nylig vippet verdens bosettingsmønster seg over i bymodus, da det viste seg at mer enn 50 prosent av verdens befolkning nå bor i en by. Innen 2040 vil mellom 75 og 80 prosent av klodens mennesker bo i en av de 600 dominerende byområdene i verden, sier Nordström.
Han mener byene vil dominere totalt, og være stedet der all vesentlig utdanning, forskning og finanser finnes. De multinasjonale selskapene vil bli multi-urbane, og ulikheter mellom mennesker vi absorberes av storbyen selv.

– Byene er avhengige av å handle med hverandre, og det tvinger frem økt toleranse. Vi har ikke noe valg. Enten må vi tolerere hverandre eller starte en borgerkrig, mener Kjell A. Nordström.

Økt bekymring

Journalist og forfatter Fareed Zakaira har sitt eget uteriksmagasin på CNN og er fast spaltist i Washington Post. Han har merket at folk over det meste av verden er blitt mer bekymret det siste året, ja bare i løpet av de siste seks månedene, forteller han tilhørerne under KPMG-konferansen.
Blant annet var mellomvalget i USA september sterkt preget av frykt, påpeker han.

– Ingen vet helt hvorfor de er blitt redde. Man snakker vagt om ustabilitet og usikkerhet og peker på IS og Ukraina. Politikerne snakker i store bokstaver og stemningen har endret seg, sier han, og fortsetter: – Men det stedet hvor man ikke ser ut til å bli påvirket av alt dette, er i aksjemarkedet. Hadde markedet vært bekymret for verdensfreden burde jo oljeprisen ha gått rett til himmels, sier Zakaira.

– Markedet er tvert i mot vant med usikkerhet, og tåler godt litt ustabilitet, sier CNN-programlederen, som påpeker at verden er blitt et mye tryggere sted de siste 25 årene. Tre stabiliserende faktorer har preget den geopolitiske stemningen siden 1990, ifølge Zakaira:

• Ingen kald krig: At den kalde krigen tok slutt har skapt en mer stabil verden. I dag er det ikke lenger slik at enhver side i alle små og store konflikter på kloden støttes av en av supermaktene. At supermaktene alltid tok ulik stilling til partene i en konflikt, gjorde at den minste lokale krangel kunne føre til global krise.
• Økonomien er blitt global: De aller fleste land er i dag en del av den samme globale handelen, med noenlunde den samme økonomiske modellen i bunn. Det binder verden tettere sammen, og gjør krig og konflikt vanskeligere.
• Teknologisk utvikling: IKT knytter verden sammen, samtidig som teknologi har gjort industrien og vareproduksjonen global. I dag produseres gjerne ulike deler av en vare i flere land. Det gjør krig og konflikt vanskeligere. Det lønner seg å holde fred, slik at produksjonen kan gå sin gang.

– Antall land som har økt BNP med mer enn tre prosent er tredoblet de siste årene. 85 land økte BNP med mer enn tre prosent i fjor, forteller Fareed Zakaira, som også peker på Kina og Indias betydning i denne utviklingen.

– Mange land har opplevd sterk vekst, men Kina og India har likevel en enorm betydning. Husk at uansett hvor lite et tall er i utgangspunktet så blir det enormt hvis du ganger det med 2,4 milliarder mennesker, sier Zakaira.

CNN-nestoren ser imidlertid også noen trusler mot den globale stabiliteten:

• Stormaktkonflikter: Ukrainakrisen og den påfølgende konflikten mellom Russland og Vesten er mye mer farlig for den politiske stabiliteten i verden enn IS, mener Zakaira. Han er også redd for at Kina skal trekkes inn i en større internasjonal konflikt med vestlige land. Dersom Russland og Kina allierer seg politisk mot Vesten, kan situasjonen bli farlig, mener han.
• At verdens økonomiske lokomotiv bremser opp: Dersom økonomiske problemer fører til proteksjonisme og mindre frihandel, er det fare på ferde, mener Fareed Zakaira. I USA har man lenge sett at enkelte demokrater har proteksjonistiske tilbøyeligheter. Under mellomvalget nylig, uttalte også en rekke republikanere seg mortfrihandel, hevder han. I Europa viser proteksjonismen seg som innvandringsmotstand. Europa aldres raskt. Likevel vil man stenge grensene, påpeker CNN-journalisten. Dessuten er det tegn på at veksten i Kina bremser opp. En økonomisk krasjlanding i Kina, kan virke inn på den geopolitsike stabilitenen.
• Teknologien nasjonaliseres: Transporttjenesten Über stenges ute fra Tyskland og flere land legger begrensninger på internettbruken. Nasjonalisering av teknologi og hindringer for teknologisk utbredelse er en farlig vei å gå, ifølge Zakairi.

