Oljefondets fremtid i spill

Statens pensjonsfond utland (SPU) kan bli mer klimavennlig og investere mer i veier, broer og miljøvennlig infrastruktur.

Finansdepartementet kunngjorde denne uken at Strategirådet skal utrede om Statens pensjonsfond utland bør investere i infrastruktur.

Infrastruktur er ansett som en svært lovende aktivaklasse internasjonalt. Konsulentselskapet McKinsey anslo i 2013 at bare for å holde tritt med veksten i global økonomisk vekst ville det bli nødvendig med 57 billioner dollar – eller svimlende 400.000 milliarder kroner – i investeringer frem til 2030. Dette er 60 prosent mer enn de totale investeringene i verden de siste 18 år.

– Ved å utvikle investeringsstrategien for fondet videre slik at vi sprer investeringene best mulig, bidrar vi til fortsatt god og langsiktig forvaltning av fondet, sier finansminister Siv Jensen. 

Temaet vil bli omtalt i Stortingsmeldingen om fondet våren 2015. Det tas sikte på at anbefalingene fra utredningen kan behandles i Stortinget våren 2016.

Dersom det åpnes opp for investeringer i ­unotert infrastruktur på mer generelt grunnlag vil det også gjøre investeringer i fornybar energi og framvoksende markeder tilgjengelige for ­Norges Bank.

En verdens største investeringsselskaper, KKR, er aktive investorer i infrastruktur. Blant annet er produsenter fornybar kraft en stor andel i porteføljen.

Miljøorganisasjonen Zero ønsker regjeringens initiativ velkommen.

– Vi er svært glade for at regjeringen nå tar grep for å gi oljefondet en reell mulighet til å utnytte sin størrelse og investere i løsninger snarere enn problemet. Endelig legges den første stein for at SPU kan utnytte sin størrelse og posisjonere seg mot den veksten vi ser inter­nasjonalt, sier leder Marius Holm i Zero til Teknisk Ukeblad.

Kritisk til risikoen

Professor i finans ved NHH, Karin S. Thorburn, påpeker at vi fortsatt ikke vet hvilke typer infrastrukturinvesteringer SPU ønsker å gå inn i, men gitt at det er snakk om broer, demninger og andre store prosjekter, gjerne i den tredje verden, mener hun dette er problematisk.

– Slike prosjekter er ofte svært illikvide, sier hun.

At en investering er illikvid innebærer at den kan være vanskelig å selge når man finner det hensiktsmessig.

– Av prinsipp synes jeg pensjonsfond bør holde seg til så likvide investeringer som mulig, sier Thorburn.

Et annet problem ifølge professoren er at infrastrukturprosjekter er heftet med måleutfordringer.

– Det er ofte vanskelig å få skikkelig innsyn i denne typen invsteringstrategi. Man kan risikere å bli sittende igjen uten å vite hva man faktisk har tjent på investeringen, sier hun.

Det står i så fall i sterk kontrast til Ekspertutvalgets anbefaling om mer åpenhet som kom denne uken. Utvalget tok for seg kull- og petroleumsselskapene i porteføljen og konkluderte med at:

• Investeringer i kullselskaper fortsatt skal være mulig
• Oljefondet bør innføre et eget klimakriterium: All aktivitet som er skadelig for klimaet tas inn i reglene for å kunne sette selskaper under observasjon og mulig utelukkelse fra fondet.

Utvalget mener det er oljefondets eget etikkråd som bør utforme disse reglene. Leder i Etikkrådet, Ola Mestad, sier til Dagens Næringsliv at det har vært en svakhet ved dagens regelverk at det ikke adresserer klimaspørsmålet. Uten mandat til å se på selskapers klimahensyn kunne ikke Etikkrådet anbefale utestengelse av for eksempel oljesandprodusenter da disse var under rådets lupe. Med en slik klimaregel kan det nå bli aktuelt.

Utvalgets forslag var likevel ikke nok til å overtale Stortinget. Et flertall vil fortsatt at Oljefondet skal slutte å investere i kull. Ap, V og KrF ønsker å ta opp problemstillingen i forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen om Oljefondet til våren.