– Men det er kanskje på det individuelle plan at den største faren ligger. I alle fall i Vesten, mener han.

– Selv om økonomien går bedre og teknologien løser stadig nye oppgaver, opplever ikke den jevne europeer og amerikaner at ting har blitt så veldig mye bedre etter finanskrisen. Antall nye jobber øker ikke i takt med veksten i økonomien. For å si det med et aktuelt bilde: 600 førerløse Google-biler betyr svært lite for hvermannsen.

– Hvis man ikke får med seg «folk flest» i den vestlige verden, kan vi få trøbbel.
Det er litt rart. Vi i Vesten har i årevis villet globalisere verden. Men vi har på en måte glemt å globalisere oss selv, sier Fareed Zakairi.

Danske med russer.frykt

Også vår egen utenriksminister, Børge Brende er bekymret for utviklingen etter det siste året, men samtidig påpeker også han at man «ikke går til krig mot sine handelspartnere». Brende vil ikke svartmale situasjonen.

– Den globale handelen er åttedoblet siden 1970-tallet. Det betyr at vi et åtte ganger mer avhengige av internasjonalt samarbeid, sier Brende. Han viser til at 40 prosent av verdens befolkning levde i ekstrem fattigdom i 1990, mens 20 prosent anses som «ekstremt fattige» i dag. Denne nedgangen skjer til tross for at vi er blitt 1,2 milliarder flere i verden i samme periode.

– Jeg tror og håper at internasjonal handel og samarbeid vil hindre at det bryter ut en ny kald krig, sier Børge Brende.

Tidligere Nato-sjef og dansk statsminister gjennom store deler av 2000-tallet, Anders Fogh ­Rasmussen er imidlertid en smule mer pessimistisk. Han er krystallklar på at Ukraina-krisen vil preget forholdet mellom Vesten og Russland i årevis fremover.

– Dette konfliktscenarioet ser ut til å kunne vedvare i minst 10 år, tror jeg. Putin vil bli gjenvalgt i 2016. Han kontrollerer media og hans image som nasjonal helt bare øker. For Putin lønner det seg å fortsette å være en «sterk mann». Gir han etter for vestlig press, viser han svakhet overfor folket, og det vil han unngå, sier Fogh Rasmussen til KPMG-folket.
Gamlesjefen i Nato mener at russerne i stor grad følte seg ydmyket da landet mistet sin «supermakt-status» etter Sovjet-Unionens sammenbrudd.

– Vestlige sanksjoner viser paradoksalt nok at Russland har eksterne fiender, noe som forener russere flest, sier Rasmussen.
For å komme ut av denne klemma bør Europa reduserte sin energiavhengighet av Russland, mener han.

– Energi er russernes viktigste strategiske våpen. En firedel av all gassen og en tredel av all oljen som brukes i Europa, kommer fra Russland. Seks EU-land får all sin gass fra russerne, ramser han opp i dansk superfart. Rasmussen viser til at det er inngått en avtale som sikrer Europa russisk gass gjennom vinteren, men at EU måtte garantere for Ukrainas gass-betaling før russerne skrev under.
Europa må finne andre løsninger på sikt, mener han. Man må bygge rør utenom Russland, man må bruke mer norsk gass og importere mer flytende gass (LNG). Dessuten må Europa fortsette sin satsing på selv å produsere energi, fornybar først og fremst.

– Polske Donald Tusk, den nye EU-presidenten, har ofte snakket om behovet for at EU bør utvikle seg til en energiunion. Men Europa har vanskeligheter med å enes om en felles energipolitikk og med å utnytte hverandres ­potensial optimal, sier Anders Fogh Rasmussen.

– Må bygge nye land fra grunnen av

CNNs Fareed Zakaira gir Europa mye av skylden for at Midtøsten har en helt spesiell rolle som geopolitisk urosenter i verden i dag.

– I dag er Midtøsten verdens geopolitiske hot-spot, med arabisk vår, Syria, Irak og IS. Men før den arabiske våren startet i 2011 hadde vi hatt nærmere 40 år med forholdsvis stabile forhold i regionen, mener han. Med unntak av den pågående konflikten mellom Israel og palestinerne, har brutale diktaturstater sørget for stabilitet i Midtøsten.

– Dette var stater som viste liten nåde mot opposisjon, og særlig gikk de hardt frem mot religiøse grupper.

Dermed ble moskeene et samlingssted for opposisjonen i disse landene.

– Et annet trekk ved disse diktatorene er at de ikke var «hjemmebaserte». De var gjerne utvalgt og «satt inn» av en europeisk stormakt. Franskmennene valgte seg ut alawittene og Assad-klanen i Syria. Samme type «utvelgelse» gjorde britene i Egypt, forklarer Zakaira.

De ulike regimene hadde i tillegg alle støtte av en supermakt. Dermed skulle det mye til for å styrte dem, og resultatet var noenlunde politisk stabilitet i regionen. Men etter den kalde krigen, mistet disse regimene sin tydelige supermaktstøtte. Dermed fikk den islamske opposisjonen økt spillerom. I tillegg hadde den teknologiske utviklingen ført med seg en satellitt-revolusjon på tv-fronten. Nye tv-kanaler, som CNN og ikke minst Aj Jazeera, ga innbyggerne i disse landene en alternativ fortelling.

Samtidig økte de demografiske og økonomiske spenningene i mange land, noe som til slutt kulminerte i Den arabiske våren.

– De gamle regimene var dømt til å mislykkes. Men et stort problem er at det ikke finnes et sivilsamfunn eller en forvaltningsmessig infrastruktur bak disse diktaturene. De hadde ingen nasjonal identitet, kun sekteriske områder der den enkelte bare identifiserer seg med sin egen klan. Både i Irak, Syria og Libya er dette en av de største utfordringene i dag, sier Fareed Zakaira. Han sammenligner situasjonen med Øst-Europa etter Sovjet-Unionens kollaps:

– I Øst-Europa hadde man en statlig infrastruktur på plass og man kunne men gå tilbake til sin gamle kultur og identitet. I Midtøsten må man bygge opp samfunnet helt fra grunnen av. Det vil ta tid.

– Norsk næringsliv må følge med

Geopolitiske konflikter har direkte betydning for betydelige deler av norsk næringsliv.

Administrerende direktør Stein-Ragnar Noreng i KPMG Norge var vertskap for konferansen om geopolitikk og business som samlet 400 næringslivsledere i Oslo i november. Han mener det er viktig at norsk næringsliv er oppdatert og opptatt på det geopolitiske klimaet.

– Geopolitiske konflikter har direkte betydning for betydelige deler av norsk næringsliv. Oljeprisen er det historisk sett det tydeligste eksempelet, men i dagens globaliserte økonomi påvirkes også andre forhold, slik konflikten i Ukraina har vist. Jo mer ledere og ledergrupper i norske bedrifter vet om geopolitiske forhold, jo større muligheter har de til å ta høyde for kriser – selv før de inntreffer, sier Noreng.

– Hvorfor faller ikke aksjemarkedet i takt med økt geopolitisk uro?

– Aksjemarkedet har sin egen logikk, og geopolitisk uro kan på kort sikt slå direkte inn i aksjekursene – som i Russland gjennom Ukraina-konflikten i år. På lang sikt står aksjemarkedene seg derimot godt gjennom slik uro, både fordi mange investorer er flinke til å bedømme hvilke problemer konfliktene skaper for deres investeringer, og fordi de har tiltro til at virksomhetene finner løsninger som reduserer skadevirkningene. Dette fordrer imidlertid at både investorer og ledelsen i slike virksomheter er oppdatert og bevisst på mulige negative konsekvenser av slike kriser, mener KPMG-sjefen.

Han er imidlertid klar på at Ukraina-krisen har konsekvenser for norske bedrifter.

– Sanksjonene fra EU og Norge påvirker allerede mange norske bedrifter direkte. Dette blir verre jo lengre konflikten varer, og den kan bli langvarig. Konflikten rammer Norge også indirekte, gjennom våre største handelspartnere i EU. Europa var bare så vidt oppe i knestående etter finanskrisen. Nå er den økonomiske veksten lav til og med i Tyskland, og sterkt avtagende. I andre EU-land er veksten negativ. Dette vil påvirke norske virksomheter som eksporterer til disse landene, sier Stein-Ragnar Noreng.